Tyskland

Riesling fra Mosel-Saar-Rüwer (14.09.08)
Av Jostein Alme 

Her er noen inntrykk fra en smakingen av stort sett ung Riesling fra Mosel-Saar-Rüwer holdt i Vitis for noen uker siden. Kun viner med restsødme. Ingen av vinene hadde fått noe særlig med sekundæraromaer, men det var likevel veldig interessant å smake dem. Generelt var nivået meget høyt, lite skuffelser, bortsett fra 2003erne, som slet litt denne kvelden.

 

Weingut Karthäuserhof

 

Eitelsbacker Karthäuserhofberg Riesling Kabinett Halbtrocken 2001

 

Eitelsbacker Karthäuserhofberg Riesling Spätlese 2002

 

Eitelsbacker Karthäuserhofberg Riesling Spätlese 2001

 

Eitelsbacker Karthäuserhofberg Riesling Spätlese 1997

Tydelig husstil her, svært lys farge, veldig klare og rene viner, kjølig fruktighet - grønne epler, sitrus og blomster. Bra mineralitet og et hint av petroleum på den eldste. Det er lekre viner, elegante og friske, men de mangler kanskje litt på kompleksitet. Det blir veldig polert og litt snilt. Jeg synes de mangler litt særpreg. Alle Spätlesene var nokså like, 1997 hadde begynt å få et litt modent preg med hint av petroleum, og var dermed noe mer kompleks enn de to andre. Lagringspotensialet er derimot upåklagelig. Lys farge og primære også etter over 10 år. Jeg har ikke smakt noe eldre enn 1997. Kanskje de bare trenger enda mer tid?

 

Selbach-Oster

 

En annen stil her, rikere, dypere farge, frukten går noe mer mot det ”tropiske”, samt et tydelig honningpreg. Men så er vi også i selve Mosel nå, her er det varmere, vinene blir rikere, og Sonnenuhr er indrefileten i Zeltingen. God dybde i begge vinene.

 

Zeltinger Sonnenuhr Riesling Spätlese* 2002

Strågul farge, lett tropisk, men også et floralt/bæraktig preg som er veldig lekkert. Virker primær, ikke antydning til firne. Mineralitet, mer kompleks duft enn Karthauserhof. Fyldig smak, med flott syrlighet. God.

 

Zeltinger Sonnenuhr Riesling Spätlese* 1999

Her er det mer noe modning, snev av firne på duften, honning, skifer. Veldig bra duft, kompleks. Fyldig og frisk vin som enda har masse å gå på, selv om den viser noe modning. Flott vin.

 

Daniel Vollenweider

 

Daniel Vollenweider er en ny stjerne i Mosel. Han er nokså ung, sveitser, og har tidligere jobbet hos bla Ernie Loosen. På slutten av 90-tallet etablerte han seg med egne vinmarker. Goldgrube er en gammel storhet, høyt klassifisert på 1800-tallet, men utover på 1900-tallet, da arealet av dyrket vinmark i Mosel ble drastisk redusert, gikk også Goldgrube av moten. Vollenweiders første årgang var, så vidt jeg vet 2000, men han har allerede greid å etablere seg som en av de mest etterspurte produsentene i Mosel.

 

Wolfer Goldgrube Riesling Kabinett 2004

7,5%. Lys farge, litt trang like etter åpning, sødmen merkes, men den har et kjølig preg, grønne epler. skifer og hint av petroleum. Med luft og varme i glasset rikere frukt, mer fersken, aprikostoner, sitrus og mineraler. Klokkeklar duft, og det kjølige preget holder seg. Vinen har tydelig restsødme, men syren i 2004-årgangen utligner dette fint, og gir vinen en flott balanse. Nydelig Kabinett.

 

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese Feinherb 2003

Her var det langt mer tropisk frukt, litt brent, pussig duft. Rik og søt duft, veldig syrlig, litt knoklete til tross for årgangen. Dårlig balanse her nå. Ikke veldig god denne kvelden. Det hadde den til felles med d andre 2003erne. Er spent på hvordan det vil gå med 2003erne i Mosel.

