Bordeaux

Bordeaux

Bordeaux smaking 22.11.09 - av Odd Rydland
Moden Bordeaux - av Olav Røneid-Hansen og Christian Frank
Bordeaux ti år etter 1989 - av Pål Holst
Bordeaux ti år etter 1988 - av Pål Holst
Bordeaux ti år etter 1985 - av Geir K Gjerdrum
Bordeaux 15 år etter 1982 - av Pål Holst
Det Gyldne Tiår i Bordeaux - av Pål Holst

Av Odd Rydland
Bordeaux smaking 22.11.09

Smaksnotater Bordeauxsmaking Søndag 22. november 2009

Som arrangør med ansvar for flaskehåndtering, styring av diskusjon osv ble det dårlig tid til å skrive, og når notatene mine nå i tillegg er utskrevet såpass lang tid i etterkant blir de svært knappe. Det er bare å beklage, men det var en morsom, og ikke minst ganske lærerik, smaking. En del ødelagte viner, heldigvis er polet greie med returer.

Ch Louviere blanc 1995

Svært elegant og lettbent vin med snev av eplekjerner. Syrlig og frisk mineralitet, lang, med flotte syrer. Elegant og kompleks.

Couhins-Lurton blanc 1995

Oksydert.

Ch Louviere blanc 1998

Litt rikere i stilen enn 95, ung vin med markerte grønne epler, men mangler noe av spensten til 95. Gress og snev av honning, fortsatt ung. Spennende.

Ch Mercier 1998

Markant solbær på nesen, moden i munnen med snev av kjellerduft. Velbalansert, litt lett, men fin vin for hva den er.

Ch Mercier Cuvee Prestige 2004

Syrlig og fast, med tydelig fatpreg og snev av tørre tanniner. For ung, lovende vin, men vil dette tørke inn før den når toppen? Jeg bare spør, har ikke mye erfaring med disse med alder.

Ch Mercier 2005

Fast, ung og tannisk. Trenger luft og har preg av svarte hagebær og solbær. Ganske mineralsk/steinente, snev av fat. Lovende dette.

Ch Bonnet 1988 magnum

Besnærende nese. Totalt oppløste tanniner, må drikkes (selvsagt) nå. Men gir et forbausende fint blikk inn i hva moden Bordeaux kan by på av struktur og aromaspekter.

Ch Bonnet 1989 magnum

Mer substans i denne, jeg vil ikke si den har mye å gå på, men litt rikere fruktstuffing med tydeligere bærfrukt enn 88 har denne. Godt dette for oss med slike tilbøyeligheter, og langt i fra bare kuriøst.

Ch Louviere rouge 1989

Kork.

Dom Chevalier rouge 1989

Kjølig nese til 89 å være. Fortsatt ung, besnærende flott smak, meget lang. Fine røde hagebær med sødmefylt innslag i munnen og et ørlite medisinalt preg.

Dom Chevalier rouge 1998

Ørlite eik her, men fin og mineralsk stil, drikker godt nå, frisk, tørr avslutning.

Dom Chevalier rouge 1999

Tja. Lovprist av pressen da den kom, men 99 er og blir en problematisk Bordeauxårgang. Mager og lett i stilen og eika er skuffende tydelig. Hva vil skje med dette?

Ch La Tour de By 2001

Pen modning med et lite snev av kaffe. Fyldig og svært bra balansert vin i munnen, svart frukt og fruktsteiner/mineraler med god lengde. Kompleks vin med snev av sjokolade, men også lettbent og smidig. For meg er denne klart verdt merprisen på noen få tiere i forhold til Mercier, selv om jeg må innrømme jeg har smakt en flaske i ettertid som jeg kanskje syntes var i overkant plommete og lett plump.

Ch Langoa Barton 2001

En av kveldens viner for meg (og jeg gikk prompte på polet og kjøpte meg ett par). Kjølig, elegant og klassisk nese, lett floral med svarte bær og mineraler, og svært lang. Den har klare likheter med foregående vin, men har tydelig mer av alt…..

Ch Pontet-Canet 1998

Korket. Det var da svært!

Ch Pontet-Canet 2005

Monolittisk og svært ung (selvsagt), merkbar eik, men fin balanse, selv om jeg har en ørliten mistanke om at den kanskje er i overkant ekstrahert. Skrekkelig vanskelig å vurdere ung Bordeaux, jeg tror dette går bra, men….

Ch Les Ormes Sorbet 2005

Fin vin, lett søtlig frukt men flotte tanniner, og friskt grep i munnen. At den fremstår som litt kort skyldes nok hovedsakelig selskapet den havnet i. Bra vin.

Ch Cantenac Brown 2005

Snev av hagebær og fin balanse, en svært lovende vin med tydelig Margauxkarakter. Lettbent nok til at den ikke trenger 20 år i kjelleren, faktisk forbausende tilnærmelig nå. Dette har det også havnet et par flasker av i min kjeller…

Ch Solitude rouge 2005

Litt blek versjon med blåst frukt. Et kommende korkangrep på vei? Jeg har smakt vinen et par ganger før og lagt noen krukker ned i egen kjeller, korrekte flasker skal ikke være slik.

Dette ble en meget fin introduksjonssmaking til Bordeaux takket være den gode spredningen i kvalitetsnivåer og alder på vinene og ga et godt inntrykk av hva Bordeaux kan by på. Mye flaskereturer til polet dog.

Av Olav Røneid-Hansen og Christian Frank

Moden Bordeaux

Vitis møte opp med meget store forventninger til denne smaking. Verten påpekte at en del flasker hadde lave skuldre og dårlige korker. Vi måtte ikke forvente for mye. Gammel vin er risiko sport, man blir ofte skuffet, men når vinen leverer kan man få noen av sine største vinopplevelser. Hvordan gikk det så?

