Alsace (07.06.2009) - av Odd Rydland
Alsace (27.11.2005) - av Odd Rydland
Alsace (10.04.2005) - av Odd Rydland
Alsace, Riesling overbeviser (5.12.1999) - av Nils Ulvedal
Alsace (5.12.1999) - av Odd Rydland

Alsace (07.06.2009)
Av Odd Rydland

Alsace (27.11.2005)
Av Odd Rydland

16 deltagere på det som – tror jeg - kanskje er den beste Vitis-smakingen av hvitvin i hvert fall de siste 6-7 år! Jeg fikk meg i hvert fall et nyttårsforsett på denne smakingen; gjett hva det er? Nok sagt – og bare min mening  - her er notatene:

Riesling Ecailleres 1996, Leon Beyer
Duft av møllkuler, fersken og mineraler. Veldig gul og litt emmen i frukten med snev av kaffe og malt, denne er nok en anelse oksydert.

Riesling Ecailleres 1995, Leon Beyer
Innledningsvis litt vanskelig å tolke, Beyer lager viner i en klassisk stram stil som trenger tid, og denne vinen var blant de som virkelig utviklet seg ut over kvelden for de som er så heldige å ha nok glass med seg. Sødmefyllt frukt med innslag av syrlige drops; en aning møllkuler her også med et lett innslag av petroleum. I munnen voldsomme syrer, meget stram før den får luftet seg skikkelig, noe omdiskutert vin men den trenger sannsynligvis bare mye tid.

Riesling Cuvée des Comtes d.Eguisheim 1997, Leon Beyer
Svært furunål på nesen med innslag av grønne epleskall. Syrlig og lang med frisk eplesyrlighet, den rike 97-årgangen passer kanskje den knappe Beyerstilen godt? Deilig vin, også denne utvikler seg godt etter som den får luftet seg.

Riesling Cuvée Frederic Emile 2000, Trimbach
Nydelig nese av furunåler, mineraler og tropisk frukt. Rik og relativt tilgjengelig frukt (for en ung Frederic Emile) med tett kjerne. Noe innslag av en røyk- og flintpreget mineralitet: relativt viskøs stil, lang. Veldig flott.

Riesling Cuvée Frederic Emile 1999, Trimbach
Mer tilbakeholden nese, men samme aromaspekter som foregående. Utrolig velbalansert vin med flott lengde og pågående syrer, fortsatt ung og mager men med masse stoff for videre utvikling. Har blitt rikere enn sist den ble smakt hvor vinen var nærmest anemisk; dette kommer til å bli stort med 6-8 år til.

Riesling Cuvée Frederic Emile 1998, Trimbach
Varmere stil igjen med karakteristiske furunåler på duft, men også et ørlite anslag av botrytis. Noe løs i strukturen og en anelse fet i anslaget, god men litt problematisk vin. Slutter kanskje litt brått, vil dette lagre som Frederic Emile skal? Men det som er der er nydelig, innslag av syltet appelsinskall.

Riesling Cuvée Frederic Emile 1997, Trimbach
Lett mintpreg (furunåler?) med innslag av solbær. Ren og velbalansert vin, deilig. Men ikke den som fikk mest oppmerksomhet fra meg, derfor dette korte notatet.

Riesling Cuvée Frederic Emile 1996, Trimbach
Furunål og trøfler på nesen og særdeles syrlig i munnen. Går til mat nå, men trenger atskillig mer tid for å nytes på egen hånd, veldig konsentrasjon. Svært bra. 

Riesling Clos St. Hune 1999, Trimbach
Dette er et ekstra gir i forhold til de flotte Frederic Emilene som vi har smakt. Særdeles konsentrert lengde, kjølig frukt med uovertruffen transparens og konsentrasjon på samme tid. Svært lang, nesten vektløs finish med innslag av anis og appelsinskall. Enorme men likevel finslige syrer. En monumental vin.

