Burgund 5

 Hvit Burgund (06.04.08)
Av Odd Rydland

Rød Burgund 05 (27.01.08)
Av Ole-Martin Skilleås

Årgangen er erklært som den beste på en generasjon, og det var knyttet både forventinger og en viss spenning til smakingen. Spenningen kommer av at de fleste som mener å forstå seg på vintypen regner med at de fleste vinene vil “lukke” denne vinteren. Det kom da heller ikke som noen overraskelse at de fleste vinene som deltakere på smakingen hadde smakt i løpet av de siste månedene framsto som mindre, og til dels MYE mindre, ekspressive denne kvelden. Men dette blir generaliseringer. Til vinene selv:

Flight 1

Bourgogne Rouge “Le Pince Vin” 2005 (Burguet)

Lang og intens, rik stil med søtere frukt enn de andre i flighten, noe krydder (kumin?), fioler og bringebær. Noe eik, som den sikkert vil lagre av seg. Som de fleste andre BR’ene har den en dypere farge enn hva man er vant med fra tidligere årganger.

Helgen før åpnet jeg denne vinen, og lot den stå i karafel og glass i en fem-seks timer. Etter hvert utviklet den seg til å bli stram og rettlinjet – skikkelig elegant. Tror sikkert jeg ville gjettet Volnay i en blindsmaking.

Bourgogne Rouge 2005 (d’Angerville)

Elegant, lang og intens, med snev av kirsebær/moreller og lekre julekrydder – men “snev” er det sentrale ordet her. Lukket seg fort i glasset, og var klart mer ekspressiv for et par måneder siden. Ingen grunn til å prøve seg på denne på mange år, vil jeg tro. 

Bourgogne Rouge 2005 (Ramonet)

Den billigste i flighten, og den klart letteste og lyseste også. Fragrant, syrlig, rustikk og jordlig. Lite å lagre på. Mer typisk Bourgogne Rouge slik man er vant med at de skal være. 

Flight 2

Bourgogne Rouge “Roncevie” 2005 (Arlaud)

Bringebær og noe medisinalt, god balanse og lengde. Steinete og jordlig stil. Litt bitter finish, som sladrer om at den er i ferd med å lukke. Tydelig mindre ekspressiv enn de jeg har smakt tidligere. Denne har lukket seg på en knapp måned.

Côtes-de-Nuits Villages 2005 (P. Rion)

Klart mørkere enn “Roncevie”, litt fiolett, krydder og mandeldråper. Kanskje litt plommete i frukten. Intens, fin fylde og lengde. Delikat og velbalansert med fin munnfølelse. Drikker meget bra nå. 

Morey-Saint-Denis 2005 (Meo-Camuzet)

Svært fiolett, kirsebærpreget, mineralsk, elegant, lang og syrlig. Litt eik, og noe kortere enn Rion. Men noen mente vinene til denne produsenten har lite finesse, er monotone og viser for mye produsentsignatur. For egen del må jeg si at jeg ikke delte denne oppfatningen – fant ingenting i vinen for å støtte et slikt syn. 

Flight 3

Rully Les Cloux 2005 (Jacqueson)

Interessant å bevege seg utenfor Côte d’Or, og etter denne å dømme er det en kvalitetsforskjell. Mer klassisk Pinot Noir. Stilig og syrlig, men uten den dybde og intensitet som selv BR’ene over viste. Litt enkel og plump. Dufter også litt møbelpolish. 

Pommard 2005 (Huber-Verdereau)

Litt stum, men dufter litt steinete kirsebær, jordlig, men god frukt. Bra balanse, og en ganske rustikk stil. Tett og skarpt fokusert vin med flott grep og lang finish.  Klart mer tydelige og grovere tanniner enn vinene så langt. Mange satte stor pris på denne vinen. 

Flight 4

Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Les Busselottes” 2005 (Chevillon)

Jordbær og sopp, fabelaktig frukt og intensitet. Mineralsk. Kjølig stil. Fin underliggende struktur.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Les Porrets” 2005 (Gouges)

Litt møbelpolish og hest, sopp, fabelaktig frukt, jordlig. Lang. Den letteste i flighten. 

Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Clos de la Marechale” 2005 (J.-F. Mugnier)

Krydret, fruktig – med litt brent eik. Lang og elegant. Litt mer lukket enn de to andre.

Men når det gjelder denne vinen var det betydelig uenighet i forsamlingen. Noen mente den var litt brent i frukten, og at den var i overkant ekstrahert – og at J.F. Mugnier laget bedre vin før. Det fulgte en diskusjon der de samme mente 2005 var overvurdert, og at dens fruktighet (?) overstyrer terroirpreget og gjør vinene atypiske for både området og vinmarkene. Et uttrykk som ble brukt var “årgangsstøy”, og implikasjonen var at 2005 var betydelig mer høylydt enn godt var. Men mange ulike syn var representert i diskusjonen. Vi får se om 15 år – eller mer.

Flight 5

Pernand-Verglesses 1er Cru “Ile de Verglesses” 2005 (Chandon de Briailles)

Klart lysere enn de andre på dette nivået. Ganske lett preg, rips/bringebær, syrlig og svært god lengde på syren. Lagringskrevende i en minimalistisk stil.

De som var forbeholdne overfor vinen til Mugnier, var desto mer begeistret for denne.

Chassagne-Montrachet 1er Cru “La Boudriotte” 2005 (Lamy-Pillot)

Dyp farge, jordbær og anis, mineraler, er litt preget av eiken nå, og framstår som litt rustikk i dette selskapet.