1.0 Lafon Rochet 1990

Portaktig, lakrids, medisinskap, eik, litt tynn, ikke den store jubel.

1.1 Grand Puy Lacoste 1990

Flott nese av solbær, røde bær, tobakk, sedertre, stall og røyk. Mineralsk, god vin. Stilen er ultra Pauillac med treaktige aromaer og et lite stallpreg i en varm utgave i dette tilfellet. Alltid til en svært akseptabel pris.

1.2 Domaine de Chevalier 1989

Røde bær, tobakk, ler, solbær, fin mineralitet, sopp, flott frukt. God balanse

1.3 Domaine de Chevalier 1988

Svakere nese enn ’89, men ellers de samme smaksopplevelser, dog virkede denne mer eiket. Andre i selskapet foretrakk denne frem for ’89

2.1 Mouton Rothschild 1986

Solbær, røde bær, tobakk, mynte, mineralsk med en god syre og en lang flott ettersmak. Deilig vin. Denne vinen var jo kanskje den helt store stjernen i -86. Jeg har smakt flasker i mellomtiden som har vært lett skuffende. Denne derimot var helt strålende.

2.2 L’Arrosée 1986

Jord, skovbunn, røde bær, litt mineraler, svag i koderne, litt portvinspreg, sliter, har toppet og er going down.

2.3 Palmer 1986

Veldig gjennomført alt stemmer. Duft av Solbær, tobakk, røde bær og jordede mineraler. Flott!

2.4 Las Cases 1986

Kraftig, alkoholisk, smaker fruktløst, ikke bra.

3.1 Cos d’Estournel 1985

Tobakk, mineralsk, røde bær, litt eik, fin vin. Denne vinen har ved en del anledninger vært litt forvokst i betydningen for mye av det gode av det meste. Men nu er det svært så bra alt sammen.

3.2 Domaine de Chevalier 1985

Starter fint med tobakk, røde bær, solbær og mineraler. Men etter litt tid i glasset er den ikke så fin som ’88 og ’89. Har begynnt å få rødbetepreg som tyder på at den er på vei ned.

3.3 Heitz, Bella Oaks 1985

Servert blind: Portvin, medisinskap, over the hill og i stupet.

4.1 Leoville Poyferré 1982

Fin på duft, litt portpreg som forsvinner med litt luft i glasset, fin mineralitet, røde bær, tobakk,

4.2 Leoville Las Cases 1982

Kraftig duft av solbær, tobakk og blyant. God vin med en fin mineralitet.

4.3 Lafite 1982

Kraftig flott osende nese av røde bær, solbær og blyant. Fin mineralitet, en flott vin med lang ettersmak. Ganske enkelt en fulltreffer og sikkert den beste -82 Bordeaux som ble laget.

5.1 Mouton Rothschild 1979

Fin nese, røde bær, solbær, mineralsk, blyant, lakris, kaffe, lang ettersmak. Virker mer utviklet enn Chevalier ’81. Men den klart beste M.R. -79 jeg har smakt.

5.2 Ducru 1979

Korket

5.3 Domaine de Chevalier 1981

Fin frukt med røde bær, tobakk, mint og lakris. Flott vin med lang ettersmak.

6.1 Montrose 1970

Stram, tør og tøff. Pepper, røde bær, mineraler og et snev av medisinskap. God vin, som holder lenge. En meget tøff krabat!

6.2 La Lagune 1970

Duft av røde bær, kaffe, solbær og tobakk. Fin vin.

7.1 Margaux 1953

Kveldens finale starter på verst tenkelig måte. Buljong, død og begravet.

7.2 Haut Brion 1959

Yes! Flott frukt, utrolig duft av jord, skogbunn, krydder, kaffe, tobakk. Lang ettersmak, en kanon vin. Kveldens største opplevelse sammen med Chevalier ’57. Denne vinen har kommet til det punkt og i den tilstand at den hever seg over tid og rom. En klassisk opplevelse!

7.3 Latour 1961

Flott bærsmak med solbær og osende blåbær. Fint integrert med jord, skogbunn, seder og tobakk. Kanon vin men den forsvinner fort i glasset.

7.4 Domaine de Chevalier Magnum 1957

Denne hadde lagt i Domaine de Chevalier sin kjeller siden min far var guttunge! Nylig levert i Bergen av Oliver Bernard personlig. Kanon vin med flott frukt, duft av tobakk, skogbunn og jordede mineraler. Sammen med Haut Brion ’59 kveldens flotteste og jeg må konstatere at magnum i en god kjeller holder alt for lenge i forhold til min tålmodighet.

Av Pål Holst
Bordeaux ti år etter 1989

Oktober/november er tid for våre tradisjonelle Bordeaux 10 år-etter arrangementer. Også i år var Nils Ulvedal primus motor.

Vinlisten var upåklagelig, med 3 av 1. cruene og flere super-seconds representert, så alt lå til rette for nok en suksess.

Bordeaux har hatt en eventyrlig prisutvikling som har medført at de fleste genuint vininteresserte har måttet ty til andre områder for gode vinopplevelser. Selv om prisen på våre 10 år-etter arrangementer er stigende, er dette en suveren mulighet til å få smake de "gamle" storhetene i kontekst.

Med de litt skrinne vinene fra 1988-årgangen i minne og en viss innebygget skepsis til 89-årgangens generelt varme viner, skulle i hvertfall ikke overforventing prege min tilnærming til smakingen.

