Odd Rydland
Chenin Blanc (09.03.08)
Coteaux du Loir L'Effraie 2004, Domaine Belliviere
Filgransaktig og kalkaktig med innslag av pære og voks. Vokspreget ettersmak med snev av pickles og et lett saltpreg. Kledelig bitterhet og flott balanse, frisk.
Jasnieres Les Rosieres 2004, Domaine Belliviere
Merkbare innslag av møllkuler og bivoks her, og mer sødme. Modne epler og rik stil med snev av aprikoser, syrlig og litt kantete. Trenger kanskje tid, mangler elegansen til foregående.
Vouvray Les Argiles 2005, Francois Chidaine
Bivoks og fersken, litt honning. Fet stil, mye ekstraksjon som skjuler syrene, men er den en anelse kort? Åpenbart for ung.
Montlouis Clos Habert 2005, Francois Chidaine
Velbalansert sødme, floral nese. Honning, med aromaer over i det lett tropiske, flott lengde.
Montlouis Les Tuffeaux 2002, Francois Chidaine
Begynnende modning med kalk og modne epler i aromaspekteret. Lett sødme, også her svært fint balansert. Snev av trøfler.
Vouvray Le Haut Lieu Sec 2005, Huet
Ganske lukket. Meget ren, flott grep i munnen. Veldig kalkete, lett voksaktig, ren og poengtert. Flott underliggende frukt.
Vouvray Le Haut Lieu Sec 2002, Huet
Klassisk vin med innslag av våt ull. Flott syrestruktur og vinen begynner å få kjøtt på bena. Grønne pærer, litt fedme men også svært elegant.
Vouvray Le Haut Lieu Sec 1996, Huet
Har hatt mange av denne med en god del flaskevariasjon. Denne hadde beinharde syrer med en voldsom avslutning, med bivoks og honning. Men preget av syre dominerer. Ørlite ”over the top” eller for ung?
Vouvray Clos du Bourg Sec 2005, Huet
Strammere og mindre fruktig enn Haut Lieu Sec 2005, mer syrer og mineralitet. Veldig stram, som å tygge stein. Instruktivt forskjellig fra denne. Her må det lagres – lenge!
Vouvray Clos du Bourg Demi-Sec 2005, Huet
Første flaske korket. Flaske nr 2 (ikke luftet): Nydelig vin som er betydelig morsommere å drikke enn den tørre. Snev av botrytis, men veldig klar og konsentrert. Epler og mineraler.
Vouvray Clos du Bourg Demi-Sec 2000, Huet
Masse svoveø gjode denne umulig å evaluere. Råteproblemer dette året? En rest i kjøleskapet avslørte neste dag en lekker vin uten svovelproblemer…..
Vouvray Le Haut Lieu Moelleux 2005, Huet
Honning og bivoks, snev av marsipan. Flott og stram lengde fremragende balanse. Drikker bra pga sødmen, men dette kan (og bør) lagres – lenge!
Vouvray Clos du Bourg Moelleux 1ere Trie 2005, Huet
Minner – ikke overraskende, svært om foregående, men er merkbart søtere og med mer åpenbar og imponerende nese.
Vouvray Cuvée Constance 2005, Huet
Et barnerov av dimensjoner. Feit, fruktig og konsentrert, tett og viskøs med strålende underliggende struktur, men mye sødme som krever mat – eller god tid i kjelleren.
Savennieres Clos St. Yves 1989, Baumard
Svært oksydert. Har prøvd ett par andre med varierende grader av oksydasjon, men ogsp for 5 år siden ett par flasker som ble hentet direkte fra Baumard. Når dette er bra er det fantastisk, men kanskje for gammel nå?
Coteaux du Layon Cuvée Paon 1990, Baumard
Fin kompleksitet med fersken, marsipan og litt moskatellpreg. Veldig lang med supert fokus. Fin liten bitterhet i finish og masse mineralitet. Briljant vin.