Beaune 1er Cru “Clos de Roi” 2005 (Chanson)

Relativt lys, ganske stum, tett sammenskrudd, og merkbare tanniner. Litt monolittisk.  Vanskelig å vurdere, men potensialet er der. Følger lukningsvedtektene. 

Flight 6

Volnay 1er Cru “Clos de la Bousse d’Or” 2005 (Domaine de la Pousse d’Or)

En ganske pussig vin som det var vanskelig å forholde seg til. Den stinket blåmuggost, og det var ikke en tilfeldig dårlig flaske. Alle som hadde smakt vinen før hadde hatt samme opplevelse. Styr unna!

Vosne-Romanée 1er Cru “Les Petits Monts” 2005 (Potel)

Myk, herlig frukt, lett å like, mineralsk, intens, fin balanse. Flott lengde.

Chablis (13.05.07)
Av Odd Rydland

Chablis Cote de Lechet 99 Tribut

Ørlite honning, snev av fruktsteiner og mineraler. Intens syrlighet på smak med snev av honning og anis, middels konsentrert og ørlite mager og kantete stil.

Chablis Lechet 2000 Tribut

Helt primær både på nese og munn. Stein. Ørlite anis her og, og veldig intens. Stram, trenger mer tid. Lovende.

Chablis Cote de Lechet 2001 Tribut  

Rik vin med honning og gule frukter. Snev av nøtter og ganske snill i munnen, med brukbare syrer. Relativt gul med moderat konsentrasjon. Drikk nå.

Chablis MdTonnerre 2000 Duplessis  

Lett søtlig frukt med innslag av gule, tropiske frukter og mmineraler. Stram og syrlig med god lengde. Klart mer tilgjengelig enn Tributs Lechet (som er en kjøligere vinmark og ofte lager magrere viner).

Chablis MdTonnerre 2000 Fevre

Mer innslag av grønne epler her. Litt eik her (?), kanskje ørlite innslag av kork? Lang og fokusert med kalk og grønne epler.

Chablis Monte de Tonnere 2000 Billaud-Simon

Lett søtlig frukt, tett vin som mangler litt eleganse. Lett kandisert frukt. Ørlite slapp i stilen.

Chablis Fourchaume 1999 Duplessis 

Litt lett, lett kantete stil og mangler litt balanse i avslutningen. 99 er en litt knoklete årgang som sliter med noe manglende konsentrasjon men ville trodd Fourchaume var varm nok.

Chablis Fourchaume 2000 Duplessis 

Nydelig nese med noe urteinnslag, modne epler, ganske tilgjengelig og mer poengtert enn Monte de Tonnere 2000 fra samme produsent. Frisk og fin lengde.

Chablis Fourchaume 2000 Fevre

Snev av sjø her, ren vin med sitrustoner i finish som dessverre også bikker ørlite mot smør/brent sukker. Fin syre og konsentrasjon, men noe for rik og rund etter min smak. Litt for mye vinmaking i denne….råvarene er av slik kvalitet at den hadde klart seg bedre med mindre intervensjon,

Chablis L’homme Mort (Fourchaume) 2000, Chablisienne

Stein og sitrus med fin lengde. Fin vin.

Chablis Fourchaume 2002, Chablisienne

Sjø og skjellsand her med innslag av noen kryddertoner, rik og ganske kompleks med fin syre/frukt balanse.

Chablis Fourchaume 2002, L Michel

Frisk og kjølig vin, minimalistisk og ren. Ganske stram, gir lite nå, må lagres.

Chablis Fourchaume 2002, Billaud-Simon

Lett søt og ufokusert. Syra henger litt i løse luften i finish. Bløt stil, brukbar intensitet og balanse, men er skeptisk til sødmen. Får stadig ikke fot for denne produsenten, mange skryter, men jeg er ikke lenger blant kjøperne.

Chablis Forest (Montmains) 1996, Dauvissat

En vin som har slitt med oksydasjonsproblemer (jeg har smakt mange), en denne er svært bra. Riktignok er eplene i denne gule og godt modne med innslag av sydfrukter, men det er også mye sitrus og steiner, og syrene er flotte. Snes av granbar og furunåler i finish, herlig og lang.

Chablis Forest (Montmains) 1997, Dauvissat

Moden, med snev av kantarell, honning og bivoks. En svak årgang, med tidlig modne viner, men dette er morsomt. Lavere konsentrasjon og lengde enn 96, men veldig frisk, elegant og kjølig. Overraskende flott!

Chablis Montmains 98, Duplessis

Moden vin med snev av våt ull, møllkuler og mineraler. Honningtoner, bra vin, men friskt svovlet!

Chablis Butteaux (Montmains) 2001, Raveneau

Merkbar botrytis og aprikos, men svært ren, konsentrert, klokkeklar og fokusert. Aprikospreg og litt bitter botrytis på finish, men flott lengde og balanse. Årgangstypisk og særdeles vellaget.

Chablis Butteaux (Montmains) 2003, Raveneau

Appelsinolje og sitronskall. Konsentrert og relativt drikkelar, moderate syrer, med lime og koriander. En strålende 2003.

Chablis Vaudesir 2000, Fevre

Kraftig og syrlig smak, ørlite oksydert ( ?), med litt kakedeig på duften. Ikke vellykket.

