Barbera (31.08.08)
Av Odd Rydland
Det ble en syrlig aften – og ikke lett å beskrive alle vinene like godt. Jeg har sans for Barbera, men den kan bli litt monokromatisk i uttrykket.
Barbera d’Asti Bricco Bianchi 2006, Tenuta il Sogno
Røde bær, ganske mineralsk. Ren og lineær, men lite flesk i stilen her, trenger mat.
Barbera d’Alaba 2006, Rinaldi
Rundere enn foregående, flott lengde på frukten med snev av blåbær. Litt snill og rustikk stil med snev av eik (Barbera kan være lumske greier og kan lett gi snev av eik selv der det ikke er brukt, og jeg aner ikke praksis hos Rinaldi).
Barbera d’Alba 2006, Bruno Giacosa
Litt lukket nese. Konsentrert vin med mye potensiale. Bjørnebær, syrlig og lett tilknappet, men flott. Trenger tid, for fersk, men svært lovende.
Barbera d’Alba 2005, Schiavenza
Rik og rund, varme bær med lett medisinalt tilsnitt. Bra grep i munnen med velbalanserte syrer og kjølig stil. Fin ren frukt, veldig bra i en kanskje litt vanskelig årgang.
Barbera d’Asti Camp do Rouss 2005, Coppo
Veldig sursøt i en en rustikk stil med innslag av noe volatilt. Langt mindre vellykket enn foregående, noe anonym.
Barbera d’Alba Gallina 2005, La Spinetta
Mye eik og tekstur her. Litt uren også, med noe eikebitterhet på finish. Syltetøy og snev av cassis, tørr struktur, men reagerer positivt på luft. Tja.
Barbera d’Alba 2005, G Conterno
Instruktivt forskjellig vin dette. Lett og dansende stil, lekker og frisk og holder balansen fint i tømme. Lekker vin.
Vinchio-Vaglio Serra 2005
God og rund på smaken, sursøte bær, omgjengelig og litt enkel vin. Greit nok.
Barbera d’Alba 2003, L Sandrone
Frisk og velbalansert i forhold til årgangen men med noe tanninbitterhet i finish (eller er det eik, Barbera er vanligvis lav i tanniner?). Rik og lett sødmefull frukt, fin vin men lett plump og sviskete i stilen, noe som blir mer utpreget med luft. Ingen enkel årgang dette.
Barbera d’Alba, 2003 E Pira
Litt bringebærfrukt og fine syrer, nydelig frisk finish. Dette er virkelig fint for årgangen.
Barbera d’Alba Ghisep 2003 Massolino
Voldsom vin med eikepreg. Mye alkohol, alkoholstikk og varm. Men likevel nbrukbart balansert, mye bra materiale her. Atypisk Barbera, dette blir for voldsomt for meg. Kan heller ikke se dette for meg som en brukbar matvin.
Barbera d’Alba, 2003 G Conterno
Nydelig vin, frisk og elegant med et lett urtepreg, rik i munnen og har vært enda friskere før om jeg husker rett. Flott vin, men årgangen er merkbar her og.
Barbera d’Alba Bionzo, 2003 La Spinetta
Fint preg av skogsbær her, men noe eik slår igjennom. Brunlig farge, begynnede modning, mye alkohol men likevel OK balanse. Bra vin.
Barbera d’Alba Cavalotto 2004
Tett frukt md bra grep i munnen og fokus, men noe kortvokst i frukten. Noe tanniner og eik. Mener å huske at jeg syntes bedre om 2001eren.
Barbera d’Alaba 2004, Rinaldi
Dette er rent og fint, floott nerve i finish. Lineaær og krevende vin, med frisk og lettbent karakter og snev av rips og røde hagebær. Super vin, og flott pris!
Barbera d’Alba, Ghisep 2004 Massolino
Stor stil med snev av kokos og smørmalt. Bra balanse i frukt og finish men litt for søt. For mye eik, og er dette lovlig sent høstet?
Barbera d’Alba 2001, P Scavino
Deilig vin, har modnet bra og drikker veldig godt, men kanskje litt anonym i karakteren. Fin balanse og lekker stil.
Barbera d’Asti La Boglione 1995, Scarpa
Lukter modent med snev av skogbunn, fine syrer som balanserer flott mot skogsbunnpreget men også et ørlite, volatilt rødsprittilsnitt og innslag av appelsinmarmelade. Spesiell vin, men godt. Nok ørlite oksydert, men enda god frukt igjen. Denne er i hvert fall gammel nok.
Barbera d’Alba Bricco del Viole 1999, Vajra
Flotte, røde bær, frisk og mattvennlig vin. Denne var stram som ung, drikker godt nå. Gode greier.
