Andre aktuelle artikler:
Champagne 2000 - av Jostein Alme
Champagne-smaking - av Pål Holst

Moden Champagne 26.10.08
Av Odd Rydland

Flight 1

Champagne 31.03.04
Av Odd Rydland

Søndag 21. mars var vi nok en gang samlet for å smake Champagne. Dette er den billigste kvalitetsvinen du kan kjøpe i Norge i dag! Forbausende - men like fullt ganske sant. I hvert fall er der et faktum at mens en basis kommunevin fra en god produsent i Burgund, eller en velansett Cru Bourgeois fra Bordeaux starter på kr 300, så ligger basiscuveene fra en rekke flotte produsenter i Champagne godt under denne prisen, omtrent det samme som for en Chianti Riserva. Og det for en vin som krever adskillig mer arbeid i kjelleren for å fremstille enn en stille vin.

”Alle” snakker om kvalitetsutviklingen i Languedoc og Campania. Ikke fullt så mange er klar over at den kvalitetsutviklingen som skjer i områder som Champagne og Burgund. Men mens denne kvalitetsutviklingen har medført at prisutviklingen på gode Burgundere har skutt fart så har ikke det samme skjedd for Champagnenes det. Man kan lure på hvorfor, kanskje kan det være fordi de store champagnehusenes makt nå synes å være brutt, og en rekke mindre produsenter lanserer sine håndlagede varer uten de mellomledd som disse husene representerer. Og siden nyttår 2000 har vel kanskje ikke champagne vært helt i støtet blant de festglade?

Heldigvis har en rekke norske importører fulgt opp, slik at vi i dag har en tilgang på champagner i det norske marked som for få år siden ville fremstått for champagneelskeren som bokstavelig talt en våt, eller i hvert fall ganske fuktig, og sprudlende drøm.

Denne smakingen var satt sammen som et motstykke til fjorårets smaking av tungvektere i Champagne, så vi fokuserte på basiscuveer og basis årgangsviner med hovedvekt på den strålende 96-årgangen, få spesialcuveer her, og bare noen få viner over 300-kr grensen. For de av oss som uten særlig nøling åpner en Chablis 1er cru eller en Chianti til 200 – 250 kr på lørdagskvelden, så er det et tankekors at man ikke oftere drikker disse champagnene.

Flight 1

Moet & Chandon Brut Imperiale
Smakingens hovedvekt var på småprodusenter, så denne var tatt med for å teste ett av de virkelige store (volummessig) husenes volumselgere. Men nei. Gir ikke mye på nesen. Bra mousse, fruktaromaer av pære, men svært beskjeden lengde. Behagelig men lite substans. For mye sødme. Trolig kveldens svakeste champagne, og langt i fra den billigste. For formel 1-kjørere.

Bellavista Cuvee brut
Franciacortavinene er blant de musserende vinene utenfor Champagne som har best rennome. Bra syrer og mousse, men ørlite sødme, noe mandellignende bitterhet og kandisert, dropsaktig frukt. OK lengde, men mangler skjellettet av syre og mineralitet som alltid ligger under i en god champagne og som utgjør vinens sjel. Skjønner ikke helt hvorfor man behøver dette. 

Brut, Lallement
Endelig hjemme. God stuffing, rik nese med merkbar autolysekarakter. Utviklet preg med brødskorper og fint mineralsk tilsnitt i finish. Flotte syrer med innslag av oksyderte epler i smaken. Overbevisende.

Bl de Noir Grand Cru, Arnould
Denne vinen har tidvis skuffet noe, har smakt den 3-4 ganger, men ikke her. Fine bærtoner med innslag av rips, og delikat mousse. Fin balanse i finish, litt mangopreget. Litt kort kanskje, men for all del. Ingen stor champagne, men kveldens billigste og absolutt en bra vin.

Flight 2

Grande Reserve, Clouet
Begge Clouet vinene er 100% Pinot. Sødmefylt Pinot nese også, fin kremet inngang med elegant smakskurve og litt lett finish med fine bærtoner. Bra lengde, elegant vin. 

Champagne Silver Brut, Clouet
Dette er så vidt jeg vet non-dosage cuveen. Noe tyngre og mer oksydert nese her. Tyngre i munnen også med innslag av oksyderte epler og solbær. En større men også lett grov vin, blir noe ”over-the-top” i fremtoningen etter min mening. Litt grov og litt skranglete på samme tid pussig nok

Flight 3

GC Brut Reserve, Gattinois
Fint autolysepreg med innslag av epler og mineraler. Litt lett i stilen. Innslag av malt, det blir ikke for dominerende her, men veldig forskjellig hvordan folk reagerer på maltpreg i champagne. Fin bitterhet i finish som har god lengde. En deilig champagne.