Den første flight’en bestod av tre stk. Gru Bourgeois’er med godt renommé.

Ch. d’Angludet fra Margaux og Ch. Haut Marbuzet og Ch. Meyney fra St. Estephe. Av disse fremstod Meyney som yngst og mest rustikk. Haut Marbuzet var, etter min mening, den beste av dem. Varm stil med innslag av plomme og tobakk. Tørr struktur. Moden. d’Angludet hadde en sur-søt besnærende nese og fin syrestruktur i munnen, men var litt hul og kort.

Neste flight bestod av tre 5. cruer.

Ch. Cantemerle fra Haut Medoc var en grei vin med lær, toast og lakris på nesen. Frisk smak med tørr litt kort finish. De to neste vinene var begge fra Pauillac. Ch. Grand Puy Lacoste er et slott vi har hatt gode erfaringer med tidligere i Vitis. Ungdommelig vin med duft i jordlig stil. Fat, kaffe, ceder og dyp frukt. Smak med bra konsentrasjon og tanninrik finish. Kanskje ikke fullt på høyde med tidligere årganger.

Ch. Batailley virket litt schizofren i sin fremtoning. Varm duft av (overmoden) frukt. Rabarbra, plumme, kaffe og mørke frukter. Smaken er også preget av varm frukt, men samtidig med innslag av grønn paprika (vegital). Bra lengde. Ok. vin.

Tredje flight var en blanding av ulike stilarter. To Cordier-viner, Ch. Talbot og Ch. Gruaud Larose fra St. Julien var satt opp mot Ch. Palmer fra Margeaux.

Begge St. Julien-vinene er kjent for sin kraftfulle og ikke spesielt elegante stil, mens Ch. Palmer vanligvis er en svært så elegant vin.

Ch. Talbot fremstod ganske modent med varme og kraft. Mørk duft av kaffe, lakris, blyant og toast. Rund fyldig smak uten særlig eleganse. Likevel en allright vin.

Ch. Gruaud Larose er mørk og monoton på duft. I samme gate som Talbot. Stram smak med god konsentrasjon og bra lengde. Mørk stil. Trenger noe mer lagring.

Ch. Palmer har fått god presseomtale i denne årgangen, men i spann med disse vinene virket den nærmest vever. Dette er faren ved å smake vin på denne måten, og jeg lot meg lure av Palmer sin forsiktige stil. I starten fant jeg vinen tilbakeholden og løs i stilen. Etter hvert så jeg kvalitetene med den klassiske Margaux-nesen og en elegant smak. Likevel kunne jeg har ønsket meg noe mer fasthet i smaken.

Selve forløsningen kom i flight fire med to viner fra Graves. To fantastiske viner hvor all diskusjon forstummet. Dette er viner. Ch. Haut Bailly er som vanlig ganske moden, men i perfekt balanse. Brunrød farge. Sur-søt elegant frisk mineral duft med herlig tobakk-innslag. Frisk spenstig konsentrert smak med god lengde. En herlig vin.

Domaine de Chevalier har vært i støtet lenge og 89-årgangen er helt nydelig. Kompleks duft med minerale innslag samt tobakk og lakris. Cederpreget smak med linjalrett smakskurve og stor, frisk lengde.

Kjennetegnet for disse Graves-vinene er balanse og eleganse. Viner som er gode å drikke nå, men som vil holde lenge.

I flight fem er vi igjen tilbake i Medoc. Ch. Montrose og Cos d’Estournel fra St. Estephe mens Leoville Poyferré høre til i St. Julien.

Montrose har duft av brent einer, lær, toast og rustne spiker. Kraftfull med intens midtsmak og bra lengde. Lav syre.

Cos d’Estournel har i løpet av 80-årene blitt til en parodi. Bruno Pratts leker så mye i laboriatoriet at den snart ikke finnes et naturlig molekyl igjen i vinen.

Fargen er dyp og ung. Duften er monoton med det sedvanlige toffé –preget. Vassen, underlig smak med preg at toast. Lav syre. Dette er for dårlig.

Leoville Poyferré glimter innimellom til med svært gode viner. Dette er en av dem. Elegant kompleks sur-søt nese med blyant og ceder. Konsentrert smak med rettlinjet smakskurve. Flott syrestruktur og god lengde. Flott!

Spenningen stiger før siste flight’en. Her skal de antatt beste vinene komme. Leoville Las-Cases fra St. Julien er nå priset som en 1. cru og fortjener det. Dette er vinmakerkunst på høyt nivå. Ungdommelig farge. Stilig syrlig duft med innslag av solbær og ceder. Sur-søt, konsentrert smak med suveren syrestruktur. Lang finish. Et langt liv foran seg.

Legendariske Ch. Lafite skal ha levert en meget god 89’er ifølge vinpressen. Dyp ungdommelig farge. Kompleks elegant duft som er mer "smålåten" enn de andre to i flighten. Ceder-blyant og solbær med et mineralt innslag. Smak med suveren struktur og eleganse. Som vanlig er Lafite tørr, hvilket etter min mening er svært kledelig for vinen. Meget lang ettersmak. Sammen med Margaux, min favoritt.

Ch. Margaux har vært suveren etter at Menzelopoulos overtok i 1977. Dypest farge av disse tre. "Sexy" nese med tydelig toast, parret med viol og ceder. Herlig. Deilig smak med eleganse, frukt og syre i sublim kombinasjon. Søtlig trevirke. En fantastisk vin.

Etter en skuffende gjennomgang av 1988-vinene i fjor, var dette en opptur. Det er min mening at 1989 er en av de beste årgangene på 80-tallet. Fremdeles holder jeg 1986 som min favorittårgang med 1982 som nest beste. 1989 plasserer jeg som 80-tallets tredje beste årgang med grunnlag i Vitis sine 10 år-etter smakinger.