 

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese „Reiler“ 2003

Denne slet også litt. Gul fruktighet, men også noe preg av melne epler, mot det litt oksyderte. Også underliggende mineralitet. Litt tvilsom duft her, hint av rosin også. Rik og glatt tekstur, den virker litt lav på syre, men det er kanskje rikheten som skjuler den? Ikke stor vin denne kvelden, vil mer tid i kjelleren hjelpe?

 

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese“Portz“ 2005

Denne var også rik og svær. Sikkert teknisk sett en Auslese. ”Tropisk”, honning, lyse rosiner, sitrus, skifer. Rik og kompleks duft. Viskøs munnfølelse, stor lengde, god friskhet, virkelig nydelig vin, en av de beste. Flott balanse.

 

Von Schubert

 

Maximin Grünhauser Herrenberg Riesling Kabinett 2002

En helt annen stil her. Lys farge, isende kjølig duft, eple, intenst skifer/mineralpreg. Ørlite firne. Tilknappet og litt streng vin. Viskøs/lanolinsk i munnen, kjølig, rettlinjet og lang med skiferpreget finish. Tydelig format her, og en vin jeg likte svært godt. Stor dybde og autoritet, selv i Kabinetten. Jeg har ikke veldig mye erfaring med von Schubert, men det må det bli en forandring på. Her trengs det en skikkelig importør, snarest!

 

Abtsberg Riesling Spätlese 2002

Var dessverre hjelpeløst korket…

 

Egon Müller

 

Schartzhof QbA 2006

 

Schartzhofberger Riesling Kabinett 2006

 

Schartzhofberger Riesling Spätlese 2006

 ”Mosels svar på Romanee Conti” i følge en eller annen autoritet. Stor forventning i forsamlingen, og de innfridde vel iallfall delvis. Alle vinene var lyse på farge, med kjølig fruktighet (grønne epler, sitrus, florale innslag) og flott mineralitet. Qba’en fikk litt pepper for å være litt løs og ufouksert. Kabinett og Spätlese var flotte viner, med stor lengde og intensitet. De hadde noe av det samme preget som von Schubert, autoritet og nerve, helt uten tropisk/gul fruktighet. Men så var det prisene da…

 

Willi Schaefer

 

Tilbake til Mosel igjen. Alle vinene her var ganske rike, gul/tropisk fruktighet, men likevel med flott friskhet og veldig tydelig mineralitet. Høy modning. De virker tilgjengelige nå, men antar de har stor oppside. Svært forskjellige fra von Schubert og Müller.

 

Graacher Himmelreich Riesling Spätlese 2003

”Skifer og honning” er notert her. Igjen slet årgangen litt, det var veldig søtt dette, og muligens lav syre? Men det er vel bare å la det ligge, så får vi se.

 

Graacher Himmelreich Riesling Auslese (#12) 2004

 

Graacher Domprobst Riesling Auslese (#14) 2004

Begge 2004erne var strågule på farge, med rik frukt (eple/sitrus/aprikos), honning (botrytis), intens mineralitet og fremtredende syre. Spesielt Domprobst hadde høy syre, kunne minne litt om en Eiswein. Jeg likte den svært godt, men enkelte stilte spørsmålstegn ved syrenivået her. Begge var knakende gode viner, sannsynligvis med et langt liv foran seg. Har sett forskjellige oppfatninger av lagringsstyrken til Schaefer, dessverre ingen erfaring med dette selv.

 

Von Zilliken

 

2005 var et stort år i Saar, og spesielt hos Zilliken. Så modne druer har visstnok aldri vært høstet før i Saar. Masse ren botrytis, selv langt nedover i predikatene. Vinene er svært rike, aromaene minner mer om Mosel-vin fra en varm årgang, men syrenivået er umiskjennelig Saar.

 

Saarburger Rausch Riesling Kabinett 2005

Strågul farge, rik duft, bakte epler, lyse rosiner, honing og tydelig skiferpreg. Svært søt til å være Kabinett, men syrene rydder opp i avslutningen, som ikke akkurat er kort. Flott spenning mellom syre og sødme her, men den trenger noen år i kjelleren for å temme sødmen litt. Dette må jo være Spätlese mostvekt.

