|
Barolo 97/98 15.02.09 Barbaresco Riserva 97 Ovello Produttori Klar, rubinrød, lett bruning. Lett sursøt stil med syrlige hagebær, ganske moden. Elegant og frisk, ikke veldig kompleks, tanninene er godt integrert nå. Noe enkel. Barbaresco Riserva 97 Paje Produttori Noe mørkere denne, med duft noe mer mot bjørnebær og anis, rikere munnfølelse med mere markante tanniner, trenger noe mer tid. Fin duft, men ørlite sviskete frukt. Barbaresco Riserva 97 Asili Produttori Mer anis her og og søtlige bær, floral med fin friskhet. Drikker godt nå, fin munnfølelse. Barolo Bussia Riserva 97 Fenocchio Mer merkbar eik og litt tyngre på handa. Mye tanniner og snev av fjøs, trenger kanskje litt mer tid men er usikker på om dette blir mye bedre. Litt rustikk stil. R Voerzio Barolo Brunate 97 Rik duft med nesten noe garrigue-aktig (sør fransk kratt). Veldig mørk, blekkaktig med godt integrert eikebruk, for ung selvsagt og kanskje vinen får den elegansen den trenger med årene. Men utsøkt balanse og lengde, så det lover bra, selv om uttrekket virker ganske ekstremt. R Voerzio Barolo Serra 97 Litt mer medisinal og sursøt i stilen. Tett og kompakt i munnen men kanskje uten Brunates utsøkte balanse. Eikepreget mer tydelig med luft. R Voerzio Barolo Cerequio 97 Framstår som noe mer moden enn de to første, og med litt mindre stofflighet og uttrekk enn de to første. Matvennlig og godt balansert, ganske medisinal på duften. Ikke så voldom i stilen som de to første. Mye smørmalt på en slant etter 90 min i glasset. Imponerende viner men jeg er litt usikker på eikebruken…men så er jo spørsmålet hvor lenge man skal vente? Barbaresco Serraboella 98, Cigliutti Litt for hard på eikebruken. Fin tekstur i munnen, fin og frisk balanse med myke tanniner og fin lengde, men eika slår for mye igjennom etter min smak. Barbaresco Vigneto Galina 98, Parocco Ren og elegant nese i kjølig stil, snev av mint i frukten. Fin vin som drikker bra nå, Barbaresco Asij 98,Ceretto No eik og smørmalt som blåser noe av med luft. Litt nøytral og kjedelig vin med tendenser til noe tørre tanniner på finish, viner fremstår som ung men jeg føler meg usikker på om den skal noen steder….. Ghemme Collis Breclamae 1998 Cantalupo Fin, floral Nebbioloduft, med fokusert, velbalansert munnfølelse og snev av tjære. Begynner å drikke godt, men har tiden foran seg. Deilig og lovende, og lang mindre hard og utilnærmelig enn for 3 år siden. Barolo Bussia Dardi le Rose 98 Colla Rik munnfølelse, godt grep men likevel myk og burgunderktig i munnen, sexy struktur. Moden på duft, relativt kompleks. Mye bunnfall. Flott vin. Barolo Conca Marcenasco 98, Ratti Nydelig nese med blomster og bringebær. Litt mer sursøt og endimensjonal enn den foregående, men flott i munnen og en utmerket vin. Barolo 98, Corsini Mørke bær med tjære og tett og fin i smaken. Fine tanniner og drikker godt. Friske syrer og svarte plommer og mørke kirsebær i finish, litt tettere i frukten enn de tre foregående vinene. Flott vin igjen. Barolo Buon Padre 98, Viberti Klassisk lys farge og snev av tjære på nesen. Litt varm i stilen, tett, fast grep i munnen. Litt tørr i finish og i overkant hard på fatene. Barolo 98, Einaudi Mer uttrekk her, sursøt stil med mere tanniner og snev av sødmefull frukt. Denn flighten (denne + de to foregående) er noe mindre fokusert og rettlinjet enn de tre vinene før det. Moderne laget vin og jeg er bare tålelig begeistret. Barolo Riserva Vigna Rionda 98, Massolino Noe tørrhet og et snev av søtlig frukt, men enda ung og lovende. Delikat vin med fine tanniner og deilige kirsebær men hvor det var delte meninger om hva som ville skje med eika. Veldig mørk frukt. Barolo Carobric 1998 P Scavino Merkelig og atypisk flaske, konklusjonen var at den var ødelagt, med ufokusert frukt og matt farge. Framtrer varmeskadet (kjøpt på polet). |
Piemonte 97/98 15.02.09 - av Odd RydlandBarolo 01 28.10.07
Av Odd Rydland
Korte notater fra denne smakingen. Noen av vinene var, ikke uventet, litt utilgjengelige, så dette må sees på som en statusrapport underveis mot hva de skal bli med 4- 15 år til. Likevel var de færreste vinene helt nedstengt, det virker på meg som om man gradvis begynner å finne ut av ting (dvs balanse i vinmakingen) i Piemonte.