Riesling Schlossberg II 1997, Weinbach
Nydelige gule epler på nesen. Litt lett og enkel i munnen, men bra underliggende konsentrasjon. Elegant og lett stil i en varm årgang, fine syrer, trenger mer tid

Riesling Schlossberg Cuvee Catherine 1997, Weinbach
Vesentlig mer mineralsk og røykpreget (høstet senere enn foregående vin). Voldsom frukt, lang og rik vin med innslag av ferskt  brød som i en Pinotpreget champagne. Strålende.

Riesling Schlossberg II 1993, Weinbach
Røyk og mineraler, lagringen av denne har skrellet av fettet. Ligner en del på foregående vin, men med mørke, bærpregete og lett maltede aromaer i en deilig syrlig innpakning og igjen med overbevisende lengde. Bringebær og solbær i ettersmak. Igjen en strålende vin.

Riesling Hengst 2001, Barmes-Buecher
Kjølig ren frukt med noe sødme, strålende lengde. Flott vin, men ble litt overskygget av de påfølgende vinene.

Riesling Brand 2002, Boxler
Røykaktige mineraler med strålende friske syrer, nydelig frisk og syrlig frukt. Epler med ørlite honning. Utrolig fokusert og lang finish, ultramineralsk. Begynner friskt og bredt og fokuserer i en praktfull lang avslutning,

Riesling Sommerberg Vielles Vignes 2002, Boxler
Rik og sødmefull frukt, lett tropiske aromaer. Ikke fullt så mineralsk som Brand. Igjen særdeles lang med praktfulle syrer og herlig balanse, noe restsødme og trenger tid for å gå denne inn. Veldig Zind-Humbrecht lignende stil på disse Boxlervinene  - men til hyggeligere priser.

Riesling Brand Vendange Tardive 1989, Zind-Humbrecht
Mye sødme enda. Lett botrytisert med innslag av honning og rosiner. Likevel utrolig frisk og mineralsk i finish. Lang, men likevel noe enklere og slappere enn den neste:

Riesling Clos Häuserer Premier Trie Vendange Tardive 1989, Zind-Humbrecht
Noe mer botrytis og honning her. Utrolig innsmigrende frukt med enormt konsentrerte aromaer. Nesten evigvarende lengde. Flott balanse. Strålende.

Riesling Clos Windsbuhl Selection de Grain Nobles 1989, Zind-Humbrecht
Intens søt og rosinpreget med en pågående, røykpreget mineralitet. Sødmen balanseres perfekt av den strålende syren. Herlig.

Tilbake til toppen

 

Alsace er sjelden vare i Vitis Bergensis. Over 4 år siden sist – da var det Riesling og en knallsmaking – notater finnes annet sted på siden. Og da som nå var Dag Neckelmann en viktig bidragsyter til at smakingen inneholdt en del gammel vin, takk skal du ha Dag (og Jostein, som stilte med Trimbachs 90)!

Denne gangen prøvde vi oss på de andre Grand Cru-druene (Muscat, Pinot Gris og Gewurtztraminer) + noen til. En del av disse druene er det ikke lett å få tak i gode viner av i Norge, skjønt Pinot Gris og Gewurtztraminer er rimelig tilgjengelig, dessverre ser Weinbach stort sett ut til å ha fallt ut av de norske listene og var heller ikke representert her. Da jeg besøkte de i 99, var det i hvert fall ikke særskilt vanskelig å få kjøpt vin på eiendommen. Så da er det vel opp til oss vinkjøpere å vise såpass interesse at de dukker opp igjen!

Og smakingen var virkelig en tankevekker, riktignok varierende kvalitet men kveldens beste viner er hvitviner i verdensklasse. Og som det lagrer, kanskje en liten ulempe for noen av oss – men er du villig til å tenke litt langsiktig MÅ du ha noe av dette i kjelleren!

1.1 Domaine Zind-Humbrecht Zind 2001 (Blandingsvin)
Rik vin med oljete munnfølelse og snev av bivoks. Floral og mineral vin med flotte syrer og snev av aprikos og appelsin i smaken og fin lengde. Fruktig og stram men likevel tilgjengelig, en svært flott vin.