Vouvray Le Mont Moelleux 1ere Trie 1990, Huet
Utrolig mørk vin, Voldsomt søt og litt plump. Bra syrer, men veldig søt med rosiner og fiken, og svært intens. Jeg tror dette er en potensielt meget stor vin som rett og slett er 10-20 år for ung, utviklingen i glasset sladrer også om dett.
Vouvray Clos du Bourg Moelleux 1971, Huet
Syre city med snev av sopp, humle og kalk. Utrolig syrlig og lang. Aprikos og marsipan, frukten utvikler seg og berger balansen (denne ble helt rett fra flaska i troen på at denne var moden, det var nok en tabbe). Fremstår som tørr i balansen.
Vouvray Le Haut Lieu Moelleux 1959, Huet
Drukket fra to nyåpnede halvflasker.
1: Ganske lys med fjøs og ost som blåser kjapt av, moden og floral vin. Delikat med innslag av marsipan, moden ost og snev av trøfler. Litt mer opulent enn flaske nr 2; svært lang og kompleks, burde ha vært luftet.
2: Mindre ost og sopp her, men samme fableaktige lengden og strålende balansen. Utrolig grep, tørr munnfølelse, svært floral og blomsteraktig på nesen. Fabelaktig flaske.
Odd Rydland
Savennieres (19.02.06)
Clos St. Yves 2001, Domaine Baumard
Litt lukket nese med undertoner av kamillete, honning og bivoks. Gode syrer, smak av lynghonning og høy, gule frukter, frisk og elegant. God vin.
Clos St. Yves 1999, Domaine Baumard
Mer knoklete stil enn foregående, floral og også litt kortere I munnen. Undertoner av bivoks også her, innslag av møllkuler og mer honning med litt lufting. Mineralsk. Men kortest finish av disse tre St. Yvesene.
Clos St. Yves 1997, Domaine Baumard
Lysest av disse tre. Markant våt ull på nesen. Svært syrlig og veldig god lengde. Bi voksaktige nyanser i finish, viskøs stil. Litt furunålspastill, og de våte ullsokkene forsvinner gradvis med litt luft. Svært mineralsk med regnvann og kamillete i nesen, flott vin.
Clos du Papillon 2000, Domaine Baumard
Større og søtligere stil. Blomsterpreget med litt søtlig bivoks, likevel tørrere enn den påfølgende 99. God lengde og stram underliggende struktur, trenger nok en del tid. Lovende.
Clos du Papillon 1999, Domaine Baumard
Markant duft med sødmefylt honning, blomster og mineraler. Fin balanse med bivoksaktig frukt i finish, litt kort men en god vin i et vanskelig år.
Savennieres “Cuvee d’Avant” 1999, Ch. Chamboureau
Enklere vin, mye våt ull - er denne på grensen til å være korket? Veldig kamillete med litt bivoks, men som sagt ganske enkel. Noe møllkuler. Tja – muligens ikke helt korrekt.
Clos du Papillon 2002, Domaine du Closel
Nydelig nese med mineraler, høy og blomster, herlig balanse med noe floralt også på smaken. Konsentrert fruktighet og prikkfri balanse. Utrolig stilig vin med stort potensial.
Clos du Papillon 2000, Domaine du Closel
Denne gir nok mindre (svakere årgang), snev av bivoks på nesen. Men fin fruktighet og balanse i vinene, mangler likevel en del konsentrasjon og oppleves som noe trang i skjæret.
Clos du Papillon 1998, Domaine du Closel
Noe sødme her, også litt kort i smaken. Vanskelig år i Loire. Kantete syrer med snev av møllkuler og mineraler. Preget av litt umoden frukt, men fin sitruspreget syrlighet i finish.
Clos du Papillon 1997, Domaine du Closel
Våte ullsokker umiddelbart her, trenger en del lufting. Snodig vin i en litt bitter stil, litt brent med preg av nedfallsepler, 14,6 % og det merkes på litt sviende stil. Nei.