Siden jeg satt på arrangørsiden ble også vinvurdering og notatskriving tidvis litt forstyrret. Merket meg at det er mye alkohol i disse vinene – 14- 14.5 % synes å være normen. I overkant for enkelte av de skulle det vise seg.
Barolo Vigna La Volta 2001 Tenuta la Volta (Cabutto) Barolo
Mye lakris på nesen, godt tannintrøkk her men den mangler litt i midtsmaken og er lett alkoholisk, fremstår som litt ubalansert.
Barolo Conca Marcenasco 2001 R Ratti, La Morra
Gir lite på nesen, ganske lys i stilen. Mindre tannisk enn foregående vin og rimelig tilgjengelig. Som alltid en tilgjengelig stil fra Ratti men uten å ty til for mye sødme og eik.
Barolo Ris de Fondatore Sarmassa 2001 Cabutto, Barolo
Mørkest i denne innledende flighten på tre,og mye trøkk i denne vinene. Mye frukt i en lett ekstrahert og moderne stil. Litt varm i stilen, men fin strukturi vinen, og denne takler alkoholen bedre enn standardvinen fra Cabutto.
Barolo Cannubi 2001, Marchese de Barolo, Barolo
Rubinfarget rød og relativt moderne stil. Søte kirsebær og snev av vanilje på nesen. Noe varm frukt men fin balanse mot eikebruken, fine kirsebær og bringebær på finish. Litt enkel vin men den drikker bra nå!
Barolo Nei Cannubi 2001 Einaudi, Barolo
Fin nese med sopp, røde bær og lakris. Fine syrer og snev av lær og lakris også i finish, med ganske tøffe tanniner og syrer i finish. Kankje litt i overkant med sikte på fremtidig balanse?
Barolo San Lorenzo Ravenna 2001 Rinaldi, Barolo
Den beste nesen så langt, med klassiske aromaer av kirsebær, tjærebredd tre og rosevann. Velbalasert og lang finish med fine røde bær. Kommer veldig i glasset, elegant kompleks og ren. Søt og fin frukt over en stram struktur. Flott.
Barolo Bricco Boschis 2001 Cavalotto, Castiglione Faletto
Har drukket flere flasker av denne, og den synes å variere litt i kvalitet mellom de to batchene (tror jeg) som polet fikk inn. Relativt parfymert og floral stil, ganske tilgjengelig. Frisk og syrlig i munnen med god balanse. Rik og søt frukt, godt bitt i finish men balansen holder. Fin vin som drikker bra.
Barolo Villero 2001 Fenocchio, Castiglione Faletto
Mere maskulin enn foregående med mere uttalt lakris/tjære. Ørlite lett i ettersmaken, men bra balanse. Veldig interessant nese, men kunne med fordel vært litt mer konsentrert i finish.
Barolo Serralunga 2001 Giovanni Rosso, Serralunga
Bjørnebær med snev av søt vanilje på nesen. Ganske drikkevennlig og tilgjengelig (og dette er tross alt Serralunga....). Veldig bærpreget smak også og brukbar lengde men kanskje litt “løs i fisken”.
Barolo 2001 Massolino, Serralunga
Sursøt, litt jordlig nese med markert tjære. God frukt, men synes å mangle litt bitt i finish. God bærfrukt og snev av anis i smaken, også noe merkbar eik. Men også litt volatil og ikke helt ren, husker ikke denne slik fra tidligere prøver. Lett kontroversiell flaske. Fin lengde.
Barolo Prapo 2001 Schiavenza, Serralunga
Snev av sjokolade og tjære her. Mørk vin og dyp og en anelse mineralsk også på nesen. Snev av anis, ganske kompleks og tannisk. Mye struktur her, men den flotte frukten gjør den likevel godt drikkbar. Fin vin.