Chablis Vaudesir 2000, L Michel

Kjølig og nedtonet stil. Nydelig balanse, innslag av hvit pepper ( ?). Regnvann og steiner, finslepen og detaljert stil, hyperelegant og lang og med innslag av appelsinolje på finish. Kveldens beste vin. De to Michel-vinene imponerer.

Chablis Vaudesir 2002, Tremblay

Rikere enn Michel, drikker bra men mangler den lineære presisjonen denne har. Litt mineralitet, men blir litt borte i sammenligning.

Corton-Charlemagne 1993, Bonneau de Martray
Nese med fenikkel, krabbekjøtt, sjøvann samt sitrus og mineraler. Veldig grep og fasthet i munnen, med fruktsteiner, syre og flott, velbalansert lengde. Stor vin med en anelse fet struktur. Denne var utilnærmelig lenge før den nå endelig har begynt å blomstre.

Corton-Charlemagne 2000, Bonneau de Martray
Eksotiske krydder (allehånde, muskat?), flint og stein på nesen. Snev av honning og en anelse sjøbunn også. Honningen avtar med luft. Mineralsk, stram og fint fokusert vin som selvsagt er for ung. Minner litt om 93-eren som ung, om den vil bli like bra aner jeg ikke......

Corton-Charlemagne 2002, Bonneau de Martray
Fetere i stilen enn 2000, virker også noe lavere i syrene. Litt appelsinsskall og nøtter på nesen, kjølig stil, men denne dreier seg kun om potensiale nå, flott konsentrasjon, virker pt ikke så lang som 93. Lovende.

Corton Charlemagne 2001, Bonneau de Martray
Kjølig og elegant med fine sitrusaromaer. Mineralsk og litt kantete finish, mangler presisjonen og fokuset til de første. God vin. 

Corton Charlemagne 2001, Juillot
Om man trenger bevis på kvaliteten til Bonneau de Martrays vinmaking, trenger man ikke gå lenger enn til dette. Veldig forskjellig stil, litt aggressiv i nesen med markert eikebruk. Litt tropisk, er det botrytis i dette? Litt eiketørrhet og klossete syrer i finish, uelegant og jeg tviler på potensialet.

Puligny-Montrachet Perrieres 2001, Sauzet
Det har vært skumlet mye med Sauzet-vinenes tendens til oksydering, men dette er feilfritt og supert både i absolutter og i særdeleshet i årgangssammenheng. Dog er 200 av denne enda mer fokusert. Kjølig og nesten kalkpreget nese, epler og et ørlite streif av honning. Mangler litt på lengden til at jeg skal erklære dette for strålende, men super balanse og god lengde har den uansett. Snev av mint, fennikkel og sitrus også.

Puligny-Montrachet Les Enseignères 2001, Coche Dury
Mørke, overmodne epler, oksydert ! Dette fra en kultprodusent som ikke har renommé for å være utsatt for dette.

Meursault Genevrieres 2001, Remy Jobard
Utrolig rik nese med nøtter og sjø, men likevel kjølig i stilen.  Nøttete i munnen også, rik, fin lengde, men kanskje ørlite kantete finish. God substans i munnen, men likevel lett og balansert. Virkelig bra dette.

Puligny-Montrachet 2002, A Leflaive
Veldig utpreget allehånde, men også mineraler og stein. Svært konsentrert med supre syrer, våte steiner og sitrus i munnen med en ørliten bitter mineralitet i finish. Vinen oser av mineralitet. Flott!

Puligny-Montrachet Champ-Gains 2002, M Colin
Kompleks og dyp nese med snev av einer både på nese og smak og en lett mintaktig mineralitet på finish. Kjølig stil, svært lovende vin med fin konsentrasjon. Trenger tid.

Chassagne-Montrachet Champ-Gains 2002, JN Gagnard
Noe eik og en slitsom nese med pærer på boks, lett metallisk. Ørlite aggressiv og ubalansert. Nei.

Puligny-Montrachet Champ-Gains 1999, O Leflaive
Fet og karamellpreget nese. Mangler også litt konsentrasjon i munnen. For tung på eikelabben. Heller ikke særlig velbalansert. Denne vinen har ikke blomstret som mange 99-ere nå er i ferd med å gjøre. 

Puligny-Montrachet Folatieres 2002, G Chavy
Nydelig nese, lett, elegant og stilriktig, med en lett mineralitet og en anelse mint og einer. Fin lengde og syrlighet. Fin vin som drikker bra. Elegant og velbalansert stil, med frisk mineralitet i finish. Som en sidebemerkning har jeg også i etterkant nylig hatt 99-eren av denne, og de var også særdeles bra uten snev av oksydering. 

Puligny-Montrachet Folatieres 2001, G Chavy
En anelse uren med snev av fuktig papp. Tror denne er korket, eller så har Chavy laget virkelig dårlig vin i en litt vanskelig årgang.

Puligny-Montrachet Folatieres 1995, G Chavy
Oksydert, selv om jeg har opplevd verre eksempler. Lite frukt igjen.

Puligny-Montrachet Folatieres 1992, Sauzet
Veldig mineralsk nese med modne, gule frukter. Mineralsk i munnen også med steinete bitterhet og lang finish. Frukten har begynt å tippe, denne er nok i etterkant av sitt drikkevindu, og vinen oppleves som ganske streng med litt lav konsentrasjon, men balansen holder.