Tilbake til toppen

Av Pål Holst
Bordeaux ti år etter 1988

Høsten 1998 var det duket for den 5. i rekken av de berømte 10 år etter-smakingene i Vitis-regi.

De skarpeste skjønner da at det var 1988-årgangen som stod for tur.

1988 er en årgang som har fått god omtale i vinpressen. For eksempel har Engelske Joanna Simon gitt årgangen 8 punkter av 10 mulige (det samme har har hun tildelt 1986-årgangen) i sin bok Discovering Wine fra 1994. I sin pocket guide fra 1991 skriver Hugh Johnsen at 1988-årgangen er av ypperlig kvalitet og egnet for lang lagring, angitt til 2020 (han har kanskje moderert seg i nyere versjoner?). Utskjelte Robert Parker er imidlertid noe mer tilbakeholdende og omtaler 1988 som en god, men sjeldent spennende årgang. Han beskriver flertallet av vinene som ekstremt tanniske, fast strukturerte men med manglende dybde og kort finish.

Parkers oppfatning av 1988-årgangen er i stor grad i samsvar med den måten jeg selv har opplevd disse vinene på, og spenningen var derfor stor om 10 år etter-smakingen skulle endre på denne oppfatningen.

Jeg gikk til smakingen med stort håp om at mine tidligere erfaringer skulle vise seg å være "lagret bort" i løpet av de siste årene.

Vinlisten er det uansett ingenting å si på. Et solid utvalg med alt det mest interessante representert. Flott levert av arrangørene.

Ch du Glana 88
Snill grei, helt moden vin med behagelig duft og frisk men kort smak.

Chambert Marbuzet 88
Sur-søt spenstig duft med en del eik. Tørr smak som mangler frukt. Kort. Over toppen.

Ch Belgrave 88
Et klart hakk opp. Duft med blyant, vegital og eik i nesen. Paprika-preget smak med fasthet og syre. Brukbar lengde.

Ch Grand Puy Ducasse 88
Mild sjokoladepreget nese. Diffus syrlig tynn og kort smak med utpreget tanninstruktur. Nei.

Ch Marquis de Terme 88
Best til nå. Mindre modning. Søtlig duft med innslag av solbær, toast og ceder. Balansert mild smak med fin konsentrasjon og brukbar lengde.

Ch Lagrange 88
Ganske dyp farge noe modning i kanten. Lite duft med innslag av solbær, fat og eukalyptus. Smaken fremstår som litt hul, tørr og ikke spesielt lang.

Ch Beychevelle 88
Farge i god modning. Typisk Beychevelle-nese med grønn touch, solbær, stall og toast. Smaken er imidlertid skuffende. Paprikapreget, hul og relativt kort.

Ch Batailley 88
Frisk farge med noe modning. Pauillac-nese med fin dybde og innslag av solbær og sigarkasse. Smaken er velbalansert og med brukbar konsentrasjon og stram syrlig finish. Ikke særlig lang.

Pavillon Rouge 88
Rød farge med lys kant. Bløt blomsterpreget søtlig nese. Elegant start på smaken med bra konstentrasjon og syre. Stram tørr og (dessverre) bitter finish. Imidlertid har den bra lengde.

Ch Sociando Mallet 88
Meget dyp og umoden farge. Stram ugenerøs nese og meget tørr fruktløs smak. Er denne korrekt??

Ch Dufort Vivens 88
Ganske moden farge. Søt, syltetøypreget stikkende nese. Mild, hul smak med tørr kort ettersmak.

Ch Leoville Barton 88
Dyp ung farge. Duft av brent eik, solbær og brunt sukker. Balansert smak med ok. konsentrasjon og fine syrer. Stram finish med god lengde. Tross alt, best til nå

Ch Calon Segur 88
Dyp farge med noe modning. Jordlig kompleks nese med solbær, kanel og lær. Elegant velbalansert smak med fin fruktkonsentrasjon og god lengde. Den første VINEN. Meget bra.

Ch Montrose 88
Ganske dyp farge. Duften mangler fokus. Smaken er balansert, men har ikke den store interessen.

Ch Palmer 88
Noe modning i fargen. Varm duft av blomst, kaffe, toast og søtt treverk. Herlig. Elegant frisk smak med fin syrestruktur. Mangler kanskje noe stuffing og lengde, men likevel en av de beste til nå.

Ch Gruaud Larose 88
Overraskende moden på farge. Elegant nese med innslag av Cabernet, eik og ceder. Meget syrerik og spenstig smak med god fasthet og bra lengde. God vin.

Ch Pichon Baron 88
Mørk ungdommelig farge. Flott Pauillac-nese i mørk stil. Pent ceder-preg. Frisk smak med litt grønn touch og bra lengde. Elegant vin.

Ch Pichon Lalande 88
Dyp farge med svak modning. Nydelig kompleks nese med duft av røde bær, eik og solbær i varm stil. Myk snill smak med bra syre, men ikke så lang som Baron’en.

Cos D’Estournel 88
Dyp ung farge. Underlig duft med flyktige syrer og innslag av smørmalt, nøtter, råte og et brent preg. Ekstraktrik smak med tydelig struktur og bra lengde. Duften ødelegger.

Ch Ducru Beaucaillou 88
Også denne har ungdommelig dyp farge. Som så ofte før for Ducru trodde vi først vinen var korket. Dette preget forsvinner heldigvis. Steinete (minralsk) elegant duft med fint cederinnslag. Smaken er stram og tørr og relativt kort. En skuffelse.