1.2 Hugel Sporen 1988 (Blandingsvin)
Fin friskhet her, ikke sliten, utpreget appelsinstein i munnen med innslag av nøtter. Litt mager – dette var en mager årgang – fin og syrlig finish. Duftmessig litt beskjeden. Interessant vin.

2.1 Hugel Cuvée les Amours Pinot Blanc 2002
Fet frukt med diskrete innslag av våt stein og sitrus. Litt hul, regn under innhøstingen? Normalt en pålitelig vin og masse vin for pengene, men dette er under pari.

2.2 Hugel Cuvée les Amours Pinot Blanc 1996
Dufter av klaret smør med mandarin (!) – veldig tydelig. Bra syrer, men frukten bærer ikke helt. Frukt med mye mineraler, våt ull med innslag av nøtter i finish. Spesielle greier, men veldig morsomt.

3.1 Schoffit Chasselas Vieilles Vignes Cuvée Caroline 2001/2002 (Chasselas)
Masse syltet sitrus her. Fin tetthet og struktur, litt kort kanskje og moderate syrer. God sitrusdrevet finish, ganske bra vin men mangler referanser på denne druen.

3.2 Rolly Gassmann Sylvaner 2001
Veldig gullgul, litt uren duft. Innslag av parfymert vaskepulver (!). Massiv vin med markant innslag av gule epler, men beskjeden lengde og syrer. Rik og fet i munnen, men….har smakt dette bedre før.

3.3 Ostertag Sylvaner Vieilles Vignes 2003
Mye det samme her, med litt for moden frukt og litt sviende bitterhet, svak årgang – dette er preg som vi kommer til å treffe i mange 2003-ere. Vanskelig å klandre Andre Ostertag her.

4.1 André Kientzler Kirchberg Muscat Grand Cru 1999
Ikke den mest spennende Muscat jeg har vært borti, fin frisk druekarakter men lite ellers. Lite frukt, primærfrukten er borte, spørsmålet er om denne er I en vanskelig fase eller….? Jeg skal innrømme at utviklingskurven til Alsace Muscat er hinsides min erfaring, men dette er ikke noe jeg kommer til å springe og kjøpe. Dag mener denne bare trenger tid og han vet atskillig mer om lagring av GC Muscat enn jeg noensinne kommer til å kunne!

4.2 André Kientzler Kirchberg Tokay Pinot Gris Grand Cru 2000
Nydelig, gylden farge, flott frukt med appelsinsødme og steinbitter finish. Men kanskje litt lite balanserende syre, Cointreau-aktig finish. Tja.

5.1 Domaine Zind-Humbrecht Clos Windsbuhl Pinot Gris Vendange Tardive 2000
Bivoks og honning, litt rosinpreg på smak med en veldig underliggende mineralitet, lang, lang, lang med fin friskhet under sødmen, gi denne 10-15 år på å tørke opp og utvikle mer kompleksitet og du har en fabelaktig hvitvin (som er ganske forbløffende nå også!).

5.2 Domaine Zind-Humbrecht Clos Saint Urbain Rangen de Thann Pinot Gris 2001
Snev av våt ull på nesen med innslag av våt stein, bivoks, aprikos og røkt bacon. Honning og sitrus på smak og en voldsom lengde. Fantastisk vin.

5.3 Domaine Zind-Humbrecht Clos Saint Urbain Rangen de Thann Pinot Gris 1989
Mer nese her, snev av møllkuler, våt ull og honning. Og enda ung, som å tygge stein og suge på bivoks, flott balanse og særdeles lang. En strålende vin igjen fra Zind-Humbrecht.

6.1 Hugel Gewurztraminer Hugel Jubilée 2002
Utrolig frisk, ren og druetypisk nese med roseblader og røyk. Krydret og floral fruktighet, masse finesse og sjarm, fin lengde og god syre til Gewurztraminer å være. Deilig vin.