Grand Cru Cuvee Reserve, Lallement
Stilig, utviklet nese med noe sjøpreg (en del av disse champagnene har tilbragt 12-15 mnd i kjelleren min på stabilt 11 grader). Ørlite sødme, men flott frukt med preg av røde bær, oksyderte epler og skinke. Veldig flott vin med god balanse.

Egly Ouriet GC, Egly-Ouriet
Veldig kjølig frukt her med anslag av søte, kanskje kandiserte (?), epler. Innslag av malt,   honning og rognebærgele også, og fin lengde. Utmerket.

Flight 4

GC Cuvee Prestige BdB, Bonville
Litt enkel med innslag av modne epler og mineraler. Hederlig champagne, men litt for snill og ørlite anonym på finish for å bringe frem begeistring hos meg i hvert fall. Søte epler med snev av bringebær og brød.

Grand Cru BdB, Agrapart
Svært eplepreget nese. Kveldens syrligste så langt, Granny Smith og flott lengde. Friske, sure epler, svært mineralsk og med lett sjøpreg. Deilig, men krevende.

Flight 5

Champagne Bdb 96, H Blin
Røyk og skinke med innslag av kandiserte frukter. Fin balanse og bra lengde. Fin champagne i en noe rund og lett snill stil.

Grand Cru BdB 96, Bonville
Meget bra. Utrolig kremete mousse, rik stil, velbalansert vin med flott friskhet i finish. Drikker godt nå, en personlig favoritt.

Grand Cru BdB 96, Legras
Røk og lett sjøpreg, men også noe sødme og ganske stor i fotavtrykket. Noe løs i strukturen og moderat lengde. Høy dosage her tror, jeg, ikke helt overbevisende.

BdB 96, Agrapart
Nydelige glassepler her med en flott perlende friskhet i smakskurven. Rå og uferdig og med overbevisende lengde. Se også smaksnotater på denne fra tidligere smakinger.

Flight 6

Brut 1993, Pol Roger
En sjøpreget og slank champagne med fin velbalansert og lang finish, anslag av røde frukter her. Etter alle Blanc de Blancene er det godt med litt Pinot i champagnen igjen! Fin mineralitet, fortsatt ung, men alderen har gitt den en fin balanse. Nydelig vin med finesse.

Pol Roger 96
Rik frukt med innslag av markjordbær, urolig rik og nesten oljete i strukturen. Flott lengde med litt skinkearomaer i finish. Svært konsentrert og en strålende vin.

Egly-Ouriet GC 97, Egly-Ouriet
Vinen har en viss ubalansert bitterhet som kommer seg noe med luft. Tigjengelig stil (årgangen), med innslag av malt (typisk for produsenten, men kanskje vel tydelig her). Ganske grov i strukturen og faller sammen lovlig fort i munnen. En liten skuffelse ut fra mine vanlige forventninger til denne produsenten, men første 97 fra Egly-Ouriet jeg smaker, så jeg skal ikke generalisere om årgangen.

Tilbake til toppen

 

"Blant tungvekterne i Champagne"
Av Odd Rydland

1996 Agrapart Bd. B.
Floral med autolysekarakter. Syrlig med veldig fin lengde. Delikat eplesyrlighet, mineralsk og med flott balanse. En produsent med mye bunnfallskontakt i vinmakingen sin. Elegant og leken vin.

1997 Arnould GC
Mindre autolysekarakter og litt vanskelig å lese. Tyngre i stilen. Litt kandisert i frukten, god fylde men mangler litt nerve, syrlighet og lengde i finish. Litt for søtlig frukt etter min mening. Runde syrer, typisk for årgangen. Ikke helt overbevisende.

1998 Gatinois
Noe gjær og brød på nesen, ung duft med epler og honning, selv om vinen er 90% Pinot Noir. Imidlertid er den også preget av tyngra aromaer av røde bær, med røde  epler og bær i finish, med noe mineralitet. Fine syrer, bra lengde og delikat smak.

1995 Vilmart Cuvee Creation
Spesiell duft. Er denne korrekt? Søtlig duft, mangler fizz på finish, noe lett og søtlig i stilen med et visst medisinalt preg. Kuriøst. Dette er ikke riktig, tipper flaskefeil.

1992 Jaques Selosse
Typisk Selosse duft, eik og noe tung på labben. Fine syrer og bra spenst (særlig årgangen tatt i betraktning), men noe kandisert og maltpreget i frukten. Kraftige saker, men danser ikke som en champagne skal. Vet ikke helt om jeg forstår kultpreget til Selossechampagnene, lett å la seg begeistre over særprget men vet ikke om det holder helt inn.