Ch Latour 88
Dyp farge med tegn til modning. Mangler fokus i duften. Fat og solbær. Velbalansert smak med tydelig cederpreg. Kunne godt vært mer konsentrert. Bra lengde, men vinen mangler nerve.

Ch Leovielle Las Cases 88
Meget dyp ung farge. Stram klassisk St. Julien-nese med innslag av solbær, toast, blyant og karamell. Karamell har jeg merket meg i flere Las-Cases viner tidligere. Stram ung smak med flott balanse og konsentrasjon. Tett fruktkjerne. Lang finish. Flott vin og best til nå.

Ch Mouton Rothschild 88
Ung tett farge. "Sexy" duft, varm og innbydende med preg av søtlige solbær og ceder. Smaken følger på ingen måte opp denne flotte duften. Lett og faktisk kort. Skuffende.

Ch Haut Brion 88
Mer moden på farge enn de andre 1. cru’ene. Nydelig kompleks duft med mineralske komponenter som flint og røk. Elegant smak som flørter med smaksløkene. Nærmest perfekt balansert og en lekende syre. Ch. Haut Brion er som vanlig helt i teten. Stort.

Ch Lafite 88
Særdeles dyp og ungdommelig. Stram tett Lafite-nese med besnærende innslag av mineraler og blyant. Smaken er stram og frisk og har utsøkt balanse. Syrlig fast ettersmak med bra hold.

Ch Margaux 88
Ikke korrekt.

Oppsummering:
De beste vinene er, etter min oppfatning, Ch. Haut Brion, Lafite, Leoville Las-Cases, Calon Segur og Palmer. Bortsett fra Haut Brion er det ingen av vinene som holder superb kvalitet. Kun et fåtall av de smakte vinene har ettersmak med varighet, og konsentrasjon er gjennomgående et problem.

1988 er, etter min mening, kanskje den mest skuffende 10 år etter- smakingen vi har hatt i Vitis. Jeg kan heller ikke se det store lagringspotensialet noen av skribentene har antydet. De fleste av vinene vil nok holde i flere år ennå, men jeg anser det som tvilsomt om andre enn de aller beste vil bli bedre.

En kort oppsummering av tidligere 10 år etter-smakinger:
1982 – Smakingen viste potensialet i årgangen. Ingen 1. cru’er representert. Jevnt høy kvalitet. De fleste vinene hadde mye å gå på med hensyn på lagring.

1983 – Mange skuffelser, men også enkelte kometer. Spesielt Ch. Palmer 83 var stor. Lenger kommet enn 1982.

1985 – En skuffende smaking som viste at kun de beste (les 1. cru’ene og de beste 2. cru’ene) holdt mål. Lette og litt korte viner. De fleste vinene var moden på dette tidspunkt (1995)

1986 – En utrolig konsistent smaking med gjennomgående høy kvalitet. Den klart beste 10 år etter-smakingen (pr. 1998). Ungdommelige viner med stort lagringspotensiale.

Tilbake til toppen

Av Geir K Gjerdrum
Bordeaux ti år etter 1985

Vitis Bergensis har avholdt sin tradisjonelle Bordeaux ti år etter smaking. Denne gangen var det 1985 som sto for tur. Årgangen ble i sin tid svært godt mottatt. Mange så for seg viner som kom til å bli bedre enn vinene fra 1982. Det har ikke holdt stikk. Vinene mangler konsentrasjon, struktur og friskhet.

1980-årene har som kjent blitt utropt til det beste tiåret noensinne for vinene fra Bordeaux. Så langt er jeg av den oppfatning at det bare er 1982 og 1986 årgangen som har produsert et større antall store klassiske og lagringskrevende viner. Med unntak for noen få virkelige toppviner var de fleste vinene fra 1985 best når de var unge og lovende.

Årgangens hovedproblem synes å være en kombinasjon av alt for stor avkastning og de spesielle forholdene under vinhøsten. Etter en relativt kjølig sommer opplevbde Bordeaux en rekordvarm september med rekordlite regn. Det ble for mye av det gode og vinstokkene klarte ikke å modne druene videre. Dette falt særlig uheldig ut for unge vinstokker uten dype røtter. Resultatet ble at mye druer ikke fikk topp konsentrasjon og modenhet. Dessverre får vinene fremdeles god omtale og selger til gode priser.

Vinene:
Vi åpnet denne gangen med noen østside viner. Det sies gjerne at årgangen var mest vellykket på østsiden, man kan vel ikke si at vår smaking ga oss noen gode argumenter for et slikt syn. Den tidligere meget gode Ch Arrose var for gammel, Canon var også noe skuffende. Det var vel bare Vieux Ch Certan som innfridde.

Karakterer:
Vinene er gitt karakter på en skala fra en til fem stjerner. Vinene kommer i rangert rekkefølge. Notatene er begrenset til vestsidevinene.

*****

Ch Leoville-las-Cases (St-Julien, 2. cru)
Hadde en utrolig mørk, blålig farge. Utviklet men strålende duft av modne solbær, seder og blyant. tett superkonsentrert og intens med stor kraft oig svært lang ettersmak. Alt for ung enda. Trolig årgangens beste vin. Prøv igjen i 2002.

Ch Margaux (Margaux, 1. cru)
Har utviklet seg utrolig bra. Møærk dyp rødfarge. Nydelig ung duft av smørmaltdrops og fioler og nesten kirsebærlignende frukt. Konsentrert, myk, lang smak med god syrefriskhet og myke tanniner. Trenger 5 år til minst.