6.2 Marcel Deiss Gewurztraminer St Hippolyte 2001
Mer pågående nese, men mangler sjarmen til den forrige. Snev av våt ull, voldsom sødme og litt slapp finish. Kandisert frukt og litt såpete på nesen. Jeg skjønner fortsatt ikke hva Marcel Deiss driver på med, har smakt noen viner (kjøpte noe etter et besøk i 99) men aldri noe som har imponert eller stått i forhold til hans status. Biodynamisk driver han og, nei dette forstår jeg ikke

6.3 Trimbach Gewurztraminer 2001
Tørr og korrekt i stilen, litt rikere enn Hugels. Syrlig og steinaktig med fin lengde, men uten rettlinjetheten, renheten og sjarmen i denne – men Hugels er også en god del dyrere. Disse vinene har en kvalitetsforskjell som ca samsvarer med prisforskjellen. Trimbachs stilidealer og vinmaking kler etter min mening Gewurztraminer svært godt. Fin matvin med fin balanse mellom syre og sødme. Litt baconpreg her.

7.1 Domaine Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl 2000
Noe svovel innldningsvis, men det blåser av. Ren og rettlinjet nese, kraftig og nesten litt bedøvende. Under de gule fruktene med lychee og aprikossyltetøy er det mye flint. Fin lengde og bra syre – trenger mer tid, svært lovende.

7.2 Trimbach Gewurztraminer Seigneur de Ribeauville 1990
Svært mineralsk nese med innslag av sjøvann, som moden hvit Bordeaux. Åpner seg gradvis, oksyderte epler. Knusktørr og lang med krydret, røkt kjøtt på svak. Kompleks og lang, strålende vin, 15 år gammel Gewurztraminer! Har smakt ett par av denne opp gjennom årene. Den var i sin tid tilgjengelig på Vinmonopolet for 173 kr – og den har aldri vært bedre enn nå.

Tilbake til toppen

Un tour på rue de la vin

til lunch på Zindt-Humbrechts domaine

En sniff av petroleumsduft

I Windsbühls harmoniske luft

Akk Neckelmann - slik smakingsfornuft!

Hadde det ikke vært for Dag Neckelmann hadde vi hengitt oss den syndige og strengt tatt usaklige nytelse. Ikke det at Neckelmann er motstander av nytelsen, for det er han definitivt ikke, men som s(m)aksansvalig for et knippe spennende, utfordrende og ikke minst velduftende og velsmakende viner kreves det at han holder orden på sine sanser. I hvert fall krever han det av seg selv. Med stor ro, overbevisning og kompetanse tok han oss (jeg tror vi var elleve) med på en forlokkende reise gjennom det Alsaceiske vinområde, fra Strasbourg til Mulhouse. Han tok oss bort fra riksvegen og inn på kranglete stier, opp Vosgeserens åsside, ned mot de Rhinske bredder og innenfor flatlandets murinnrammete clos'er. Vi lente oss tilbake og fulgte med ham på turen som gode passasjerer og interesserte turister i nye og eksotiske omgivelser. Vi var innom landsbyer med rare navn, alle påvirket av mange kriger, internasjonal tautrekking og varierende statstilknytning. Hunawihr, Gueberschwihr, Riquewihr, Türkheim og Eguisheim. Der hadde vært pest og plager og uforutsigbare klimatiske forhold med kulde og varme. Lite skulle tyde på at dette hadde vært et av de historiske vindistrikt. Eller kanskje nettopp fordi forholdene har vært vanskelige og karrige for folk flest har de holdt seg til vinproduksjon, lært faget gjennom generasjoner og utviklet druer og viner de er stolte av å vise verden. Vi var sjeldent klare til å gi oss i kast med dagens tema, riesling fra Alsace. Vår interesse var vekket og våre sanser klare til å bli pirret.

Det er vel skammelig at ikke flere av Vitis' medlemmer kjente sin besøkelsestid. Her gikk man glipp en nok en informativ og opplysende smaking i regi av Vitis Bergensis, og man fikk heller ikke oppleve nok en vel forberedt arrangør.