Barolo Lazzarito 2001 Fontanafredda Serralunga
Veldig mørk vin med uttalte kirsebær og deilig, lett sødmefyllt frukt. Moderne stil men balansen holder fint. Kirsebær, bjørnebær også på smak og fine syrer i finish. Litt veik i strukturen kanskje, men fin eleganse. Litt enkel og endimensjonal kanskje, men veldig forførende.
Barolo San Giovanni 2001 Alessandria, Monforte
Fine nese med snev av noe mineralsk, bjørnebær og tjære. Tett og fin på smaken med fin syresnert i finish og svarte bær. Kanskje ørlite varm og alkoholisk i stilen og litt plump i finish, men fin lengde.
Barolo Cascina Francia 2001 G Conterno, Monforte
Lekker og elegant nese med overvekt av bringebær og jordbær, lysere i farge også. Svært friskt og sursøtt grep på munnhulen. Snev av toffee, og en elegant og lang finish som preges av en flott balanse og lekker bærfrukt. Drikker godt til tross for det åpenbare potensialet. Sexy.
Moden Nebbiolo 15.10.06
Av Odd Rydland
Barolo Collina Rionda 93, B Giacosa
Lysest i fargen av de 3 første flaskene, en anelse brun. Litt soppaktig med de vanlige lakris/tjære undertonene, ganske moden frukt, lett floral med våt jord. Fine syrer og relativt modne tanniner, bra lengde og lett læraktige toner i ettersmaken. Ok balanse og åpenbart ganske nær toppen.
Barolo Brunate 89, R Voerzio
Ganske tett rødfarge med innslag av noe mahogni. Dyp nese, mye frukt.. Særdeles ungdommelig smak med markert lakris og blomster, bringebær og monumentale tanniner. Veldig konsentrasjon og god lengde, trenger 10 år og jeg håper tanninene smelter inn.
Barolo Brunate 90, Bricco Rocche
Tett farge med innslag av brunt. Ganske varm nese med lær/tjære og jordbær, ganske delikat. Men lett i munnen, litt lite stuffing og noe skuffede i finish. Litt tørket, sviskeaktig frukt, blir nok heller ikke særlig bedre enn dette.
Barolo Bussia 89, A Conterno
Vakker duft, søte røde hagebær med innslag av vanilje og mineraler. Tett, mursteinsrød farge. Monumentale tanniner, innslag av heggebær med litt jordbær på finish. Primær, stram og velstrukturert med godt integrerte tanniner tross alt. Men likevel; denne trenger også tid. Flott vin, strålende om tanninene integreres med litt mer tid.
Barolo Faletto de Serralunga 88, Giacosa
Lys farge, rustne padder og sopp på nesen, men også innslag av tørket kjøtt. God balanse og modne tanniner men ikke all verden.
Barolo Mentin Ginestra 85, Dom Clerico
På topp. Klar rødfarge med bare en anelse bruning. Jordlig og primær enda med en anelse tjære og lakris. Modne tanniner, herlig frukt og deilig balanse, bringebærsyrlig med innslag av rustne padder, fremragende balanse. En anelse smørmalt trekker litt ned, ellers flott.
Barbaresco 85, Contratto
Ren farge med lett bruning. Gode og modne tanniner, men mangler litt frukt, ganske åpenbart når den etterfølger Clericos vin fra samme årgang. Mer markante innslag av søtlig anis og lakrissnop. Noe kantete tanniner også og litt knapp i finish, ikke helt velbalansert dette.
Barolo 85, Monchiero
Snev av sopp, lys og lett brunet farge. Tørket frukt og anis på nesen, tydelig krydret karakter også. Tydelig modne tanniner som er pent smeltet inn i vinen, god lengde og deilig balanse, snev av lakris på finish. Svært bra vin.
Barbaresco Montefico 78, Produttori
Flott rød farge. Masser av primærfrukt, røde bær, både jordbær og bringebær. Mineraler og anis, fremragende syrlighet. Flott og transparent frukt med kirsebær og fruktsteiner på finish. Fremragende.
Barolo Marcenasco 78, Ratti
Lett rødfarge, ren og transparent. Intens fruktighet på nesen, søt og forførende. Flotte syrer, frisk og fin avslutning med god lengde. Lettere og mindre intens enn Monteficoen, men en svært bra vin.