Ch Haut.-Brion (Graves, 1. cru)
Har enda en god tett ungdommelig rødfarge. En stilig vin som oser av tobakk og delikat eik. Elegant og frisk mellomvekter med god konsentrasjon og lang ettersmak,. Kan drikkes nå.

****

Ch Sociando-Mallet (St-Seurin-de-Cadourne, Cru Bourgeois)
Blålig farge, ganske lukket duft av solbær og blyant. Tett, intens, meget tannin- og syrerik med lang ettersmak. En sensasjonell vin som er nesten identisk med Leoville-las-Cases, bare noe enklere.

Ch Lynch Bages (Pauillac, 5. cru)
Mør rød med kraftig duft av solbær, kaffe og seder. En svær vin med rik og kraftig smak og bra tanniner. Dette tilsier videre lagring, men kanskje den likevel er på sitt beste nå.

Ch Grand-Puy-Lacoste (Pauillac, 5. cru)
God tett rød farge. Svært lukket duft som motvillig gir noe solbær og sigar. Lukket, intens og smal smak med fin syre og faste tanniner. En gammeldags og lovende vin. Forsøk igjen i 2000.

Ch Mouton Rothschild (Pauillac, 1. cru)
Rød med brun kant. Typisk Mouton-duft. Oser av kaffe fra nye eikefat, og av "rust". Relativt intens og fyldig med mineralpreget smak. Men vinen er litt overfladisk. Nesten "Mouton Light" selv om det er en meget god vin.

***

Ch Haut-Bailly (Graves)
Fin duft av tobakk og toffee. Lett smak med noe bitterhet. Drikkes NÅ!

Ch Meyney (St-Estephe, Cru Bourgeois)
Typisk Meyney med kraftig og lett kontroversiell fjøsduft. Ekstraktrik og litt klossete smak.

Ch Cantemerle (Haut Medoc, 5. cru)
Moden vin. Urtepreget aroma, lett og elegant smak med bra friskhet.

Ch Beychevelle (St-Julien, 4. cru)
Bra duft av kaffe fra eiekefat og noe typisk "gjødsel"-aroma. Bra fylde men litt slapp, hul og kort..

Ch Pichon-Lalande (Pauillac, 2. cru)
Åpen moden, litt svak duft av solbær og sigar. Litt slapp og hul.

Ch de Pez (St-Estephe, Cru Bourgeois)
Grei fruktig vin med aroma av lær og jord.

Ch Latour (Pauillac, 1. cru)
Moden, lett brunlig farge. Uren duft som forsvant noe etter lufting. Noe sigar og jordaroma, noe ekstrakt. Uelegant smak. Denne vinen fortoner seg som en dårlig vits for dem som har smakt de monumentale vinene fra Latour i 1961 og 1966.

Ch La Lagune
God farge. Endimensjonal og noe overeiket.

Ch Leoville-Barton (St-Julien, 2. cru)
Svak duft av gjødsel og ny eik. Elegant lett smak, men dette blir for beskjedent og kjedelig.

Ch Langoa-Barton (St-Julien, 3. cru)
Omtrent som søsterslottet over. Kjedelig.

Ch Ducru-Beaucaillou (St-Julien, 4. cru)
En stor skuffelse. Lukket, men ikke særlig lovende. Nok en kjedelig St-Julien.

Ch Carbonnieux (Graves)
Lett duft av toffee og anelse tobakk. Bra syre, men kort og gul.

Ch Calon-Segur (St-Estephe, 3. cru)
Merkelig lukket syredominert vin med brukbar ettersmak. Man kan jo håpe at noen år i kjelleren......

Ch Cos d’Estournel (St-Estephe, 2. cru)
Brun og ubalansert. Dårlig flaske. Gode flasker vil gi en meget god men svært eikedominert vin.

Ch Gruaud-Larose St-Julien, 2. cru)
Normalt en av årgangens beste om ikke mest elegante viner. Her brun og diffus. Dårlig flaske.

Tilbake til toppen

Av Pål Holst
Bordeaux 1982

Det første "Bordeaux, 10 år etter" arrangementet i Vitis regi ble avholdt 9. mai 1992. Med andre ord en smaking av de sagnomsuste vinene fra 1982. Den gang var det mange skeptikere til "10 år etter"-konseptet, og spesielt for en så god årgang som 1982. Standpunktet ble begrunnet med at vinene var altfor unge og meget sannsynligvis i "fase". Hva er så "fase"?

Kort fortalt er det meningen at begrepet skal forklare at vinen befinner seg i et uheldig stadium i sin utvikling med tanke på ren vinøs nytelse.

Selv har jeg nå smakt en del vin, og kan egentlig aldri peke på at en vin har vært i fase. Følgelig kan det, fra mitt synspunkt, være fristende å gi følgende analyse av begrepet:

"Fase" er et begrep som er egnet til å unnskylde dårlige viner med "tung" etikett.

"Fase" er et begrep som kan benyttes når man ikke skjønner at Parker har gitt vinen 90 poeng.

"Fase" er et begrep som kan virke dempende på den skam man kan føle ved å ha en "dårlig" vin i kjelleren.

"Fase" er et begrep som kan benyttes når man ikke helt forstår å analysere en ung og knytt vin.

Til tross for dystre spådommer ble smakingen i 1992 en dundrende suksess og derfor ble konseptet også siden fulgt som tradisjon og et av de årlige høydepunktene i Vitis. Ingen viner kunne den gang sies å være i såkalt "fase", selv om Ch. Lynch Bages var knytt og pakket i sin fremstilling. Denne vinen har jeg smakt ved flere senere anledninger og sist i Bordeaux 15 år etter smakingen, og den viser seg rett og slett å være en vin uten den helt store balanse.