Vi som tross alt var dukket opp fikk se to årganger satt opp mot hverandre, -93 og -97, meget forskjellige og med varierende uttrykk. Gjennomgangsmelodien var friske syrer, delikat frukt og utviklingspotensiale. Likevel var vinene preget av solid kvalitet slik at vi fikk en smaking på et høyt nivå uten noen skuffelser i det hele tatt. Det er ingen tvil om at Zindt Humbrecht leverer solide kvaliteter på alle nivåer, men verken Trimbach, Weinbach eller Beyer ligger langt etter. Så til vinene:

Riesling -97, Paul Blanck
Blanck lager karakterfaste viner, og det får vi inntrykk av også på dette enkle nivået. Fint druepreg i duft, åpen, eple, sitrus og fersken. Eple er fremtredende i smak. Noe kort i avslutningen, men alt i alt et bra produkt.

Riesling Reserve -97, Faller Frere, Wienbach
Noe lukket duft, grønne epler og mango. Smaken har et syrefriskt, ungt preg med tropisk frukt og eple. Viskøs og virker noe alkoholisk. Et svært lovende produkt.

Riesling Reserve -93, Cave Coop Hunawihr
Grei petroleumspreget duft med honning og sitrus. Smaken er sitruspreget og frukten fallende. Denne vinen har gitt sitt beste, men den drikker godt fremdeles.

Andlau Riesling -93, Kreydenweiss
Stilig mineralsk rieslingduft. Smaken gir eplesyre og sitron i massevis. Liten antydning til begynnende modenhet, men solid lagringspotensiale.

Riesling Clos St. Hüne -92, Trimbach
Fra et av de store vinhusene i Alsace fikk vi nå smake to prestisjeviner, og la det være sagt: Ingen av de skuffet. Tvert i mot. Imponerende viner begge to, med imponerende ren fin rieslingfrukt i duft. Frédéric Émile med noe mer petroleumspreg og krydder enn Clos St. Hüne som igjen var mer flintaktig. Begge vinene hadde delikat syre og elegant avrundet frukt i smak. Det ble noe diskusjon om hvilken av vinene som var best. Det får være opp til den enkelte, men for meg var Clos St. Hünes linjalrette renhet, fine avstramning i ettersmak og lange avslutning avgjørende for rangeringen.

Så fulgte en av Dags overraskelser. En blindtest. Huff og huff! Det ble jo stille i salen og konsentrasjonen var påtagelig. Hva fikk vi her? Jeg følte at vinen skilte seg ut fra de andre vi hadde smakt, og det tror jeg det var flere som gjorde. Var det årgangen eller produsenten eller begge deler som gjorde denne forskjellen? Det var stille i salen. Eller var det kanskje ikke Alsace i det hele tatt? En sniff til! Hm. Fenikkel og fersken. Katt? En smak, rulle rundt i munnen - opulent stil - mer fersken, syre ok, rik, bra lengde, veldig bra ettersmak. God vin , vellaget. Jo takk! Men hva var det?

Så var det en som tok mot til seg og sa de forløsende ord: "vi holder oss vel innen temaet, riesling fra Alsace?".

"Joda, druen er rett"! Så forsto vi da dette lureriet. En annen sa "Pfalz" og fikk rett. Litt mumling i salen før svaret kom: Forster Ungeheuer, Auslese trocken 1990 Mossbacher Hof.

God vin, hadde jeg tenkt. Ja, takker for det.

Riesling Clos Heüserer -93 Zindt-Humbrecht
Så kom Zindt-Humbrecht på banen. Firmaet har høy status, men klarer det å utfordre Trimbach? Smakingen ga ingen indikasjoner på at det var noe problem. Clos Heüserer viste seg å være en klassevin. Duften var klart petroleumspreget, fersken og eple og en touch krydder. Tropisk smak i god utvikling, mineralsk syre, rund og elegant med god lengde. Vinen bar preg av balanse og stil. Den har trolig et godt lagringspotensiale.