Barolo Monfortino 74, G Conterno
Intense rød, med en intens, jordbærdominert nese. Primær, transparent frukt. Bringebær med ett snev av trøfler i munnen. Forbløffende velbalansert lengde med sursøte kirsebær og en anelse syrlige, grønne epler. Fremragende.
Barolo 71, Fratelli Barale
Dårlig kork. God farge men støvete nese, med innslag av voks. Noe jordbær og fine syrer, men dette er nok en ødelagt flaske.
Barbaresco 67, Gaja
Lys og gjennomsiktig rød. Bringebær, svisker og snev av noe rabarbraaktig på nesen. Ikke mye tanniner igjen her, men fortsatt syrlig og frisk, lett på smak, elegant med et delikat sursøtt element på finish. Ingen Montefico, men fortsatt god.
Barolo 64, Pio Cesare
Utrolig lys, selv til gammel Nebbiolo å være. Fiken og et snev av karamell på nesen. Har smakt flasker av denne med mer frukt igjen, men fortsatt litt søt frukt igjen. Noe treete og alkoholisk på finish.
Barolo 64, Serafina
Dårlig kork, men likevel mørk, mahognipreget og rik farge med god tetthet. Tydelig kaffepreg på nesen. Syrlig og frisk i munnen, med innslag av våt skogbunn. God lengde, litt snev av jord og tørkete tropiske frukter på finish, fin frukt. Ønsker meg mindre kaffe på nesen dog.
Barolo 58, Fontanafredda
Lett og brunlig farge, dog mørkere enn Pio Cesare. Jeg har hatt fruktigere flasker av denne. Trøfler på nesen, snev av fiken, men også et snev av tørket kjøtt, men dog ikke sterkt skjemmende. Men ingen av de to 58 Fontanafreddaene jeg har smakt kunne måle seg med en fremragende Fontanafredda 1943 jeg drakk i Piemonte i 2005.
Av Olav Røneid Hansen
Ghemme 1998, Antichi Vigneti di Cantalupo
Medium rød / lys farge. Ren men behersket duft av røde kirsebær, rips og blomster og med tjære i bakgrunnen. Meget slank, syrlig smak med en særlig god velbalansert smakskurve. Mininmalisme på sitt aller beste i en burgunder lignende stil. Flott matvin til lette viltretter og fårekjøtt med skysaus.
Ghemme Collis Carellae 1996, Antichi Vigneti di Cantalupo
Fargen er noe dypere, men definitivt på den fargesvake siden. Duften har mer innslag av stall og mørkere bær enn foregående vin. I forhold til den enkle Ghemmevinen er denne en tanke tung og uelegant, men med god duft og smak mot lær og noe røkaktig i tillegg til de nevnte animalske elementer. Litt ”off” i forhold til tidligere flasker, jeg tror vi var uheldig med denne for den har vært svært bra ved tidligere anledninger. Dette er, som andre Nebbioloviner, vin til okse og viltretter. Kraften i vinen avgjør hvor kraftig mat de passer til.
Roero Superiore 1998, Malvira
Mye mørkere farge. Duften går mot sorte kirsebær, noe eksotisk tre og tjære, men egentlig først og fremst en fruktig duft og smak. Helt annen stil enn de foregående, mer rett opp i ansiktet på deg med en fruktig stil og direkte appell. Men den mangler det raffinerte som de foregående vinene hadde.
Nebbiolo d’Alba Bric do Nota 1996, Scarpa
Medium / lys rød. Duften er stram og trang med preg av røde kirsebær og litt grønne urter og tjære. Smaken er stram, tørr, syrlig og mager med et lett brent preg. Finishen er stram og ganske lang. Litt vel mager for de fleste.
Langhe Nebbiolo Conteisa 1996, Gaja
Fargen er helt ”normal”. Mørk rød mot dyprød. Fin fransk eik slår mot deg, frukten er mørkere og mer moden enn forventet av Nebbiolo (har et lite innslag av Barbera). Men først og fremst preget av mannen bak og hans måte å lage vin på. Vellaget og moderne på duft mens eiken er altfor fremtredende i smaken, konsentrasjonen i vinen er bare ikke stor nok til å utligne eiken, så spesielt siste del av smakskurven blir tørr og eikepreget. Dessuten er vinen lite anvendelig i matsammenheng. For søt og for tørr på samme tid og definitivt for dyr.