Barbera d'Alba Gepin 1999, Albino Rocca
Fin burgundersk kirsebærnese, elegant nese, flott balanse med mye frukt. Flott finish, flott vin med fortsatt potensiale. Særdeles vellykket.
Barbera d'Asti Quorum 1999, Hastae
Svært, og lett pregløst. Mye substans og lite personlighet. Lett søtlig og anonym.
Barbera d’Asti Castel Rocchero 1995, Scarpa
Lys farge. Rabarbrapreget, lett volatil med utpreget bringebærinnslag. Ultraelegant, men særpreget vin, morsom og personlig stil, og en vin som genererte svært delte meninger. Jeg tror jeg liker det, men krevende stil.
Barbera (03.04.05)
Av Odd Rydland
Barbera d’Alba 2001 Fenocchio
Røde frukter, diskret eikebruk. Litt eikebitterhet i finish, god lengde. Flotte syrer i en fin fruktdreven finish. Innslag av treverk og røk, en elegant vin. Denne var en personlig favoritt da den var å få som ferskvare på polet, og den har holdt seg bra.
Barbera d’Alba 2001 Fenocchio
Mindre syrlig, snillere og litt mer kandisert i frukten, mer diffus i strukturen. Viser tydelig årgangens problemer mot den fine 2001eren.
Barbera d’Asti Degli Amici 2003 Tenuta Il Sogno
Fin og fruktig nese, røde skogsbær og søtlige blåbær med innslag av lær. Mangler litt av den spensten som jeg forventer i en god Barbera selv om den er bedre enn Fenocchios i samme årgang. Mangler litt i midten, 2003 er ingen god årgang å debutere i!
Armujan Barbera d’Alba Superiore 2000, Corsini
Denne er nå blitt i overkant tørr, litt astringent med syrer og eik. Har ikke tålt å ligge tror jeg.
Barbera d’Alba 2001, B Giacosa
Skogbunnpreget nese, svarte skogsbær. Flotte syrer med krevende finish, innslag av kirsebær men mangler litt frukt. Barberaen til Giacosa er fornuftig priset, men kanskje ikke på det nivået en forventer av en slik produsent, relativt sett trolig den svakeste vinen i porteføljen.
Barbera d’Asti Tre Vigne 2000, Vietti
Søte bær med innslag av toffee på nesen, noe sødme i munnen også men fin balanse og god lengde her. Trekkes for litt for mye toast på ettersmaken.
Azelia Barbera d'alba Vigneto Punta 2001
Her lukter det seletøy med innslag av fioler. Bra lengde og syre, ørlite brent i finish dessverre men bærer det totalt sett bra. God substans i munnen med markante innslag av kirsebær. Bra vin.
Barbera d'alba 2002, Sandrone
Feil årgang dessverre! Forsiktig, fruktdominert nese, gode syrer men lett i frukten og en anelse hul i midten også kanskje Men frisk og fruktdrevet finish og en bra prestasjon for årgangen.
Barbera d’Alba Muntrive 2001, Boffa
En del fat her, og kanskje noe for tørr. En svær vin med noe tanniner og fin snerp i avslutningen. Krekling i smaken. Delte meninger om denne er for tannisk, men jeg liker dette bra. Definitivt en god matvin.
Barbera d’Alba Ruvei 2000, Marchese di Barolo
Flott og delikat vin med moreller og deilig fruktdrevet munnfølelse. Elegant stil, men en anelse kort.
Barbera d'Asti Ca de Pian 2001, Spinetta
Nydelig nese med røde frukter, kirsebær og seletøy. Fin struktur som bærer fatbruken bra, Flott balanse og god lengde. Kveldens beste så langt.
Barbera d'alba Piani 2003, Pelissero
En klar stillikhet med Ratti som er neste vin, men vesentlig mindre stuffing her, mindre kropp og tyngde. Røk på lukten, smaken slutter kort og med en anelse karamell. Vanskelig årgang, dette har tidvis vært en god Barbera i tidligere årganger men skjønner stadig ikke Pelisseros status (eller priser).
Barbera d’Alba Torriglione 2003, R Ratti
Snev av tobakk på nesen, en veldig flott vin sett i relasjon til årgangen, syrlig med fin tetthet i frukten selv om frukten er varm og stor til Barbera å være. God lengde, bra vin til en relativt sett svært gunstig pris.
Barbera d’Asti Bricco dell’Uccellone 99, G Bologna
Røde bær med lette innslag av trøfler og lær. Elegant stil, lett men med vibrerende og frisk finish. Noen synes denne er for lett, men jeg faller for elegansen og den fint avstemte balansen her.