Mine favoritter i 1992 var følgende viner:

Ch. Leoville Las-Cases
Ch. Leoville Poyferré
Ch. Gruaud Larose
Cos d'Estournel
Ch. Duhard Milon
Ch. Lynch Bages (virket lovende)

En "Bordeaux 15 år etter" smaking ble en fantastisk mulighet til å etterprøve favorittene fra den gang, og i tillegg få prøvet dem mot årgangens antatt absolutt beste viner (1. cru'ene som ikke ble smakt i 1992).

Hvilke utvikling kunne man vente seg etter ytterligere 5 år for en årgang hvor etter hvert nærmest alle Cru Classé-vinene var spådd et usedvanlig langt liv?

Settingen for smakingen var perfekt. Arrangørene (Geir og Tom) hadde tatt kontakt med Rune Skjærdal på Statsraaden og på den måten slått to fluer i en smekk. På Statsraaden fikk vi tilgang til meget behagelige lokaliteter samtidig som man fikk inkludert de 1. Cru'ene man manglet.

La det være sagt at dette arrangementet står for meg som uhyre velregissert og vellykket. God atmosfære og et nydelig kjøttstykke servert etter smakingen dannet en superb ramme om det hele.

Så til selve smakingen:
Disse 5 ekstra årene viste sine tydelige spor i de fleste vinene, som nå var helt moden. Noen ville til og med vært bedre for et par år siden (min mening). Kun de aller beste fra 1992 sammen med 1. cru'ene var fortsatt verdt å lagre på (for videre utvikling).

Mine favoritter i 1997 ble:

Ch. Lafite Rothschild
Ch. Leoville Las-Cases
Ch. Haut Brion
Ch. Mouton Rothschild
Ch. Gruaud Larose
Ch. Duhard Milon
Ch. Margaux var dessverre korket

Min konklusjon er at kun de aller beste vinene fra gode årganger i Bordeaux er verdt å lagre utover 15 år. Erfaringene fra 1983- og 1985 årgangen er at 10-12 år er en passelig alder for de middels til godt rangerte Bordeaux-vinene.
1986 årgangen er nok et unntak. Her vil faktisk 15 år gjøre mange av vinene godt.

SMAKSNOTATER

Flight 1:

Ch Batailley 1982
Moden farge. Flott duft med mørk karakter, -fatbrenning og tobakk.
Bløt, litt løs smak som tenderer til å være kort. Over toppen.

Ch Beychevelle 1982
Moden farge. Kompleks nese med innslag av ceder samt en grønn touch.
Fast flott smak med god syre og brukbar lengde. Bra vin. Helt moden.

Ch Calon Segur 1982
Moden farge. Totalt annet aromaspekter. Kirsebær og trepreg med oksyderte overtoner. Lær og jord. Smak med meget tørr struktur. Smal frukt. Matvin. Moden.

Flight 2:

Ch Duhard Milon 1982
Klar dypest farge til nå. Flott Pauillac-nese med ceder/blyant og hint av toast og solbær. Behagelig smak med sødmefylt fruktkjærne og fin syrestruktur. Tørr ettersmak med flott lengde. Klart best til nå. Perfekt moden.

Ch Lynch Bages 1982
Dyp farge. Rik duft uten særlig eleganse. Lakris, tobakk solbær og fat. Smaken er pakket med mye ekstrakt og virker ikke helt i balanse. Bitter finish. Skuffer.

Ch Talbot 1982
Meget pen moden farge. Rik Cordier-nese men med bra eleganse tross alt. Søtlig tobakk og ceder. Bløt behagelig smak som er løs mot avslutningen. Tørr og aromafattig finish. Over toppen.

Ch Leoville Barton 1982
Korkfeil.

Flight 3:

Ch Gruaud Larose 1982
Dyp farge med svak modning. Duft av blyant, solbær og gjødsel. Smaken er velstrukturert og ungdommelig med konsentrert frukt og god lengde. Meget god vin. Trenger mer tid.

Ch Ducru Beaucaillou 1982
Noe modning på farge. Duft av toffée, ceder og et kokt sviskete preg. Smaken er bløt med en viss eleganse, men med løs finish. Dessverre.

Cos D'Estournell 1982
Vakker farge med middels modning. Maderisert karamellduft som er enkel og uinteressant. Bløt smak med underlig smakskurve. Relativt kort og en solid skuffelse. Jeg smakte også en Cos 82 i 1995 med solid resultat. Det er mulig flasken denne gang ikke var helt på topp.

Flight 4:

Ch Haut Brion 1982
Helt moden farge. Vidunderlig mineral, salt nese med skogbunnpreg. Elegant bløt gyngende smak med rettlinjet smakskurve og stor lengde. Flott intensistet. En av de aller beste. Moden, men vil holde.

Ch Mouton Rothschild 1982
En sagnomsust vin. Briljant farge med touch av modning. Sexy nese. Sigar, cabernet-ceder, fat og rustne spiker. Meget flott strukturert smak som er åpen og tilgjengelig. Vinen bare seiler gjennom munnhulen med solid konsentrasjon og stor lengde. En velregissert opplevelse. Drikkevennlig, men holder.

Ch Lafite Rothschild 1982
Flott farge med tegn til modning. Stram imponernde duft, -mineralsk steinete og salt. Ceder og blyant. Ikke så søt som de andre. Elegant konsentert rettlinjet smak med tørr solid struktur. Dette er seriøst og nydelig. Meget lang ettersmak. Kveldens høydare. Ungdommelig og trenger mer tid.

Ch Margaux 1982
Korkfeil! uhuhu.