Becherelle 2003, Nicolas Joly
Korket.
Becherelle 2002, Nicolas Joly
Noe toast på nesen, pussig. Stor og rik i stilen. Ren frukt med gule, lett oksyderte nedfallsepler. Manger den distinkte bivoks/møllkulekarakteren som jeg finner i mange av de foregående vinene. Fin balanse og lengde, en opulent vin.
Becherelle 1997, Nicolas Joly
Veldig gul på farge, utrolig rik i munnen, viskøs stil, nydelig munnfølelse med en anelse sitrondrops. Eplepreget finish med flott balanse, delikat og fruktig vi med fint trøkk i finish. Lekker.
Becherelle 1996, Nicolas Joly
Flint (tenk kruttlapp) og våt ull. Kjølig vin med god frukt og balanse i finish, men igjen mangler den distinkte bivoks/møllkulekarakteren som jeg forbinder med Chenin Blanc druen. Flott lengde, svært syrlig, delikate innslag av sopp også.
Clos de la Coulèe de Serrant 2003, Nicolas Joly
Utrolig rik frukt, bitre mandler med undertoner av honning og marsipan. Kremet stil i munnen med innslag av marsipan. Flott lengde og ingen merkbare problemer med syrene i denne vanskelige årgangen. Et lite trekk for et ørlite alkoholstikk men ellers en flott vin.
Clos de la Coulèe de Serrant 2002, Nicolas Joly
Rik og intens, knallsyrer i den samme litt kremete stilen, strålende balanse og lengde. Gul sitrus og fabelaktige syrer. Herlig vin.
Clos de la Coulèe de Serrant 2000, Nicolas Joly
Noe flint her, og begynner å utvikle litt sopp på nesen. Veldig lang og velbalansert vin, fin lengde og det mineralske begynner å skinne gjennom frukten. Svært vellykket for årgangen.
Clos de la Coulèe de Serrant 1997, Nicolas Joly
Korket, men åpenbart at det er mye underliggende stoff i denne vinen.
Anjou Blanc La Lune 2001, Marc Angeli
Veldig mørk med marsipanpreget nese. Stor og viskøs munnfølelse. God lengde med friske, balanserende syrer og sitrus på finish. En del sødme i frukten. Veldig spesiell vin.
Anjou Blanc Fouchardes 2000, Marc Angeli
Mørk denne og. Utrolig elegant nese med snev av aprikos og lett medisinalt preg (tenk gasbind). Svært lang, snev av sukkerbrød men helt tørr i munnen, med en anelse anis/fennikel og litt trepreg i finish med en anelse malt. Spesielle greier.
Chenin Blanc (08.02.04)
Chenin Blanc fra Loire er kanskje verdens mest undervurderte hvitvin. Pressen skriver ikke om den, importørene ignorerer den og dermed forblir den en godt bevart hemmelighet for de få. Vi var i Loire (i Coteaux de Layon) med familiene våre en uke sommeren 2002 for å sette oss nærmere inn i disse vinene, med vellykkete besøk både hos Dom de Closel (Evelyn Jessev), Baumard og Dom de Sansonnieres (Marc Angeli), og interessen for disse superbe og særpregete hvitvinene ble ikke mindre etter det.
Dessverre er Loire-utvalget i Norge trist lesning for alle som er interessert i Loire-viner ut over Sancerre, men endelig hadde Vitis Bergensis igjen klart å skrape sammen til en topp Chenin Blanc smaking. Fullt hus – veldig hyggelig – og som det skulle vise seg, en smaking i den absolutte toppklasse.
Det har vært dyrket vindruer i Loire siden romerne kom dit på 200-tallet, så tradisjonene er det ikke noe i veien med. Vi konsentrerte oss denne gangen om de klassiske appellasjonene Savennieres, Vouvray og Quarts de Chaume, og smakingen inkluderte både tørre og søte viner.