1996 Larmandier Bernier V.V.de Cramant
Raffinert og ren nese. Svært mineralsk og eplete, glassepler, litt kjeks og gjær. Fabelaktig lengde, flotte syrer og frukt hele veien. Primært og mineralt. Strålende vin med et langt liv foran seg. Har ennå til gode å smake en Larmandier Bernier som ikke begeistrer. Imponerende produsent.

1996 Fleur de Passion, Diebolt Vallois
Noe søtlig frukt med innslag av vanilje og blomster. Forførende og pågående frukt, konsentrert med en utrolig lang og lekker finish med innslag av varme rosinboller. Hedonistisk og sexy. Utrolig lekker.

NV    Egly Ouriet Blanc de Noirs
Svakt maltpreget nese med snev av røde bær. Og dype røde bær på frukten med flott lengde og syrlig rød bærfrukt på finish. Veldig bra balanse, med rik, rik ripspreget frukt. Har hatt 18 mnd i kjelleren min siden innkjøp, og trenger nok enda mer tid,. En av de mest dediserte champagneprodusentene. Monumental vin.

1996 Agrapart Avizoise VV
Igjen en meget mineralsk champagne med stor, kremete frukt. Uhyre fruktkonsentrasjon - lett bitter finish med eplesteiner og lang, lang balanserende syre. Perlende finish. Strålende.

1995 Bollinger Grand Annee
Nydelig mineralitet, smale fine syrer og god lengde i Bollingers typiske kompakte og rike stil, veldig mineralsk med innslag av røkt kjøtt. En overbevisende 95er og en stor GA.

1996 Bollinger Grand Annee
Wow. Totalt primært og uutviklet med veldig flott og Pinotdominert nese, med fabelaktig konsentrasjon med veldig lengde og stålsyrer Stramt. Enorm vin med lagringspotensiale i en god kjeller til mine oldebarns 18årsdag.

1990 Philipponnat Clos des Goisses
Røkt kjøtt og røde bær. Veldig kompakt frukt med snev av eik. En sjelden kombinasjon av konsentrasjon, volum og finesse i en kremaktig stil. Lenge igjen til denne kan betegnes som utviklet. Veldig interessant og meget flott vin, fruktkvaliteten her er levende bevis på Clos des Goisses vinmarkens unike terroir.

1991 Grand Cru de Clouet Un Jour 1911
En blanding av frukt fra 89, 90 og 91 årgangene. Autolytisk preg med innslag av brød, og litt snille syre og lett søtlig frukt. Litt for enkel i munnen. Lukter veldig bra, Vellaget, litt bitter finish som kler vinen bra, et lite trekk for søtligheten (etter min smak).

1990 Legras Cuv. St. Vincent
Litt underttoner av anis og kjøtt med bra syrer for årgangen. Stram konsentrasjon, noe røkpreget i finish, bra champagne som ikke begeistrer helt. Men en relativt rimelig champagne i dette eksalterte selskap.

1988 Ruinart Bl de Bl
Nesten litt Cortonaktig i stilen med innslag av krabbekjøtt i duften innledningsvis. Men endrer fort karakter i glasset. En moden champagne med rikt preg av modne gule epler. Veldig flott balansert med fin sødme, ikke på noen måte uttørket. Deilig å avslutte med en lekker, moden vin etter alt dette unge, imponerende testosteronet.

Tilbake til toppen

 

Av Ole Martin Skilleås og Olav Røneid Hansen
Champagne 1995 og 1996

29 SEPTEMBER 2002 

17 medlemmer var samlet for å bedømme to av de sist lanserte årgangene fra Champagne, og også prøve de "nye" og mindre produsentene mot de etablerte husene. Nå var det vanskelig å finne noen av de større etablerte husene sine viner fra 1996, og når det gjelder 1995 savnet vi også vin fra Pol Roger – en produsent som vanligvis lager gode viner til relativt overkommelige priser.

Olav Røneid Hansen foredro om produsenter og årganger, og øste av sin betydelige erfaring når det gjelder champagne. 1995-årgangen var den første siden 1990 som ble "erklært" av alle produsentene. Som kjent lager husene årgangsviner bare i de beste årene, og lar ellers vinen som skulle blitt årgangsvin gå inn i de "vanlige" vinene sine uten årgang. Men det varierer sterkt med hensyn til om man mener årgangen er god nok til å stå på egne ben. Mange mener vel at Möet et Chandon ikke burde ha sluppet 1992-årgangen av Dom Perignon, for eksempel, mens andre produsenter er svært så tilbakeholdne med å slippe årgangsviner. Dårlige årganger kan undergrave respekten for cuvéen, og derfor er det et kvalitetstegn at alle produsentene "erklærte" årganger i 1995 etter fire vanskelige år.