Barbera d’Asti Crena 99, Vietti
Eik, kaffe og fint, nypolert sadellær i nesen. Masse toppfrukt i denne, mer pågående syrer og en eksplosiv finish. Meget lang med noe eiketanniner i finish, kanskje ørlite i overkant (?) men ellers en superb vin til en relativt stiv pris.
Barbera d'Asti Bogliona 97, Scarpa
Lett volatile syrer med innslag av våt ull på nesen innledningsvis. Men flott på smak med syrlige bringebærdrops, tobakk og treverk. Overbevisende lengde, nervøs frukt og flotte nervøse syrer. Kveldens beste, dog med et lite minus for lett volatile syrer i nesen.
Barbera d'Asti Bogliona 98, Scarpa
Fabelaktig nese med ung bærfrukt. Men lettere og mindre rik i smaken enn 97, kirsebærpreget men noe kortere. 97 var en varm og rik årgang også i Piemonte og forskjellen på disse to er svært klar, 97-årgangens rikhet kler Scarpas vanligvis ganske strenge viner godt.?
Av Odd Rydland
Den andre smakingen i klubbens Piedmontetrilogi (Barolo kommer snart) gikk av stabelen den 25.11 med 17 deltagere, og som vanlig når det er snakk om Piedmonte og Champagne er vi Geir Gjerdrum stor takk skyldig for en engasjert og informativ ledelse av arrangementet.
Et inntrykk jeg sitter igjen med etter smakingen og som har gjort det vanskelig å skrive, er at Barbera i dag lages i et mylder av stiler. Barbera var vel egentlig en drue som laget litt rustikke og upretensiøse viner med en meget pågående syre og rene, flotte kirsebæraromaer, og på sett og vis er mitt Barbera-ideal fortsatt i den leiren. Men dreininger mot økende eikebruk, senthøstede druer, maksimalt med uttrekk i maserasjonen osv har gitt et mye større spekter av vinstiler som jeg finner veldig vanskelig å vurdere. Flotte viner, javel, men den stadig økende dreiningen mot en eller annen form for internasjonal gjennomsnittsstil som sikrer mange poeng og god omtale hos det internasjonale smakspolitiet, med dertil tilhørende høye priser i ”Gucci-segmentet” synes jeg personlig berøver vinverdenen for mangfold og personlighet, og gjør vinutvalget mer og mer likt, omtrent som i en Rema-butikk, men uten Remas lave priser.
Så over til vinene:
Flight 1
Barbera d’Alba 99, Bruno Giacosa
Nydelig nese av diskrete bjørnebær og kirsebær, ørlite bacon. Ganske pågående syrer og litt grov struktur i munnen med masse tørrstoffer. Litt enkel og ikke veldig konsentrert. Mangler noe frukt i midten. Av Giocosa forventer man noe mer.
Barbera d’Alba 98, Fenocchio
Diskret nese med snev av vanilje og kanel, samt kirsebær. Delikate og friske syrer. Ganske bra frukt med bra lengde, men igjen relativt enkel og ganske rustikk. Litt ufokusert, men en bra vin på et enkelt nivå – men har smakt bedre årganger av denne!
Barbera d’Asti Cua Longa 98, Boffa
Mest eik av disse tre, litt røk og ellers litt utilgjengelig på nesen. Flasken er dessverre ikke korrekt, vinen er lett ”frissante” og frukten kokt og bitter. Synd.
Barbera d’Asti Camp do Rouss 98, Coppo
Dype røde bær med touch av vanilje på nesen, svært tilgjengelig stil. Kirsebær, delikat anslag i munnen og avslutning med lengde. Fyldig frukt, litt plommete og rustikk, men lang finish. En flott vin.
Flight 2
Barbera d’Alba 96, Aldo Conterno
Mørkest av de tre Conternoene – lang modningssesong i 96. Diskret nese, deilig sursøt med lett anslag av eik, svær munnfølelse med voldsomme syrer som sitter lenge. Konsentrert. Flott og imponerende vin.
Barbera d’Alba 98, Aldo Conterno
Igjen denne sursøte stilen, men ikke samme tyngden i munne som 96. Lett og frisk, klokkeren med fine kirsbæranslag, men ikke veldig lang. Mangler syrene som 96 hadde. Behagelig heller enn imponerende.
Barbera d’Alba 99, Aldo Conterno
Mere markant røk og eik på nesen enn de to første, en yngre vin. Noe mer syrlig enn 98, noe nærmere 96 i stilen. Noe sødme i frukten myker vinen litt opp, meget ren frukt med fin fasthet i smaken, veldig fint balansert vin. Fin struktur og stor munnfølelse. På sett og vis en mellomting som kombinerer mye av det beste i de to foregående årgangene. Meget bra.