 

Saarburger Rausch Riesling Spätlese 2005

Enda mer av alt her, bakte epler, sitrus, lyse rosiner, honning, våt stein/skifer, kompleks og fantastisk duft. Svært søt, men syren rydder opp. Frisk avslutning til tross for mye restsødme. Svært flott vin som jeg er glad jeg har sikret meg til kjelleren.

 

Saarburger Rausch Riesling Auslese Lange Goldkapsel 2005

Dette var utrolig stoff, så intenst og konsentrert, friskt og uendelig flott. Duften var et ras av tørket aprikos, grapefrukt, honning, rosiner, mineraler. Blandingen av syre og sødme i disse vinene er fasinerende. Det første anslaget i munnen er selvsagt intenst søtt, men så slår syreturboen inn og rydder opp. Fantastisk. Hva dette blir med lagringsaromaer kan man jo bare drømme om.

 

Riesling fra Rhein (06.06.04)
Av Odd Rydland

Riesling Kabinett Trocken 2003, Leitz (Rheingau)
Lett tropisk, nesten østerriksk i stilen. Veldig fine syrer (jeg har nettopp kommet tilbake fra bla et kort besøk i Mosel og syrene ser i hovedsak ikke ut til å være det helt store problemet i Tyskland 2003, i motsetning til hva man gjerne skulle tro – men selvsagt er det både regionale og produsentmessige forskjeller), og bra lengde. Veldig fruktig stil til å være Rheingau.

Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Spätlese Trocken 2002, Leitz (Rheingau)
Elegant nese med snev av mango og mineraler. Fin balanse med innslag av våt stein. Mango i finish i en lett og transparent stil med lekende syrer og fin balanse. Lang og syrlig avslutning.

Kallstadter Saumagen Riesling Spætlese Trocken 2001, Koehler-Ruprecht  (Rheinpfalz)
Dette er i en helt annen stil, området har mye kalkstein i vinmarkene og Koehler-Ruprecht lager viner med mer fatbruk (ikke nye fat) med lang gjæringstid og lang tid på bunnfallet, viner som trenger lagring og som gjerne stilistisk er mer etter burgunderidealer.  Kraft, struktur og mineralitet er ønskete kvaliteter mer enn primærfrukt og vinene trenger tid for å vise sin karakter. Tekstur og dybde er typiske egenskaper

Denne vinen har dyp mineralitet og rik nese med lite primærfrukt og noe bitterhet, trolig pga bunnfallskontakten. Veldig konsentrert, trenger lagring, i likhet med Koehler-Ruprecht sine øvrige viner i denne smakingen en særpreget vin – utvilsomt en meget bra vin men den må vurderes på en annen måte, dvs ut fra andre kriterier, enn de øvrige.

Kallstadter Steinacker Riesling Kabinett Halbtrocken 2001, Koehler-Ruprecht (Rheinpfalz)
Lite primærfrukt her og, mye fruktsteiner og mineralsk med anslag av hvit sjokolade. Rik, men likevel stram, med tydelig struktur og spennende innslag av tørkete frukter. Spesiell.

Riesling Spætlese Trocken 2001, Schl Johannisberg (Rheingau)
Den historiske referanseprodusenten (og lokaliteten) i Rheingau, som vel i likhet med særdeles mange produsenter i dette tidligere referanseområdet har slitt med å leve opp til fordums renomme. Men eiendommen ser sakte men sikkert ut til å få sving på sakene, selv om den nok ikke kan leve opp til nivået på nyere stjerner som Breuer og Leitz. Tiden får vise, dette er imidlertid nydelig Riesling primærfrukt med noe fersken, og med knallsyrer men likevel fin balanse. Noe grapefrukt i finish, klassisk og mineralsk Gau-stil.

Riesling Trocken Gaisbohl 2001 Burklin-Wolf  (Rheinpfalz)
Litt uren, særlig på smak. Litt uryddig og ufokusert på finish, dette var ikke helt min greie.

Riesling Trocken Bøhlig PC 2001 Burklin-Wolf  (Rheinpfalz)
Denne er vesentlig bedre. Veldig fine syrer med innslag av kandiserte frukter på smak og også et lett krydret preg på nesen. Litt begynnende petroleum. Trenger nok enda noen år på langs. Bra konsentrasjon og lengde. Litt enkel og søtlig i stilen.