Batard-Montrachet 1985, Ramonet
Ganske mørk med nese med mint, kamfer, sjøvann og aprikoser. Veldig tørr nese. Multer er også ganske merkbart, spesielt på smaken. Svært kompleks vin med flott balanse og utmerkete syrer, lang finish. Frisk og myk og drikkevennlig på samme tid.

Tilbake til toppen

 

Morey-St-Denis Clos de la Bussiere 95, Roumier
Begynnende modning på farge. Steinete og mineralsk på nesen med sure kirsebær. Søte moreller og litt flint overtar i avslutningen, kirsebær på våte steiner. Deilig og velbalansert munnfølelse. Silkemyke tanniner i en årgang som sliter med litt røffe tanniner, drakk nylig noen Mugnier 95-ere som også slet med tanninene. Kudos til Roumier her. Imponerende eleganse i en vin som ofte er litt rustikk i stilen.

Chambolle-Musigny Cras 95, Barthod
Mørkere i frukten enn Roumier, snev av jordbær og litt eik. Syrlig finish, litt kantete og ubalansert, litt tørr, tøffe tanniner her som nok vil overleve frukten er jeg redd. Tja.

Chambolle-Musigny 1er 95, de Vogue
Opulent nese med jordbær og kirsebær, litt vanilje og julekake/kanel. Rik og fruktdrevet. Litt søt og endimensjonal på smak, men fin tetthet og bitt på finish. Mye stoff her, trenger mer tid. Produsenttypisk.

Gevrey-Chambertin VV 95, S Esmonin
Steinete, litt anis/lakris på nesen, fin syrlig balanse. Bra lengde, slutter syrlig og elegant. Ørlite grapefrukt på avslutningen, helt karakteristisk for Esmonin, men ikke for mye her.

Volnay Clos des Ducs 96, d’Angerville
Lys farge. Undertoner av vanilje, rips. Kirsebær, syrlig og lang. Elegant, steinete og mineralsk stil, krevende men ikke så udrikkkelig som jeg fryktet (røde 96ere er tøffe nå, og Angervilles Ducster er lagringskrevende). Stram men god, ung med stort potensiale.

Volnay Taillepieds 95, d’Angerville
Lys farge. Kirsebær og mineraler. Kompleks vin, elegant munnfølelse, flott balanse med godt integrerte tanniner. Lett og elegant vin med sure kirsebær og jord.

Volnay Clos des Ducs 93, d’Angerville
Mørkere bær her men fortsatt med tydelige kirsebær. Ørlite eik og eksotiske krydder, stor munnfølelse, godt grep og svært lang finish. Lett jordlig og tørr stil, litt uferdi enda, liukker seg litt i glasset. Myk frukt. Flott.

Volnay Clos des Ducs 91, d’Angerville
Moden og lett tørr, men fortsatt velbalansert. Lett jordlig og sursøt, men fortsatt godt med frukt, litt plommete preg. Lett treete i nesen, svakest i d’Angerville flighten.

Volnay Clos des Ducs 90, d’Angerville
Dette var udrikkelig og søt portvin i 2001. Men nå overrasker den. Fortsatt portvinsaromaer med snev av bjørnebærsyltetøy på nesen, men sødmen har tørket opp. Noe mineraler og bra lengde, fin tørrhet i finish. Kjøttfull frukt i en Chiantiaktig, jordlig sursøt stil. Kraftfull vin.


Volnay Clos d’Audignac 93, Pousse d’Or
Ganske mørk med en anelse søt nese. Litt jordbunn og jordbæraktig frukt over gode syrer. Litt enkel og ørlite tannisk. Ganske utviklet og litt sukkersøt frukt med litt løs og ustrukturert finish.

Gevrey-Chambertin Clos St Jaques 93, S Esmonin
Mineralsk med snev av anis, sublime frukt og flott lengde, veldig trøkk I finsh. Vwldif fokusert, sylstram og slank, fin fruktsødme, strålende.

Volnay Clos de Chateau des Ducs 91, Lafarge
Snev av jordbær og skogbunn her, Igjen veldig fokusert i avslutningen, men litt lettere stil. Moden, fine syrer i en elegant finish, jordlig stil. Bark og tre duften, er nok litt over toppen.

Chambolle-Musigny Cras 91, Barthod
Kirsebær, mineraler og eksotisk treverk. Ørlite lett men fin balanserende frukt. Litt tørr struktur, ganske mineralsk. God vin, fin nå, utvikler seg positivt i glasset. Flott, jordbærpreget frukt.

Nuits-St-Georges Les St Georges 90, Faiveley
Kjølig stil, nydelig mineralsk nese. Bjørnebær her, undertoner av kamfer, fin struktur og lengde, herlige syrer. Fint tannisk bitt i finish, flott vin.

Beaune Bressandes 90, Morot
Sursøt nese med ørlite rabarbra men dessverre også korket.

Blagny Le Piece sous le Bois 90, Matrot
En anelse av brente fat med noe søtlig frukt her, bra syrer og mye frukt som åpner seg med luft. Snev av skogbunn, fin frisk syrlighet, snev av kirsebær og kaffe.

Volnay Caillerets Clos des 60 ouvrees 90, Pousse d’Or
Elegant vin med stram og strukturert frukt. Fint tannisk bitt i finish, undertoner av søtlig lakris. Innledningsvis et litt sukkersøtt preg som imidlertid blåser av, med grapefrukt og et fint sursøtt balanserende preg. Bra vin som unngår tendensen til et lett overtydelig sukret preg som man av og til finner (eller fant) hos denne produsenten, kanskje man slapp å chaptalisere i 1990? 