Riesling Schlossberg, Clos de Capucins -93, Weinbach
Det ble dessverre en overgang til det noe mer kantete med denne Weinbach-vinen. Den hadde fin syre- og mineralpreget duft og god konsentrasjon. Rieslingpreget var lite fremtredende, og stilen noe jordlig. Smaken var noe bitter og frukten preget av syrlige epler som gikk over i modne støtte epler i ettersmak. Jeg ville gjemt denne vinen og vekk. Modningspotensialet er stort.

Riesling Cuvée des Comtes d'Eguisheim - 90, Leon Beyer
Vi fikk vite at dette er en ettertraktet restaurantvin på Frankrikes fineste restauranter. Etter å ha smakt vinen er det lett å forstå. Om kokken skulle være uheldig med maten så har man jo vinen å kose seg med. Med denne vinen er kokken lettere å unnskylde.

Rund, varm, utviklet petroleumsduft. Munnfølelsen er rik og varm, men samtidig frisk og tørr. Glimrende tropiske frukter. Vinen er fullt drikkemoden, balansert og kompleks. Lang , tørr ettersmak. Ja, definitivt en restaurantvin for det eleverte taffel. Det blir ikke enkelt å finne dagens vinner nå!

Riesling Cuvée Theo - 97, Weinbach
Denne vinen er oppkalt etter Theo Faller, avdød ektemann til dagens vinmaker, Colette Faller. Det er nok Colettes hensikt å ære sin make ettersom vinen er et topp produkt. -97 årgangen er fersk og ung og duften er lite tilgjengelig. Den kan derfor fortone seg litt endimensjonal. Eplepreget er der, litt gress og noe såpe.. Smaken er frisk som den skal være og har god fylde. Elegansen er der, ren og klar, og ettersmaken har et varmt anstrøk. En vin for fremtiden.

Riesling Schlossberg - 97, Weinbach
Også denne vinen bærer preg av ungdommelig syre, friske epler og noe mer mineralsk enn Cuvée Théo. Kanskje en antydning grovere også som gir noe bitterhet og mandelpreg. Vinen har god fylde og konsentrert frukt. Her er det bare å gjemme unna. Kan bli moro å smake om 10 - års tid. Da er det sikkert stort.

Riesling Türkheim -97, Zindt-Humbrecht
Igjen en ungdom, men denne gang mer fersken og floralt preg enn eple. Den herlige syren er tilstede i rikt mon. Kompleksiteten i denne vinen åpenbarer seg så vidt. Litt brøddeig, såpe fint avrundet, rik og delikat avstrammet slik en god matvin skal være. En flott fruktkonsentrasjon gjør denne vinen ganske stilig alt nå, og derved deilig å drikke.

Riesling Clos Windsbühl - 97, Zindt-Humbrecht
Denne vinen har ikke åpenbart sine hemmeligheter ennå, men at vi har med en vin av stort format å gjøre trenger ingen å tvile på. Vi er tilbake til den friske ungdom med et eplekjekt floralt preg, ren og frisk. Stor konsentrasjon av frukt - aner vi litt melon? - og syre. Ettersmaken varer og varer. Nok et lagringsprosjekt med potensiale på +10 år. Noen i salen sa 20, men det er så lenge at jeg ikke gidder å reflektere over det. Likevel, er du 30 kan du muligens planlegge 50 årsdagen din med Clos Windsbühl - -97. Da vil du nok få begeistrede gjester.

Nå trodde vi smakinen var slutt slik den var annonsert å skulle være, men siden vi hadde vært så greie å komme til seansen, trakk Dag opp en liten premiering, eller kanskje en oppmuntring for oss Alsacianere. I tillegg til dagens rett, fremragende velmodne Münsteroster, som nå ble servert, dukket det opp en

Gewürztraminer Herrenweg -90 fra Zindt-Humbrecht
At vinen var en opplevelse for seg er vel lett å forstå. Duften var preget av lycheefrukt og roser. Smaken kraftig og viskøs. Opulent og forførende og kanskje litt syndig? Hedonisktisk, var det en som sa, men det var ikke mine ord.

Tilbake til toppen