Barolo Buon Padre 1998, Viberti
Medium rød. Dyp duft med mørke bær noe søtlig frukt i bakgrunnen og litt tjære. Smaksanslaget er fruktig, men balansert, som blir nøkkelord for hele vinens smakskurve som ender i en fast harmonisk finish. God vin.
Barolo Bussia 1998, Poderi Colla, Dardi Le Rose
Medium rød. Duften og smaken er strammere. Mer mot røde bær, tjære og lær. Innslag av fløtekarameller fra eiken og mangler litt spenst i smaken. Det hele ender i en litt tafatt, nesten slapp finish med litt mye sødme. Dette var ikke helt vellykket synes jeg.
Barolo 1998, Luigi Einaudi
Fargen er også her medium rød. Duften er strammere, mindre frukt, mer brent i karakteren. Pepper, mørke kirsebær og lær. Kan være en dårlig flaske? Virker ikke helt representativ. Feller ingen dom på dette grunnlaget.
Aldo Conterno Bussia Soprana 1998
Farge medium / mørk rød. Flott dyp duft med mørke kirsebær, lær, søtlig krydder og eksotisk tre. Smaken er flott, men ikke veldig intens. En pent konstruert vin, men ikke så bra som ventet.
Aldo Conterno, Barolo Cicala 1998
Duften er en tanke søtere enn foregående vin, ikke så kompleks mer brent karakter. Smaken er fastere, bedre avstemt og har større lengde, men jeg er ikke helt der oppe!
Aldo Conterno Colonello 1998
Her setter fløtekaramellene sitt stempel på det hele, å si at det harmoniserer duft og smaksbildet er langt unna det jeg føler. Fremmedelement er et ord som faller fort og greit på plass. En stor skuffelse hele veien. Han har gitt meg mange gode og ekte Barolo-opplevelser, men ikke denne gangen dessverre.
Giacomo Conterno cascina Francia 1998
Fargen er litt blek i rødfargen. Duften er det ingenting blekt med! Dyp intens duft av lær, søtlig krydder, båt med tjærebredd tauverk og en smak som er ”jenseits von gut und bøse”. Rik og stram på samme tid, og en intensitet som er i skarp kontrast til den bleke fargen. Konsentrasjon og lengde i smaken er i en egen klasse. Denne er bare dønn overbevisende, og det panegyriske virker simpelthen helt naturlig! Stor vin!
Barolo Le Rocche de Serralunga 1998, Bruno Giacosa
Fargen og duften er mørkere enn foregående vin, men kvaliteten er like uomtvistelig. Lukter av lær, mørke kirsebær, røkt kjøtt og tjære. Ser jeg bort fra personlige preferanser er denn epå samme nivå kvalitetsmessig som foregående vin, og i samme grad i stand til å lage sine egne kvalitetskriterier. Vin på dette nivået må vurderes som særegne opplevelser, ikke som typisk god vin fra et bestemt vinområde. Dette er bare noe helt annet enn vanlig Barolo.
Barolo Parussi 1997, Conterno Fantino
Tilbake i den virkelige verden av gode vellagede viner. Typisk, og enhver vinaftens høydepunkt om drømmevinene holder seg borte. Alt er flott og vel og bra om du legger normale mål på barolovin.
Barolo Cannubi 1997, Marchesi di Barolo
Mørk farge til Barolo. Duften er fruktig med noe eik. Kirsebær, lær og tjære. En åpenbar vin uten store hemmeligheter. Vellaget, moderne og lett å like, uten den store kompleksiteten. Søtere i frukten, mer eikepreget enn forrige vin, men flott laget og et godt kjøp om du liker denne stilen.
Barolo cerequio 1996, Roberto Voerzio
Mørk farge og mørk fruktig duft med kirsebær, lær, tjære og noe nøtteaktig. Sopp, trøfler og noe floralt i bakgrunnen. Tett fruktig stram smak med en moderne fast balanse som jeg hadde sans for. Modernitet på et forståelig og vellykket spor!
Barolo Ca’ Mia 1995, Brovia
Medium farge. Duft med kirsebær tjære / lær og kryddertoner, innslag av syltede rødbeter og sopp. Løsere smak, men flott og tørr finish.