Corton Perrieres 90, Juillot
Svært mørk. Snev av bittersjokolade og tobakk, meget kompakt frukt med søte kirsebær i finish. Mye tanniner og trøkk her, imponerende men ikke særlig elegant, en triumf for vinmaker (og årgang?) over terroir?

Nuits-St-Georges 89, Gouges
Moden, litt ost og sopp på nesen. Moden, lett brunlig farge. Snev av jordbær, ganske syrlig og stram i finish. Sopp og mineraler i en lett rustikk innpakning, imponerende kommunevin.

Beaune Bressandes 89, Morot
Transparent og nydelig vin, fruktig og jordbærpreget, stram og sylig finish med mye frukt og fin balanse. Ørlite medisinal, kamferaktig undertone som minner om at fersk DNA-forskning har vist at Pinot Noir og Syrah er nært beslektet.

Volnay Clos des Chenes 88, Lafarge
Litt medisinal, Syrah-aktig nese her og. Tørr vin i en ganske krevende stil med syrlig og ganske tannisk avsutning, ørlite jordlig preg. Ikke helt innertier dette, jeg har opp gjennom årene vært noe uheldig med mine Lafarger.

Corton Clos des Corton 88, Faiveley
Litt vegetal nese med grønne belgfrukter, ganske karakteristisk for Corton-appellasjonen. Det grønne blåser litt av og frukten blir ripsdominert, asparges og rips. Ganske mineralsk, muligens noe over toppen, noe enkel i stilen.

Musigny VV 95, de Vogue
Mørk farge. Floral, fioler, mørke frukter på nesen, svært fløyelspreget i munne, herlig sursøt og litt massiv (husstil) og floral også på smak. Noe for ung, delikate tanniner.  Jøss ja.

Romanee-St-Vivant 95, DRC
Tjo og hei. Søte, karakteristiske krydderaromaer. Hvem hentet julekaka? Særdeles konsentrert, søte skogsbær, framifrå lang og kompakt fruktkjerne med lekker kjølig frukt og fremragende lengde. Frukten dekker den høye syra og dette er bare fabelaktig, rødbeter og mineraler. De som fikk tatt DRC-dyden sin denne kvelden likte det…..

Richebourg 88, Leroy
Hemningsløs lengde med snev av sopp og tydelige mineralsk tilsnitt. Skogbunn og veldig trøkk i finish. Bærpreget og klart prioritering av konsentrasjon over eleganse her. Imponerende, herlig og et klart uttrykk for en produsentstil som kanskje ikke helt er for puristene? Klarer ikke å hente frem DRC-elegansen helt for meg i hvert fall selv om dette selvsagt er fremragende vin.

After the formal tasting we enjoyed some cheeses with the following wines:

Pommard Rugiens 96, de Montille

Gevrey-Chambertin Clos St Jaques 93, S Esmonin

Volnay Clos des Chenes 98, Potel

Ambonnay Rouge 2000, Egly-Ouriet

Leoville-Barton 94 (if ever there was an odd man out….). All good wines, but no notes.

Tilbake til toppen

 

Chablis 1.er Cru Cuvée Claudia 2004, J-C Martin
Blek vin, grønne epler på duft og smak, steinete syrer og fin eplesteinpreget bitterhet på finish. Litt flintpreget mineralitet med litt salt i finish. God.

Chablis Cote de Lechet 2002 Tribut
Tydelig nese med gule frukter. Intens vin med en fascinerende blanding av rik frukt, fruktskall, regnvann og våte steiner.

Chablis Montmains 2002  J-C Martin
Svært intense syrer under rik frukt. Storlengde i en litt firskåren stil, pågående syrer i finish. Rik syltet underliggende frukt, tenk oksiderte epler.

Chablis Monte de Tonnerre 2002 Raveneau
Utrolig elegant nese, snev av krydder, kardemomme, utrolig leken balanse og flott lengde, med suveren balanse. Har drukket flere flasker av denne og den er en fabelaktig flott vin.

Chablis Mont de Tonneree 2001, Raveneau
En årgang som sliter med botrytistendenser (noe Francois Raveneau liker i sine viner).  Litt tvilsom nese med en gang, men en blanding av sjøvann og den rike honningpregede frukten som er typisk for årgangen dukker etter hvert opp. God vin hvis man liker sin Chablis på denne måten, fin lengde.

Chablis Forest 2002 Dauvissat
Rik sentralburgundersk stil, snill I syrene, fyldige gule epler, litt løs i stilen. Har smakt denne tre ganger nå uten å bli imponert…..

Chablis Forest 2001 Dauvissat
Gul og litt tropisk I stilen, men fin balanse. Litt kort i frukten kanskje, men fine syrer i finish. Deilig preg av honning og muskat, en vellykket 2001.

Chablis Forest 2000 Dauvissat
Intens med preg av regnvann. Strålende, intens vin, vesentlig bedre enn 2002, mineralsk og fokusert, og laaaaang.

Chablis Forest 1999 Dauvissat
Merkelig vin med snev av oksidasjon. En annen flaske smakt uken etter var fin.

Chablis Forest 1997 Dauvissat
Deilig moden nese med snev av østers. Mangler kanskje det siste i konsentrasjon, men fin balanse og frisk lengde, litt lett kanskje, men en fin 97.

Chablis Mont de Milieu VV 98 Billaud-Simon
Fin vin (særlig i forhold til en middels årgang med litt konsentrasjonsproblemer), litt stor i stilen. Fruktig og stilig med fin syresnert, regnvann og gule frukter. Svært bra.