Rauenthaler Nonnenberg Riesling 2001 G Breuer (Rheingau)
Veldig ung og klart uutviklet med ørlite snev av banan- og sitrusdrops på nesen. Veldig god lengde og en fin underliggende mineralitet som savnes i 97-utgaven av samme vin. En anelse plump kanskje i forhold til Schlossbergene som jeg synes har mer eleganse.  Nonnenberg 2001 fremstår som en mellomting mellom magerheten i 98eren og rikheten i 97erne som følger.

Rudesheimer Berg Schlossberg Riesling 1997, G Breuer (Rheingau)
Mer petroleum og einerbær her. Syltede sitrusskall. Også einebær og eukalyptusdrops i slutten av smakskurven, flott lengde. Fin balanse og harmoni. Deilig.

Rauenthal Nonnenberg Riesling 1997, G Breuer (Rheingau)
Merkbart tyngre i stilen enn Schlossberg 97, ikke så finslige syrer i finish, igjen en noe plumpere vin, mangler også den fine balansen i Nonnenberg 2001

Rudesheimer Berg Schlossberg Riesling 1998, G Breuer (Rheingau)
Klart mindre utviklet enn 97-eren, litt lett kanskje og utpreget mineralsk. Ren og glassklar stil uten det voldsomme preget i Schlossberg 97, en deilig vin.

Kallstadter Saumagen Riesling Auslese 1991 Koehler-Ruprecht  (Rheinpfalz)
Mektig og tung nese med innslag av kandiserte frukter. Den særpregede Koehler-Ruprecht stilen blir veldig tydelig i en smaking som dette. Søte og syrlige fruktsteiner i smak med utmerket lengde, innslag av syrlige aprikoser. Mangler kanskje litt i lengden, og vinen er en anelse reduktiv i smaken.

Erbacher Michelmark Riesling Auslese 1990, Freiherr zu Knyphausen (Rheingau)
En relativt enkel vin i en stor årgang. Ørlite toffee på nesen, rik og fyldig i strukturen med ørlite ”firne”/petroleum og furunål på smak. Fin, avbalansert sødme med honning og lyse rosiner, men ikke klissete. Litt løs i midtsmaken, men likevel en deilig vin.

Kallstadter Saumagen Riesling Spætlese 2002 Koehler-Ruprecht  (Rheinpfalz)
Mer frukt i denne enn i de tørre/halvtørre 2001-erne fra Koehler-Ruprecht. Delikate tropiske frukter med tydelig innslag av hermetisk ananas. Nydelig balanse med uttrykt ananas også på smak. Kunne nok gjerne vært litt mer syrlig.

Riesling Spætlese 2001, Schloss Johannisberg (Rheingau)
Fin balanse her, ganske finslig i stilen og spiller på en fin avbalansert syre/sødme balanse. Syrlige fruktsteiner og litt lett kanskje, ren og fin men kunne trengt litt mer konsentrasjon, bra lengde dog.

Haardter Burgergarten Riesling Spætlese 2001, Muller-Catoir  (Rheinpfalz)
Ganske søt, litt rosinaktig. Rik, svær stil, kanskje vel mye enkel sukkersødme i finish. Dette er veldig ungt, men selv hensyntatt dette skuffer denne vinen likevel.

Dalsheimer Hubacker Riesling Spætlese 2003, Keller (Rheinhessen)
Keller og Gunderloch er vel de absolutte topprodusentene i Rheinhessen, selv om Dalsheim kanskje ikke kan sies å være en like flott lokasjon som det berømte Rotes Hang langs Rhinens vestbredd. Sinnsykt flott nese, velbalansert og kompleks. Også her med preg av hermetisk ananas med lekende syrer, viner er likevel foreløpig litt enkel og litt endimensjonal søt, trenger mer tid. Svært lovende

Haardter Burgergarten Riesling Auslese 1997, Muller Catoir (Rheinpfalz)
En svær vin igjen, med innslag av sylteagurk. Lav i syre, søt og mangler litt finesse og kompleksitet. Lett å like men dette holder ikke helt. Pfalz synes jeg skuffer i denne smakingen, med unntak for Koehler-Ruprechtvinene som er så spesielle at de vel må vurderes på en annen måte enn de øvrige, og hvor det var svært delte meninger om vinstilen i forsamlingen (selv om Koehler-Ruprecht i enda større grad enn mange av de øvrige vinene vel trenger særdeles lang lagring).