Ch Lèoville Las-Cases 1982
Briljant farge med mindre modning enn de øvrige. Søtlig nese med touch av toffée?, solbær og ceder. Noe blyant.

Strøken elegant, superbalansert smak med søtlig kjerne og harmoniske tanniner. Frisk syrestruktur. Spenstig, meget lang og solid vin. Ung, kanskje kveldens mest umodne.

Tilbake til toppen

Av Pål Holst
Det Gylne Tiår i Bordeaux

80-tallet omtales gjerne som det gyldne tiår når det gjelder årganger for rød Bordeaux, men egne erfaringer tilsier noe annet.

I Vitis- sammenheng har vi via våre "10-år etter" smakinger fått førstehånds kjennskap til årganger som 1982, 1983 opg nå 1985 på klassifisert nivå. Utenom dette har jeg selv stiftet brukbart bekjentskap med -81, -84, -86, -87 og -88. Jeg har også smakt en del 1989.

Jeg er ikke i tvilom at de mest utsøkte årgangene på 80-tallet er 1982 og 1986. 1982 er vellykket i nesten alle kroker av Bordeaux. Det er bare i Margaux og Graves at årgangen er noe svakere enn i resten av Bordeaux. Når det gjelder 1986 er den klart mest vellykket i Medoc. Likevel finnes det mange fine eksempler på superbe 86-ere fra både St.Emilion og Pomerol.

Håpløse årgangstabeller
Det er min påstand at de fleste årgangstabeller og beskrivelser viser alt for liten forskjell mellom 1982 og 1986 og andre årganger på 1980-tallet, som etter min mening kun er middelmådige, for eksempel 1983 og 1985.

1983 har modnet mye hurtigere enn noen vineksperter hadde forventet. Faktisk var den av flere spådd som mer langtlevende enn 1982. Dette har vist seg å være fullstendig feil. Nå i 1995 er det klart at de fleste 83-erne er helt modne (og vel så det), mens 82-erne så vidt har begynt å røre på seg. I tillegg er vinene av 83-årgang fulle av harske, tørre tanniner og underlig kokt fruktighet (pga råteproblemer?). Det finnes bare noen ganske få viner på topp nivå, som Ch Margaux, Palmer (begge i en klasse for seg), Lafitte, Las Cases og Mouton.

1985-årgangen har jeg lenge ansett for å være oppskrytt, noe vi fikk bekreftet i den store Bordeaux 85-smakingen. Vinene plages av for lite konsentrasjon, lav syre og kort ettersmak. Kun 1. Cru'ene (unntatt Latour), og 2. Cru'en Leoville Las Cases holder mål.

Svakheter i 88 og 89
Jeg har ennå til gode å smake en imponerende 1988 fra Medoc. De praktfulle Pomerol-vinene Certan de May og Ch la Fleur de Gay derimot, er de beste 88-erne jeg har smakt hittil. Ellers har de fleste vinene jeg har smakt virket tørre og trå med lite frukt og, etter min mening, dårlige utsikter til utvikling.

1989 har fått solid presseomtale. Så langt har jeg smakt mange ganske vellykkede petit-chateauer og Pomerol-viner, mens flere Medoc-viner har vært plaget av en viss mangel på harmoni, en slags bastant grønnhet i smaken og litt for lite konsentrasjon. Ble druene høstet før fysiologisk modenhet ble oppnådd?

De "svake" årgangene
Blant "off-årgangene" 1984 og 1987 foretrekker jeg -87. Vinene har helt siden de ble lansert vært lettdrikkelige med lite tannin og bra syre. Medoc-vinene kan være vel lette, men jeg har drukket gode 87-ere fra St. Emilion, spesielt Ch Canon og Ch Larmande. 1984 har jeg opplevd som rå og tanniske viner med lite frukt.

Klassiske 1982 og 1986
Når det gjelder 1982-årgangen har den det som skal til for en stor årgang. Stor fruktkonsentrasjon, harmoniske tanniner samt et moderat syrenivå. Balansen i vinene fremstår som upåklagelig og selv om vinene av mange i begynnelsen ble avskrevet som lite holdbare, har de vist seg å ha meget god lagringskapasitet. Flere viner har først i løpet av 1995 begynt å åpne seg. Nevner blant andre Ch Lynch Bages, Ch Duhart Milon og Ch Gruaud Larose. De fremstår nå som meget komplekse og drikkeverdige, men med et langt liv foran seg.

1986-årgangen hard et høyeste tannininnholdet av alle årgangene på 80-tallet. Men fordi fruktnivået også er høyt, virker ikke vinene overdrevent tanniske. Det som kjennetegner denne årgangen er først og fremst en meget tydelig struktur som gjør at vinene fremstår som meget poengterte og fokuserte. Det skal imidlertid innrømmes at flere 1986-ere jeg har vært borti i løpet av 1993 og 1994 var så lukket at det ikke var særlig flatterende å drikke dem (Ch Lynch Bages, Ch Montrose, Ch Palmer og Ch Leoville Barton). Mye kan imidlertid skje til 1996 da Vitis Bergensis avholder sin "10 år etter for" 1986-årgangen.

Bedre enn sitt rykte
1981-årgangen derimot, synes jeg er bedre enn sitt rykte. Vinene har en viss eleganse og har lagret mye bedre enn man hadde ventet. Tenk bare på 81-ene fra petit-chateau-smakingen i Vitis. Imponerende. Årsaken til denne gode lagringskapasiteten er at vinene er velbalanserte. Innvendingen mot årgangen kan være at vinene har en litt kjedelig fremtoning.

Tilbake til toppen