Vouvray – her lages det både tørre, halvtørre og søte viner. De søte lages kun i de varmeste årgang-ene, gjerne 2-3 hvert tiår. ”Vår mann” - Huet lager kompromissløst biodynamisk vin etter alle Rudolf Steiners prinsipper. Vi smakte både tørre og søte, inkludert den sjeldne ”Cuvée Constance” i en av det forrige århundrets beste årganger.
Quarts de Chaume: En knøttliten appellasjon, kun 34 hektar, med ekstremt mikroklima der det kun lages søt vin. Baumard er sjefen her, og vinene var på plass.
Savennieres: Liten landsby med svært lang historie for vinproduksjon. Her er det varmt mikroklima som gir tørre og rike viner med tydelig jordsmonn-signatur, og med en struktur som kan minne om hvite burgundere, dog er aromaene umiskjennelig Chenin Blanc. Dessuten brukes det ikke ny eik på Chenin Blanc i Loire. Vi serverer viner fra tre av de beste produsentene, inkludert selveste Nicolas Joly.
Også Joly tar de biodynamiske prinsippene helt ut, og ingen Chenin Blanc er så omgitt av myter og kontroverser som nettopp Clos de la Coulée de Serrant. Det er en vin man gjerne har lest og hørt mye om, men sjelden smakt. Du får den i den legendariske 1989-årgangen.
Cremant de Loire Corte Corail Rose, Domaine des Baumard
Vi startet kvelden med en enkel liten aperitif før vi gikk løs på de store gutta. Fin mousse, enkel og litt sødmefylt, ikke noe mer.
Savennieres “La Jalousie” 2000, Domaine du Closel
De små sidedalene med mot elva i Savennieres kalles Coulée, og Closel laget i sin tid en Coulée som de måtte gi opp etter mye bråk med naboen, den ikke ukjente og ganske kranglevorne Nicolas Joly, som også lager en ikke helt ukjent Coulée og mente å ha enerett på navnet. Så nå heter vinen “La Jalousie”. Vel, vel. Snev av bivoks pg furunåler her, ren og fin men noe utilgjengelig. Viskøs i munnen med flotte syrer i finish. Noe medisinalt og mineralsk her, lit lett og moderat lengde. En så-som-så årgang i Loire og heller ikke Closels toppvin (det er Clos du Papillon som dessverre ikke var representert). Loire er en marginalklima årgang og har vel generelt hatt beskjedne årganger i perioden 1998-2001.
Savennieres “Caillardieres” 2000, Domaine du Closel
Mer tilgjengelig, noe floral med delikate vaniljeinnslag. Også noe søtere i frukten med mindre uttalt syrlighet pga den rikere frukten. Delikat bitterhet of fin balanse i finish. En bra vin
Savennieres “Clos St. Yves ”1999, Domaine des Baumard
Rik nese med innslag av grønne urter, våt ullsokk, lanolin og møllkuler. Rik i munnen også, fin bitterhet med snev av honning. Deilig vin i en lett årgang.
Savennieres “Clos St. Yves” 1997, Domaine des Baumard
Litt flintaktig med preg av brente bivokslys. Rik og syrlig i munnen, med innslag av blomster og myggolje/trøffelolje på finish. Forandrer seg etter hvert i glasset og får et mer markant innslag av honning og røkt kjøtt. Flottte, lekende syrer. Ville greier. Herlig.
Savennieres ”Clos du Papillon” 1999, Domaine des Baumard
Mineralsk, flintaktig på nesen, nesten som en god Pouilly-Fume skal være iflg læreboka men som den etter min erfaring alt for sjelden er. Rik og kompleks i munnen med overbevisende lengde, elegant og lett sødmefylt frukt. Flott vin.