Nachenheim Rothenberg Riesling Auslese 2002, Gunderloch (Rheinhessen)
Disse vinene befinner seg i det berømte ”Rotes Hang” langs Rhinen. Produsenten bedriver håndarbeid med håndplukking og lave utbytter, og det vises: Veldig konsentrert, kompleks og velbalansert vin, flotte syrer med strålende lengde og fin friskhet i finish. En av kveldens absolutt beste.

Nachenheim Rothenberg Riesling Goldkapsel Auslese 2002, Gunderloch (Rheinhessen)
Hakket dypere og mer intens nese her. En eventyrlig vin med fremragende lengde og kompleksitet, honning og mineraler i bøttevis. Hva dette kan bli til om 20 år kan man bare fable om...

Tilbake til toppen

 

Riesling fra Mosel (03.03.02)
Av Odd Rydland

Les også: Smaking med Wilhelm Haag, Weingut Fritz Haag og Jean-Luc Pepin, Domaine Comte de Vogue (27.05.00) - av Odd Rydland

Riesling er klart en av de mest interessante druer som finnes. Selv om hvitviner av Riesling etter min smak overgåes av Chardonnay-viner fra sentral-Frankrike har Riesling en jevnt høyere kvalitet enn Chardonnay (du verden så mye dårlig Chardonnay det lages!), og druen har en kombinasjon av tydelig signatur og transparens for voksebetingelser  som gjør den ganske unik og veldig interessant.

VB hadde i fjor høst en Østerrikesmaking (som dessverre aldri har blitt oppsummert) bestående av Riesling og Gruner Veltliner, og for 2 år siden hadde vi en større smaking av Alsace Riesling. Etter et nylig besøk i Wachau/Krems/Kamptal er det fristende å skrive litt om Østerrike, men det får foreløpig ligge. Jeg får nøye meg med å konstatere at 2001-årgangen i Wachau er verdt å se opp for – og at vi tilhengere av slanke, syrestramme og terroirtypiske viner her har fått noe langt mer interessant enn de til dels botrytiserte, varme og ganske massive vinene fra særlig 1998 og 2000.

Denne kvelden var det Tyskland sin tur, og det var ikke bare rene Moselviner som var med. Viner fra Ruwer og Saar, som er sidedaler til de øvre deler av Mosel, og som ofte grupperes sammen med Mosel, var også med, og siden det er første gang jeg har smakt et såpass bredt spekter av viner under ett fra dette området, var det enkelte interessante forhold å merke seg.

Så får vi se om det blir mulig å få gjort noe mer med Rheingau senere. Selv om tyske vinlover, med sin blanding av uforståelige og til dels likelydende navn, ingen vingårdsklassifisering og et unikt fokus på sukkerinnholdet i de innhøstede druene som sier lite om vinens sødme eller tørrhet, og med ofte ganske uklar informasjon om druetyper, har klart å gjøre det ganske umulig å holde seg orientert for forbrukere flest, så hadde vi likevel samlet 16 deltagere. Ikke verst.

Flight 1

Dette var 3 årganger av en gammel og ganske rimelig slager i polets basisutvalg. En av de få tyske vinene man kan finne i polets hyller som er verdt å kjøpe. Ellers er det bestillingsutvalget som gjelder. Hvordan hadde disse holdt, og hvordan hadde de utviklet seg?

Jeg besøkte forøvrig Ernst Loosen i 1997 og fikk bla en veldig interessant gjennomgang av geologien i hans ulike vinmarker.

Wehlener Sonnenuhr Kabinett 99, Dr Loosen
Delikat nese med eple og pærer med svake honninginnslag, forbausende sødmefyllt for en Kabinett, men med fine syrer og bra lengde. Frisk, delikat vin med Granny Smith karakter, kanskje litt løs i frukten og litt lav i syren.