Barolo Lazzarito 1995, Vietti
Medium rød. Kirsebær, lær og tjærebredd tauverk i duften. Smaken er bra, men virker litt ekstrahert med litt mye fasthet og bitter finish. I en Voerzio-aktig stil, men får det liksom ikke helt i balanse!
Barolo Faletto de Serralunga 1993, Bruno Giacosa
Fargen er lys og duften er litt kuriøs i mineralsk retning. Smaken er strammere og tørrere enn det jeg vil si er halt kledelig, men meningene delte seg litt på denne vinen. Dette ble litt for spesielt for meg. Godt laget for de spesielt interesserte!
Barolo Cannubi 1990, Paolo Scavino
Medium brunrød. Duft av lær, sopp, tjære og lakris. Ikke spesielt kraftig duft. Smaken er mot det søte - det er årgangen - og i lær, sopp, tjære retning. Helt moden og drikkbar. Årgangen har lav syre som nok vil legge denne vinen i graven i løpet av et par år!
Barolo Brunate 1990, Bricco Rocche Ceretto
Moden rødbrun farge. Helt moden spennende duft med mineraler, trøfler og noe rødbetaktig. Fast men fruktig smak, litt tam i avslutningen, men fint strukturert. På siste verset.
Barolo 1989, Barolo Mascarello
Brunrød farge. Stor duft av sopp, trøfler, lakris, tjære og velhengt kjøtt. Smaken har stor sødme og enorm intensitet langs hele smakskurven. Hver gang denne har vært smakt har den vært helt overbevisende. Stor vin!
De tre tradisjonalistene Giacosa, Giacomo Conterno og Bartolo Mascarello tok seieren i denne smakingen ned modernisten Voerzio som en lovende ”runner up”.
Av Odd Rydland
Se bilder fra smakingen her.
Dette var siste smaking i klubbens Piedmonte-trilogi. De tidligere smakingene er beskrevet i notater fra Barbera og Barbaresco-smakinger, og endelig har det blitt tid til å skrive litt om Barolo
Nebbiolo er en finurlig og vanskelig drue. Jeg har heller ikke alt for mange anledninger til å smake på Barolo, selv om viner som feks Voerzio Brunate 88, Giacosa San Stefano 90, Mascarello Monprivato 90 og 91, Giacosa 67 og andre har blitt meg servert i klubbsammenheng eller i vinlag med gode venner. Jeg finner mange fellestrekk mellom Burgund og Barolo, både en krevende (for vindyrkeren) og ganske stedegen drue, terroirforskjeller og vingårdsinndeling, mange små produsenter med vekt på gamle håndverkstradisjoner osv. Burgund er kjent for å være vanskelig å trenge inn i, men Barolo fremstår for meg som mye vanskeligere.
Av de forhold som gjør at jeg finner Barolo vanskelig, er:
- Ganske vidt spektrum av vinstiler mellom kommunene innenfor DOCG-en, og ofte ganske vanskelig å lokalisere vinens opphavssted ut fra etiketten.
- Manglende formell vingårdsklassifisering som feks i Burgund.
- Bredt spekter av vinstiler fra modernister, tradisjonalister og alle de som befinner seg midt i mellom. Det finnes tradisjonalister og modernister i Burgund også, men jeg finner ikke skillelinjene så markante der. Kanskje fordi den moderne Barolovin er et relativt ungt fenomen i forhold til tradisjonene i Burgund.
- Nebbiolo er en enda særere drue enn Pinot Noir, med tidlig bruning som ofte ikke er særlig relatert til faktisk modning, og tidvis hårreisende innslag av syre og tanniner som gjør de langt mindre innsmigrende å drikke unge enn unge Pinoter fra Burgund
- Mange Baroloer virker å ha et ganske kort drikkevindu, i hvert synes det som om det ofte går veldig fort nedover med de etter at de har nådd toppen.
- Og seriøs Barolo er minst like dyrt som Burgund, kanskje enda dyrere på startnivå, selv om de ikke når pristoppene til feks Leroy og DRC i Burgund.
Så hvorfor driver vi da med dette? For meg kanskje først og fremst pga den vidunderlig parfymerte og rike nesen i disse vinene, som gjør at fremstår på linje med god Cote Rotie og rød Burgund som noe av det mest forførende man kan putte i et vinglass (i hvert fall når det gjelder røde viner) – selv om disse tre typene rød selvsagt ikke på noe måte lukter på samme måte – i hvert fall ikke vanligvis. Å bygge opp noen duftreferanser her kan være vanskelig.