Savennieres “Trie Speciale” 2000, Domaine des Baumard
På spesielt utvalgte druer. Meget syrlig. Bivoks i bøtter og spann, men likevel noe lukket i nesen. Snev av vanilje og honning med et lite preg av restsukker og botrytisert frukt. Svært stor og rik vin med flott lengde. Ung, stram og lang. En bølle av en vin som sikkert vil bli meget elegant om noen år.
Savennieres ”Becherelle” 1997, Nicolas Joly
Faktisk litt kaffe på nesen her, våte steiner og honning med et oksydativt preg. Veldig flott og tørr smak med innslag av grønne epler. Tydelig myggolje, moderate syrer. Litt kontroversiell og sær vin.
Savennieres ”Becherelle” 1995, Nicolas Joly
Ultramineralsk, flintaktig med snev av trøffelolje. Nydelig vin med sure, grønne epler og praktfull lengde, innslag av våt ull.
Clos de la Coulée de Serrant 1996, Nicolas Joly
WOW. Fabelaktig, nesten vektløs nese som det nestene er meningsløst å prøve å beskrive. Blomster, humle, lanolin, honning og blomsternektar. Perelt balanse med utrolig lengde og nydelig syrespill på finish. En av de beste hvitviner jeg noensinne har hatt den glede å smake.
Clos de la Coulée de Serrant 1989, Nicolas Joly
Mer trøfler her, trøffelolje og moden Riesling, (les oljefille), lanolin og mineralolje. Bra med restsødme på finish, floral og mineralsk, fin lengde. Den søteste av en serie flasker smakt iflg vinens eier.
Vouvray ”Le Haut Lieu” Sec 1998, Domaine Huet
Veldig ren, nesten eterisk floral og kalkaktig. Fin balanse med deilige syrer. Smal stil med snev av sitrus.
Vouvray ”Le Haut Lieu” Sec 1996, Domaine Huet
Utrolig smalt og fokusert. Fin kalkaktig karakter med kanonsyrer, veldig tørr og sitrusdominert. Minner litt om oksydert champagne med ørlite sødme. Vinen bygger på seg med luft. Strålende.
Quarts de Chaume 2001, Domaine des Baumard
Så er vi over på de søte. Aprikos og marsipan, lett og frisk. Mye botrytis. For lett og ukomplisert som den fremstår i dag, trenger tid.
Quarts de Chaume 2000, Domaine des Baumard
Noe mer lukket på nesen, men også syrligere og mer konsentrert. Grønnere og mer vegetal, frisk og spenstig, snev av trøfler, men også denne noe enkel og uferdig.
Vouvray “Le Mont” Moelleux 1ere Trie 1997, Domaine Huet
Smalere og mer pågående enn Quarts de Chaume-ene, mer kalkaktig også. Veldig Chenin med myggolje og ullsokker. Bra lengde, og flott og tørr balanse takket være herlige syrer.
Vouvray “Le Mont” Moelleux 1ere Trie 1996, Domaine Huet
Tydelige trøffelolje og bivoks, fabelaktige syrer. Lukter som en tørr vin, ultralegant.
Vouvray “Le Mont” Moelleux 1ere Trie 1990, Domaine Huet
Mørk og merkbart søtere enn de to foregående. Nesten karamellaktig, litt elegant, med malt og karameller. Interessant å se at 1990 var slik i Loire også….
Vouvray “Le Haut Lieu” Moelleux 1ere Trie 1989, Domaine Huet
Lysere enn den foregående. Syrlig og svært kompleks med innslag av karameller, aprikos, frisk sitrus og mandler. Fremragende lengde og friskhet, enda ung. Strålende vin.
Vouvray “Cuvée Constance” 1989, Domaine Huet
Fremragende lengde og balanse. Mandler og sitrus, aprikoser, kalk. Utrolig lengde og friskhet med evigvarende sitrustoner….. Helt grenseoverskridende vin. Tør vi håpe på en gjentagelse av 1989 årgangen i Loire snart?