Wehlener Sonnenuhr Kabinett 97, Dr Loosen
Noe mer mineralsk og med mer pågående syrer. Primærfrukten er falmet, og den for moden Riesling karakteristiske petroleumsduften er tydelig. Ørlite snev av svovel – noe som kan være et problem med mange Moselviner, særlig når de er unge. Denne kan nok knapt kalles ung, og understreker at svovel kan være et problem i disse vinene. Gjæringen stoppes når det enda er mye sødme igjen – og man er avhengig av å få drept gjærcellene 100%.

Wehlener Sonnenuhr Kabinett 94, Dr Loosen
Mer primærfrukt i denne igjen, mindre syrlig og kanskje litt ustrukturert i frukten. Pære og gule epler – Golden Delicious – også denne litt beskjeden i syrene etter min smak

Disse tre vinene hadde en veldig flott og illustrerende progresjon i fargen, fra lett grønngylden til en mer mettet gulfarge for den eldste. Bra viner, særlig til prisen, men som kommentarene vel sier er det mer å hente. Ingen av de var veldig komplekse. Jeg kan ikke dy meg for å spekulere om ikke en del av disse vinene hadde vunnet på å bli gjæret ut litt tørrere?

Flight 2

Bernkasteler Doktor Kabinet 99, Dr Thanisch
Lukket nese som er litt vanskelig ”å lokke ut”. Ganske kompleks, honningpreget smak med litt solbær og blomsterhonning. Igjen beskjeden syre, veldig delikat vin. Fin og velbalansert, med unntak for den litt lave syra.

Piesporter Goldtrøpfchen Spætlese 98, R. Haart
Svovelstikk. Ikke første gang jeg opplever det i unge viner fra Reinholdt Haart. Flotte syrer, men må dessverre fastslå at det er dårlig timing å ta denne nå. Bra konsentrasjon i munnen, men vanskelig å vurdere. Trenger tid, svovelsikket kommer til å blåse av. Haarts viner trenger bestandig tid, jeg synes de vanligvis blir veldig løse i strukturen som unge. 90 Goldkapsel av denne var sublim i 97.

Flight 3

Saarburger Rausch Spætlese 95, von Zilliken
Saar er en sideelv –og vinene  blir klart syrligere enn vinene fra lenger nede i selve hovedelva.

Denne viner er mer mineralsk og langt mindre floral enn vinene fra selve Mosel-dalen.Meget fine syrer med honning og grønne epler, et tydelig sitruspreg (aprikoser?) som ofte finnes i Saar/Ruwer viner.

Jeg synes de økte syrene og de klart definerte sitrusaromaene som synes å være typisk for viner fra Saar/Ruwer (særlig innslag av aprikoser) kler disse vinene veldig godt, og en av bonusene ved denne smakingen var  at den gjorde meg oppmerksom på de ganske distinkte forskjellene i stil mellom Saar/Ruwer og selve Mosel. En Eitelsbacher Karthauserhofberg Spætlese 97 fra Tyrell-familien i Ruwer, drukket noen få uker etter denne smakingen, understreket dette poenget ytterligere.

Saarburger Rausch Spætlese 90, von Zilliken
Meget sitruspreget og syrlig. Et lite snev av utvikling i form av petroleum (Firne som tyskerne kaller det) . Lite honning her. Veldig muskuløs vin med stor struktur, viskøs, men mangler kanskje litt eleganse. Typisk for et varmt år.

Flight 4

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Spætlese 00, Fritz Haag
Se også notater fra en Haag-smaking annet sted på denne siden,

Meget ren, men med litt lukket nese. Flotte syrer, velbalansert og frisk. Diskret frukt med fin konsentrasjon, snev av sitrus og honning med en veldefinert mineralitet. Syrlig og rent, men med et ørlite snev av lanolin. Overbevisende fra et vanskelig år.

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Spætlese 99, Fritz Haag
Langt mer utviklet nese med snev av petroleum – overraskende. Igjen pangsyrer og en velbalansert friskhet, med innslag av grapefrukt. Noe mineralitet her og, men ikke så uttalt.

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Spætlese 97, Fritz Haag
Stor og velutviklet vin, den mest honningpregede av disse tre. Nese med innslag av grønne epler og symaskinolje. Flotte og rene syrer med noe fersken og mango i smaken, noe underliggende tropisk i denne vinen. Fin lengde.

Renhet og flotte syrer som alltid fra Fritz Haag.  