Chablis Mont de Milieu 2002 Billaud-Simon
Litt merkelig, banandrops. Løs og ustrukturert, det er en merkelig vin som jeg ikke helt forstår, men som jeg ikke liker. Billaud-Simon er av og til ikke helt min greie som det vil fremgå også andre steder på denne siden.

Chablis Vaudesir 2002, Billaud-Simon
Snev av vanilje og søte drops. Snill i munnen også, en varm vinmark. Rik og god, noe sentralburgundersk i stilen, god balanse i en kremete stil. God lengde, ren og fin og elegant. Deilig.

Chablis Vaudesir 2002, L Moreau
Noe mer eik her, også dette en ganske varm vin men med mer kropp. Men eika er ganske merkbar og vinen er i en ganske sminket og kommersiell stil, litt kjedelig og den trenger litt mer underliggende konsentrasjon.

Chablis Vaudesir 2002, C Moreau
God konsentrasjon og mineralitet her, en god del eik men den er godt pakket inn.  Bra syrer og veldig god lengde, nydelig vin med salt finish. Kanskje ørlite plump i stilen.

Chablis Vaudesir 2002, L Michel
Litt reduktiv på nesen innledningsvis. Etter hvert veldig flint og stenrøyk i en svært viskøs stil. Veldig ren vin, lang og velbalansert, veldig god munnfølelse, herlig vin.

Chablis Cote Bougerottes 2000, Fevre
Nydelig nese. Svært elegant i munnen med eplesteiner, regnvann og mineraler. Fin bitterhet i finish, kremete frukt, nydelig balanse i finish, god lengde. Flott.

Chablis Clos 2000, Dauvissat
Noe tilknappet på nesen, sjø og underliggende, gule epler. Svært god lengde, regnvann, stein og syrlige sydfrukter, fersken? Nesten fløteaktig i teksturen, suveren.

Chablis Clos 2000, Duplessis
Trenger luft, luft, luft. Litt jordlig vin, røykpreget i finish, nesten leirbålaktig, ikke fullt Dauvissat sin konsentrasjon. Stålstram vin, som en spent fjær, mer flint og mineraler enn de fleste andre her.

Chablis Cuvée Special Best Buys 1995 fra La Chablisienne (magnum)
Litt lett (landsby appelasjon) men herlig stil. Svært mineralsk, kjølig og flott. Fortsatt ung, med mineralske og intense syrer.

Chablis les Preuses 1995 fra La Chablisienne (magnum)
Dette er konsentrert og ungt. Veldig gule, modne frukter, men trenger masse luft. Litt ubalansert i finish, smakte en vesentlig bedre flaske enn dette noen uker senere. Men må luftes mye, denne ble kanskje bare for fersk. Den andre flasken var superb etter 2 timer…..

Chablis les Preuses 1988 la Chablisienne (magnum)
Veldig sjøpreget undertoner av honning, svært flotte syrer og fabelaktig lengde. Veldig østersaktig på nesen med innslag av fennikel.

Tilbake til toppen

 

Chablis Mont de Tonnerre 2000, Billaud-Simon
Blek gylden vin. Sitrus og mineralpreget nese. Ganske stofflig i munnen med markerte sitrusdrevne syrer, med bra lengde og konsentrasjon. Sødmefyllt frukt, senthøstet? Jeg liker mine Chabliser litt magrere og mer elegante.

Chablis Mont de Tonnerre 2000, L Michel
Noe mer jordlig i anslaget med distinkt eplepreg. Bra lengde med litt steinbitterhet i en veldig fin finish. Velbalansert, kjølig stil, lettere enn foregående vin. Mer sjøbunn og stein, elegant vin. Veldig mineralsk og flott lengde, et stilistisk motstykke til Billaud-Simon, dette er mer i min gate.

Chablis Monte de Tonnerre 1998, Billaud-Simon
Sitruspreget som alltid er så utpreget på unge Billaud-Simon viner nedtones med alder. Nydelig velbalansert nese med sjø, mineraler og sitrusanstrøk. Fin lengde med bra balanse i avslutningen, våt stein, appelsinstein og mineraler. Fin nå. Varm årgang, litt endimensjonal kanskje.

Chablis Mont de Milieu VV 1998 Billaud-Simon
Kork

Chablis Les Preuses 1998, Billaud-Simon
Mer trøkk i duften her. Stor i stilen og trykker fint på i smaken, minner mye om Mont de Tonnerre 98, men med mer av alt. Appelsinsteiner og flott lengde i avslutningen. Veldig moden i frukten, blir kanskje litt massiv, men med fin konsentrasjon og lengde. Har mer å gå på denne her, nesen er enda noe tilknappet..

Chablis Beauroy 2000 Tribut
Fargene følger ”boka”, denne er mørkest av de tre Beauroyene. Mer klassisk Chablis stil enn Billaud Simon synes nå jeg. Begynnende modning med svale aromaer av sjø, kalk og våt stein. Flott lengde, raffinerte syrer i finish.

Chablis Beauroy 1999, Tribut
Mer lukket denne her. Ikke så overbevisende i smaken, noe umoden, mager og mineralsk i en syrerik og krevende stil. Flint og bitre fruktsteiner, barnerov. Potensiale.