Flight 3
Barbera d’Alba 99, Vajra
Ren og pen nese, ikke så distinkt sursøt i stilen som Conterno. Noe sødme. Ganske snill i munnen, moderate syrer og meget ren frukt, helstøpt stil. En vellaget vin som unngår ekstremer, tiltalende stil.
Barbera d’Alba Bricco del Viole 98, Vajra
Barbera d’Alba 00, Fontanabianca
Veldig rund og tilgjengelig frukt i munnen, med plommer og stor fylde. Senthøstede druer, lite eikebruk, fruktdrevet og med relativt lave syrer (årgangen). Veldig snilt og ganske kommersielt – Beaujolais for eksentrikere var en av de mer minneverdige karakteristikker av denne. Snev av sjokolade, litt sært. Barbera for de som egentlig synes Barbera er for tøft?
Flight 4
Barbera d’Alba Piani 98, Pelissero
Veldig lett vin. Denne har tapt seg mye, Pelisseros stil (se forøvrig også omtale på Barbaresco-smakingen) tåler definitivt ikke lagring. På vei ned, lite syrer, lite frukt, brent og bittert. Når frukten forsvinner i viner laget på denne måten er det ikke mye igjen!
Barbera d’Alba Piani 99, Pelissero
Vesentlig flottere, fyldig og fruktig, bra syrer, ren frukt i en ganske gjennomsiktig stil. Noe eik. Bra syresnert i finish, noe fat-tørrhet, denne bør drikkes nå. Denne har vært enda bedre. Stor stil, veldig sursøt, men ikke veldig fokusert.
Barbera d’Alba 97, Paolo Scavino
Svært mørk vin. Svært og søtt også i munnen, litt bitterhet og mye plommesødme. Her må det være senthøstede druer og masse uttrekk i maserasjonen.. Veldig stort i munnen, men ufokusert, og lett hul og eikete i finish. En betydelig skuffelse i forhold til produsentens renome som Barolo-produsent.
Barbera d’Alba Serrabolla 99, Cigliutti
Eikete på duft og smak, moderate syrer. Bra fruktuttrekk, brukbar vin men på dette ambisjonsnivået synes jeg dette blir for klønete i stilen. Lett tannisk, ikke veldig elegant. Sursøtt i finish, lett jordlig i stilen. Tja.
Flight 5
Barbera d’Alba Scarroni 99, Vietti
Flott vin, rent og syrlig. Velbalansert stil – og produsenten synes å balanserte bra mellom tradisjonelle og mer moderne måter å håndtere Barbera på. Bløt og innsmigrende i anslaget, og en av kveldens beste. Stor lengde, raffinert eikebruk som likevel er ganske tydelig. Lett sødmefylte kirsebær, kanskje mer mot moreller? Eikesødme, men eiken fungerer bra, og er et bevis på hvor godt Barbera kan fungere med eik når produsenten kan sine ting.
Barbera d’Asti La Crena 98, Vietti
Adskillig bløtere i anslaget enn foregående, og noe for lav i syren. For snilt og litt for eikete. Lett bitter på ettersmak og eikebruken er tydelig. Både søtere (frukten) og tørrer (tørsstoffer, eik) enn foregående på samme tid. Mer ekstrem vin som ikke fungerer så bra etter min mening. 98 er imidlertid en vanskeligere årgang, men ting tyder på at årgangen hadde stått seg på en nedjustering av eikebruken.
Barbera d’Asti Pomorosso 98, Coppo
Dessverre korket, men ikke mer enn at det lot seg fastslå at denne vinen synes å ha en veldig flott underliggende frukt.
Barbera d’Asti Quorum 98, Hastae
En vin fra et konsortium bestående av Coppo, Vietti, Prunotto og Vajra (og visstnok enda en eller to til) som benytter spesielt selekterte druer fra hver av disse, og den ultimate kult-Barbera til skyhøy pris og absolutt umulig å få tak i for vanlig dødelige, men ikke for Geir Gjerdrum. Takk, Geir.
Svært stor frukt med veldig uttrekk, massiv nese med lett vaniljeanslag. Plommer og tørkete frukter i lassevis. Veldig bra vin i en modernistisk stil – dette er en del av premissene for en slik vin – og i en middels årgang. Mye eik, men flott balanse. Flott, moderne vin, men er det slik vi vil ha Barbera? Jeg er i tvil – og prisen er hinsides. Jeg får litt de samme reaksjoner på denne som på Jaboulets Chapelle 98 (eller enda mer ekstremt på nyere årganger av Cos d’Estournelles) – fy søren så godt, men hvor er elegansen, særpreget og følelsen av at dette er en vin med lange historiske røtter som har utviklet seg gjennom generasjoner til å blir et uttrykk for akkurat dette stedets særpreg og historie.
Tilbake til toppen