Flight 1:
Barolo Castellero Reserva 93, Fratelli Barale
Lett farge med litt bruning. Deilige sopparomaer, skogbunn og snev av tørket frukt. Raffinert, faktisk med litt honninganslag (!). Veldig ren og klar nerve i munnen, fint fokus, veldig syrlig og anstrøk av kirsebær. Ingen tungvekter, og en vanskelig årgang, men en av mine favoritter fra kvelden. Imponerende bra.
Barolo Marcenasco 93, Ratti
Mere eik, og mere bruning. Mere modning også på smaken, litt sopparomaer. Noe enklere, og klart ganske nær toppen. Lavere syrer og ganske modne tanniner. En vin i en mer moderne stil – nå er Marcenasco en vin fra La Morra og vil derfor alltid være av de mykere Baroloer. Tilgjengelig, men litt slapp og snill. Mer frukt og mer eik enn den første.
Barolo Gramolere 93, Giovanni Manzone
Eddik.
Flight 2:
Barolo 97, Einaudi
Mørk purpur, med kirsebær og underskog på nesen. Veldig ren frukt, med forførende inngang i munnen. Tørr med snev av kirsebærstener, merkbart tannisk. Høy alkohol og distinkt varm frukt (årgangstypisk). Rik, kraftig men også myk på samme gang. Rik stil, mangler kanskje det siste i raffinement, men avgjort en bra vin.
Barolo Ginestra Vigna Chiniera 97, Elio Grasso
Dypere frukt, og også noe mørkere. Litt tilbakeholden i nesen, snev av solbær og noe vegetalt (nesler????). Tilgjengelig og fint balansert, deilig fruktig finish, bra lengde som avslutter på kirsebær, søt frukt men ikke så varm i frukten som Einaudi, sødmen balanseres deilig mot syrene. Svært bra. Monforte.
Barolo Vigneto San Bernardo Riserva 95, Palladino
Svært lett i farge. Kommer fra Serralunga, som lager potensielt muskuløse og velstrukturerte Baroloer. Veldig uttalte trøfler og råtten underskog. Stram finish med innslag av tre og tanniner. Noe over toppen i munnen synes jeg, innslag av rødbeter og ”merde”. Rustikk og forbausende velutviklet for en 95 Serralunga.
Barolo Monprivato 95, Guiseppe Mascarello
Castiglione. Veldig mørk, men igjen noe utvikling på nesen. En anelse av bruning på farge. Masse solbær på nesen, dette trenger masse luft og er trolig for ungt til tross for det innledende inntrykket. Stor frukt. Portvin med sopp i – hvis dere kan forestille dere det. Lang finish med storslåtte syrer. Stor i stilen, en forbausende vin, og veldig forskjellig fra mine minner om 90 og 91 årgangen.
Flight 3:
Barolo 96, Fontanafredda
Denne produsenten, med fine eiendommer, har vært en distinkt skuffelse i flere år. Dette er igjen en litt overraskende vin, den er faktisk svært bra. Tilbakelent og diskret nese med hint av minte og lakris, men ren og typisk med rosevann og fioler også. Ren frukt, med velbalanserte, friske syrer i finish. Moderat lengde, ingen kanon men elegant og veldig bra for prisen.
Barolo Bricco del Viole 96, Aldo Vajra
Nydelig rødfarge med heftig nese med innslag av solbær og eik. Svært syrlig med kirsebær i kjerne, veldig typisk for Vajra som produsent. Bra lengde, med innslag av vanilje, men moderate tanniner så vidt jeg kan vurdere og litt for eikete i den fasen den pt fremstår i. Jeg tror dette vil bli svært bra med noe mere lagring.
Barolo Brunate 96, Bricco Roche Ceretto
Varmest frukt av disse 96-erne. La Morra/Barolo kommune, hvilket skal bety en noe mykere stil. Noe eik, men også den mest konsentrerte av disse tre. Betydelige tanniner, vellaget, men med desperat behov for mere lagring. Betydelig potensiale.
Flight 4:
Barolo Bussia Sottana 97, Aldo Conterno
Monforte. Ren og dyp frukt i nesen, kjølig stil til 97 å være, parfymert og rik, hint av fioler, elegant og klassisk. Med litt luft distinkte innslag av smørmalt – noe jeg har problemer med å forstå. New World Chardonnay javel, men i en Barolo? En suveren vin – men med et lite spørsmålstegn rundt smørmalten.