Chablis Beauroy 1998, Tribut
Dyp nese med mineraler og sitrus. Stor intensitet og lengde i smaken. Overbevisende lengde. Pære og lime i anslaget, mineraliteten kommer med luften, overbevisende konsentrasjon med fin eple- og eplesteinpreget finish.

Chablis Forest 1996 Dauvissat
Veldig trøkk og intensitet her, svært gul vin med ren fin primæfrukt og stor stofflighet. Noe ubestemmelig tropisk med kumquat (?) og betydelige innslag av mineraler og sitrus, snev av hvite trøfler, jod og malt. Kanonsyrer og kveldens beste vin.

Chablis Forest 1999, Dauvissat
Mer sjøpreget, høye syrer, krevende vin. Snev av smørmalt både på nese og smak med voldsomme syrer i finish, lett kjemisk i avslutningen. Denne vinen tror jeg er i en vanskelig fase nå, trenger mer luft, men med betydelig potensiale.

Chablis Forest 2000, Dauvissat
Overbevisende konsentrasjon og lengde i en steinet, sitruspreget stil. Imponerende konsentrasjon, snev av pære og fersken, søtere frukter enn i 99, intens. Trenger minimum 6-8 år.

Chablis Vaudesir 1999, L Michel
Ganske snill (i motsetning til Tribut og Dauvissat sine 99-ere), fin sitrussyrlighet med elegante syrer, moderat konsentrasjon. Litt grønn i stilen denne og i likhet med flere av Michels viner, tight og fin i finish med snev av flint. 99-erne virker generelt svært mineralske.

Chablis Vaudesir 2000, L Michel
Den tydeligste av Michel sine tre Vaudesirer, og et klart steg opp fra 99. Klar mineralitet, ørlite sødme, bra syrer og bra lengde i frukten. Fin intensitet og god fokus i finish med snev av pære.

Chablis Vaudesir 2001, L Michel
Veldig lik 2000 i stilen men ikke fullt så intens og med mer uttalt tropisk preg. Delikat frukt med innslag av grapefrukt og lime, men noe kort.

Chablis Vaudesir 2000, Drouhin
Søt frukt med fin munnfølelse, men mangler intensitet i finish. Litt smørmalt og lakris, markant fatbruk med snev av mint. Mangler konsentrasjon. Bortkastet Grand Cru frukt, gi parsellen til Tribut.

Chablis Vaudesir 2001, Brocard
Mer stuffing og syre her, men noe smør også og litt svovlete mineralitet. Bra syrer i en litt klønete stil, bedre enn Drouhin, OK lengde. Siden 98-årgangen synes jeg Brocard har gått feil vei, dette er ikke lenger viner det er særlig interessant å kjøpe i forhold til andre alternativer.

Tilbake til toppen

Til tross for at smakingen var lansert under arbeidstittel Mâcon startet vi med noen røde og hvite viner fra det noe mer nordlige Chalon, før vi gikk over på de hvite Mâcon-vinene. Totalt sett en meget positiv opplevelse som gir håp for de som detter av Cote d’Or prisingen på hvite burgundere!

Røde

Flight 1:

Mercurey Clos Tonnerres 2000, Juillot
Lett og elegant Pinot med rips- og bringebærpreg og fin syrlighet. Brukbar substans men ganske lett i stilen. Deilig, men synes feks Barthods Bourgogne Rouge 2000  (se Burgund 2000-smakingen) er en bedre vin med mere substans enn denne.

Rully Rouge 98, Jadot
Ripspreg i en lett parfymert stil. Bra syrer, men dette er litt for gammelt, vinen skjemmes av litt tørrhet. Men dette har åpenbart vært ganske bra, skulle vært drukket for et år siden.

Givry 1er cru 98, Dom Steinmaier
Lyseste Pinot jeg har sett. Tynn og rustikk, definitivt for gammel. Så lærte vi det. Disse Chalon-vinene SKAL drikkes unge. Hva i alle dager gjør importørene med disse vinene, både denne og forrige vin er kjøpt inn løpet av de siste 2-3 månedene?

Hvite

Flight 2:

Cuvee Juliette 99, Juillot
Noe eik, men fin Chardonnayduft med innslag av honning og sitrus. Rik på smak, men litt kort og ørlite vammel i frukten. Men dette er billigste vin i denne flighten på 3 hvite Juillotviner, og vel verd pengene etter min mening.

Mercurey 98, Juillot
Juillots village Mercurey har overbevist meg i flere årganger, 96-eren var fabelaktig for hva den var og jeg skulle selvsagt kjøpt mer enn 3 flasker. Større lengde her enn Cuvee Juliette, strammere i frukten også. Sitrus og fruktsteiner i smak med fin lengde og frisk finish. Veldig bra.

Mercurey Clos des Barraults 99, Juillot
Stor i stilen med markant innslag av steinfrukt i finish og markant fatbruk. Fin konsentrasjon med mineralske anslag, men klart for ungt. Blir for massiv og uelegant nå, men potensialet er der, gi den 3-4 år.

Flight 3:

St Veran En Creches 2001, J Saumaizes
Varm stil, definitive sydfrukter her samt litt fat. Brukbar friskhet og OK lengde. Litt Sancerreaktig stil med innslag av solbær og snev av honning, men litt ufrisk i frukten, dette trekker ned. Likevel en OK vin (men heller ikke mer) etter min mening.