Flight 5

Schartzhofberger Kabinett 95, Egon Muller
Her er vi i den klassiske Saar eiendommen framfor noen. Utviklet duft. Fremstår som litt ubalansert med et lite ”hull i midten” og relativt aggressive syrer. Gule aprikoser her og, fersken, stramme syrer – men skuffende fra Muller, og kan ikke måle seg med Zilliken.

Schartzhofberger Kabinett 90, Egon Muller
Denne er også utviklet på nesen, men vesentlig bedre balansert. Sitruspreget og mineralsk, neddempet honningpreg og med snev av gule aprikoser og fersken. Ikke fullt så kompleks og mineralsk som Zilliken. Hint av petroleum på denne, men fortsatt ung og stram. Nydelig.

Flight 6

Maximin Grunhaus Abtsberg Spætlese 99, von Schubert
Her er vi Ruwer, den andre høyt beliggende sideelven, i von Schuberts klassiske ”monopole” Bruderberg, Herrenberg og Abtsberg (nevnt i stigende kvalitet). Nydelig eiendom, som ligger rett overfor vinmarken som har perfekt eksponering. Vel verdt et besøk (etter avtale) - var der i 98 - mye bikkjer på gårdsplassen, så har du hundeskrekk er du herved advart. Meget lys i fargen. Svovel og uren på nesen. Dårlig renholdt svømmebasseng på nesen. Her har noe gått galt, men det er ikke korken. Smaker faktisk ikke så verst, men umulig å vurdere. Synd.

Maximin Grunhaus Abtsberg Spætlese 89, von Schubert
Snev av utvikling, petroleum og honing. Fint og velbalansert, men ikke veldig komplekst. Snev av noe søtlig og krydderaktig, ingefær/kanel? Fin balanse, flotte syrer og bra lengde. Er det litt botrytis i denne? Kanskje litt for varm årgang, jeg er ikke veldig oppdatert på årganger i Tyskland.

Maximin Grunhaus Herrenberg Spætlese 88, von Schubert
Veldig preget av sitrus og appelsinskall. Fremstår som mindre søt enn 89. Stram, fin og underliggende mineralsk.definitivt innslag av kardemomme, flott lengde, kompleks vin – til tross for en potensielt ikke fullt så godt beliggende del av vinmarken som Abtsberg. Skulle gjerne smakt Abtsberg 88.  

Flight 7

Urtziger Wurzgarten Auslese 97, Dr Loosen
Vinmarken har en veldig varm og fin eksponering, og basalten som er særpreget for denne gir svært rike og litt eksotiske viner, noe som også vinmarksnavnaet sladrer litt om. Meget ren frukt, litt uforløst i nesen kanskje, men veldig delikat frukt med innslag av tropisk frukt og rosiner. Syltet frukt med innslag av fine, men kanskje litt lave, balanserende syrer, fin lengde. Snev av appelsinskall og koriander. Syra godt innpakket i sødme, som trenger tid for å integreres.

Urtziger Wurzgarten Auslese 95, Dr Loosen
Veldig mye mørkere enn 97. Tydeligere nese, krydret stil med lett utvikling, igjen smak av appelsinskall og julekrydder. Snev av lakris. Begge vinene fremstår som faste og med flott struktur. Spennende vinmark!

Flight 8

Erdener Prelat Auslese 97, Dr Loosen
Særdeles sitruspreget nese. Er denne lett korket? Tror ikke vinen er korrekt.

Erdener Prelat Auslese 97, Dr Loosen
Nydelig ravgul farge med deilig honningsødme på nesen. Rik vin med utpreget mineralske undertoner, svært søt men med flott stramhet og struktur, veldig fokusert i smakskurven. Floral og kompleks med innslag av lychee-frukter. Strålende vin.

Konklusjon? Personlig liker jeg mine Rieslinger tørrere enn stilen i Mosel. Og smakingen illustrerte at Saar/Ruwer vinene har en syre og sitrusbasert struktur som gir viner som fremstår som fastere enn de rene Moselvinene. Men Moselterroirene er utrolig spennende, vinene er svært rimelige i forhold til kvaliteten, og Moselelva er et vakkert skue på sommeren.

Tilbake til toppen