Barolo Bussia Sottana 94, Aldo Conterno
Dårlig årgang, regn, regn og mer regn. Så hva har vi her? Nok en superb vin. Ekstremt elegant og raffinert nese, noe lettere i munnen men deilig frukt, ren og med god lengde. Fin smakskurve. Snev av råtten underskog – men fortsatt en del å gå på. Aldo Conterno imponerer meg mer og mer, se også notatene fra Barberasmakingen.
Barolo Riserva 90, Feyles (Fratelli Nicola)
Anis og lakris, lett klønete og kompakt nese, litt rustikk og grov. Også lett monolittisk i munnen. Mangler mellomsmak, litt utvannet og kort. Snev av tjære. Ikke noe klasse over denne.
Barolo Conteisa Cerequio 90, Gromis/Gaja
La Morra. Stor og søt frukt. Ung farge og massive tanniner, snev av modning på fargen, Stor og imponerende, men snev av kokt frukt. Aner ikke hvordan jeg skal tolke denne. Nærliggende å si at dette er for varmt og mangler stil og nerve – men vinen har mye å gå på og jeg tror jeg skal avholde meg fra å trekke alt for bastante konklusjoner.
Flight 5:
Barolo 93, Paolo Scavino
Ganske ung på fargen for en 93. Tilgjengelig frukt med fine lengde, men litt klissen i stilen, litt syltetøy selv om det ikke er veldig dominerende, men ikke noe jeg liker noe særlig. Nesen utvikler seg bra med luft, mye primærfrukt og masse ekstraksjon. Stilen gir meg litt assosiasjoner til Vincent Girardin i Burgund. Avslutter med litt rustikke tanniner.
Barolo 93, Giacosa
Serralunga. Røt tjære – veldig tydelig – kunne nesten tro dette var overforbruk av eik, men det er det ikke. Litt stall og lær. Frukten skjærer gjennom etter hvert, utrolig konsentrert for en 93. Trenger tid, men tanninene begynner å modnes.
Barolo Faletto di Serralunga 93, Giacosa
Mindre åpen nese med innslag av toffee. Mer raffinert og med mindre røkpreg, og ingen snev av modning. Undertoner av roser og ganske mineralsk. Svært strukturert og syrlig vin med svært potensiale. Lang, med innslag av kirsebærstener i finish.
Barolo le Rocce di Serralunga 97, Giacosa
Mer tilgjengelig og primær enn 93. Delikat floral med en anelse søte undertoner. Fremstår som litt mer kommersiell i stilen enn 93 – det kan være årgangen men finner det vanskelig å spå om denne vinen på sikt. Raffinert nese som trenger godt med luft. Forbausende drikkevennlig for en ung Barolo på dette nivået. Deilig.
Flight 6:
Barolo Brunate 90, Bricco Rocche Ceretto
Suverent rik og kompleks nese, mineraler, anis og trøffler, rik, dyp og ren. Tørket frukt og veldig fin balanse i munnen, deilige syrer og ganske diskrete tanniner. Snev av tropiske frukter, drikker godt. Flott vin.
Barolo 90, Bartolo Mascarello
Selve nestoren blant Barolos tradisjonalister. Vinen er en miks fra ulike vinmarker, men han insisterer på å lage en blend i stedet for å markedsføre enkeltvinmarks tappinger, da han mener dette gir en bedre og mer konsistent vin.
Delikate aromaer av sadellær, minner litt om Aldo Conterno. Kirsebær kommer tydelig frem med lufting, kirsebærsteiner og stall. En anelse mere massiv og kompakt enn 89erene, en veldig flott vin, lang, men ikke fullt så lang som 89-årgangen . Lagres videre.
Barolo 89, Bartolo Mascarello
Litt brunere, men fortsatt en meget vakker og ren farge. Samme anslag som 90, men mere muskler og frukt. Litt kardemomme (referanser til Musigny her?), fast og fin struktur kombinert med en silkemyk inngang. Litt Musigny aktig, det også. Masse kirsebær, og med frukt langs hele smakskurven, meget lang og vibrerende finish. Utrolig elegant og finslepen. Tydelig tannisk, men tanninene er deilig innpakket i den fabelaktige frukten. Kveldens vin med klar margin. En opplevelse som vil bli husket.