St Veran Poncetys 2000, J Saumaizes
Mer mineralitet her, og også mer markant fatbruk. Middels lengde og heller ikke all verdens konsentrasjon med steinfruktbitterhet og et ørlite saltanslag (bra!) i finish. Litt overlesset i stilen og litt australsk og ufrisk i frukten. Vanskelig å bli klok på dette, men det er langt bedre viner enn dette i samme prisklasse i kveldens smaking.

St Veran Les Deux Moulins 2000, L Latour
Mer sitrus her, ganske frisk i stilen med bra syrer i finish. Men den er ørlite hul og ufokusert i frukten. Pluss for bra friskhet, men nei. Hvorfor finner jeg aldri viner fra Louis Latour som overbeviser (jeg vet at dette ikke er fra domenet, men kvelden bringer mange beviser på at det er mulig å gjøre det bedre enn dette på dette nivået)?

Samleappelasjonen St-Veran overbeviser ikke helt her.

Flight 4:

Pouilly-Fuisse Terroir de Fuisse 99, Merlin
Veldig ren nese, mineralsk med forsiktige undertoner av honning og ananas med flott konsentrasjon og velbalansert avslutning med preg av steinfrukt, honning og pærer. Forsiktig eikebruk, svær vin, mineralsk preg med merkbare undertoner av møllkuler etter lufting i glasset. Flott og elegant vin med stram finish, men relativt dyr, vinen er blant kveldens 4-5 dyreste og noe dyrere enn de foregående.

Pouilly-Fuisse Les Menetriers 99, Dom Ferret
Merkbar eikebruk her, men også merkbar mineralsk. Meget syrlig vin med epler og honning i finish. Overbevisende frukt, smidig struktur til tross for den store stilen, kanskje ikke fullt så kompakt i finish som den foregående, men meget overbevisende, og eika går seg til med 5-10 års lagring.

Vire-Clesse Terroir de Clesse 2000, Merlin
En noen  enklere (og billigere) vin enn de to foregående, lettest i flighten og mangler litt konsentrasjon i forhold til disse. Ørlite pære i frukten, veldig syrlig, men likevel velbalansert. Floral, nesten litt Wachau-Riesling i nesen. Bra lengde. Fin vin.

Flight 5:

Mâcon La Roche Vigneuses 99, d’Allaines
Fin duft, frisk og veldig chardonnaypreget med honning og grønne epler. Enkel, men pen, ærlig og vellaget vin. Middels lengde, men velbalansert og bra til prisen.

Mâcon-Lugny Saint-Pierre 2000, Bouchard
Kork.

Mâcon La Roche Vigneuse VV 99, Merlin
Noe eik med undertoner av tropiske frukter, men syrepreget og ganske frisk med bra lengde. Mere trøkk i frukten enn d’Allaines sin vin, men har mistet litt friskhet i forhold til tidligere, dette er en vin jeg har drukket en del av over de siste 12 –15 månedene. Fin vin, men har vært bedre.

Flight 6:

Mâcon 2000, Les Heretiers du Comte Lafon
Enklest og billigst i flighten. Den er også enklere med mindre nese og enklere/kortere frukt enn de neste, men med flott balanse. Mangler kanskje litt på syra, veldig lik nese forøvrig på disse tre Lafon-vinene. Men den neste vinen er mere vin for penga selv om den er dyrere.

Mâcon-Milly-Lamartine 2000, Les Heretiers du Comte Lafon
Litt svovel som blåser raskt av og avslører en ren og pen nese med sitrus og steinfrukter. Snev av ferske hveteboller med rosiner! Fin lengde med ørliten, kledelig grapefruktbitterhet i finish og velbalansert smakskurve. Frisk og deilig vin med velpoengtert sitrusfokus.

Mâcon-Milly-Lamartine Clos du Four 2000
Stor stil med mer poengterte mineralske toner enn de foregående. Fin dybde og kompleksitet med noe sødmefyllte sitrusaromaer. Flott trøkk med velfokusert finish, deilig vin.

Mâcon Pierreclos Le Chavignes 00, Guffens-Heynen
Smakingens utvilsomme ener. Domenevinen til eieren bak negociantfirmaet Verget. Konsentrasjon og utrolig lang finish. Raffinert smak med utrolig stram finish, mineralsk og svært primærpreget Chardonnay. Uforløst men likevel deilig. En vin med 10-15 års potensiale. Dette kunne lett blitt vel mye ”køllevin” – men den klarer å kombinere sitt voldsomme trøkk med stil og struktur, og trolig også eleganse med lagring. Strålende vin.

Side om Guffens-Heynen.

Flight 7: 

Mâcon La Roche Vigneuse Les Cras 99, Merlin
Bra vin – men mangler konsentrasjonen til den forrige. Deilige undertoner av mango, men også noe eiketoast. Jo eldre disse tre Merlin-vinene er, jo mindre toast preg har de. Så enten integrerer de eika veldig fint med lagring, eller så har den gode Olivier Merlin trappet opp på eikebruken. Vi får håpe det er det første som er tilfellet. Flotte syrer og mineralitet, primær og ung, masse stuffing. Flott vin.

Mâcon La Roche Vigneuse Les Cras 98, Merlin
Litt mindre velbalansert enn 99-eren. Mindre frukt, mer kantete og noe hul. Ikke helt vellykket.

Mâcon La Roche Vigneuse Les Cras 97, Merlin
Tydeligere mineralitet her. Flott vin med uttalt sitrus i finish. Ørlite fat, men her er det godt integrert. Fin sitrusnerve, og denne har potensiale til videre utvikling. Lite tropiske frukter her.
 

Tilbake til toppen