Vekstforholdene var gode gjennom hele sommeren, men regnet kom i september og medførte at råte ble et problem. Druene ble høstet i siste halvdel av september og første del av oktober i hovedsaklig tørt vær. Modningen var god, kanskje litt vel god, for mange av 1995-vinene hadde et ganske kandisert preg.

Når det gjelder 1996 i Champagne har det vært vanskelig å finne god informasjon. Men alt tyder på at Champagne har nytt godt av de samme fine forholdene som ellers i Frankrike: varme dager som har gitt god modning, tørt, og kjølige kvelder og netter som har holdt syrene i stram giv akt. Særlig Chardonnay-druene har hatt et godt år i 1996, og de Chardonnay-dominerte vinene har en imponerende syrespenst og mineralitet. Mange av de beste vil trenge mye tid på å bli optimale for de fleste ganer – men det finnes masochister som gladelig begår det som andre vil betegne som barnemord på disse vinene. Denne kvelden fikk vi også en sjelden sjanse til å prøve en moden blanc de blancs champagne fra et år som på mange måter kan ligne på 1996: 1966. Den ga vitnesbyrd om tålmodighetens belønning. På bakgrunn av dette er vel spørsmålet om de strammeste av 1996-årgangens viner blir optimalt modne før de fleste av oss blir skrevet ut av serien.

Vinene:

1.1 Charles Heidsieck Mis en Cave 1996 (307)
Produsenten er eid av Remy – Cointreau, og Daniel Thibault er den anerkjente sjefen i kjelleren som stort sett har innkjøpte druer å arbeide med.

Denne vinen er, tror vi, en 1995-årgang. "Mis en Cave" betyr at det er i 1996 den kommer i kjelleren, men at den er høstet året før. Smaksbildet sammenlignet med de andre vinene fra årgangene skulle også tyde på det. Vinen har en solid mousse, med kanskje litt grove syrer, og er tydelig mindre mineralsk enn de andre i flighten. Frukten framstår som noe kandisert – syltede appelsinskall, og etter litt tid i glasset blir den mer og mer dropspreget.

1.2 Delamotte Blanc de Blanc Brut 1995 (348)
Delamotte er eid av Laurent-Perrier, og denne vinen er i praksis andrevinen til Salon.

Den møter oss med et tydelig burgunderpreg på nesen, med friske Chardonnay-aromaer, og syrer som går mer i retning av sitrus enn av epler. Den har også et tydelig eikepreg.

1.3 A. Jaquart Blanc de Blanc 1996 (253)
Produsenten holder til i Le Mesnil, og har blitt merkbart bedre de siste år.

Denne vinen er klart mer avdempet på duft og smak enn de to foregående. God mousse, og eplepreget frukt, og med tydelige mineraltoner og litt honningpreg. Finishen er ganske bitter. Vinen framstår i dag som litt spinkel. Det kan også skyldes den noe rikere stilen til de to andre vinene i samme flighten.

2.1 Veuve Cliquot Vintage Réserve 1995 (388)
En av de aller største produsentene, og en del av LVMH-konsernet. På vinsiden styres de av Pierre Peters bror Jaques Peters.

God mousse, snill stil og et klart preg av rosinbolledeig, men også sitrus og mineraler. En behagelig vin med god fylde og litt bitterhet i finish, men den setter ikke dype spor etter seg.

2.2 Möet et Chandon Brut Impérial 1995 (365)
Den absolutt største produsenten med en tiendedel av samlet Champagne-produksjon. Eier selv 500 ha. vinmarker.

Korkfeil.

2.3 Drappier Grande Sendrée 1996 (284)
En ren Aube-produsent, med en samlet årsproduksjon på 600.000 flasker. Noen mener at Aube slettes ikke burde vært en del av Champagne, men kveldens vin er et solid argument mot den påstanden.

Heftig mousse, litt avdempet på nesen, men med fine grønn-eplepregede syrer som holder den lange smakskurven ut. Vinen er mineralsk og har noe røykaktig over seg. Denne vinen kommer fra en enkeltvinmark som opprinnelig var skog. Skogen i denne marken ble brent ned i 1838 – og enten har dette satt sitt preg på vinen, eller så var smakerne kanskje pavlovsk betinget av denne informasjonen? Vinen er kremet og delikat, og kommer fra 70 år gamle vinstokker. Klart den beste vinen så langt.

2.4 Gosset Grande Millésime 1996 (359)
Tradisjonell produsent som eikelagrer og degorgerer for hånd.

Preget av tøffe syrer og eik er det mest markante i begynnelsen. Men den er også fyldig og klart Pinot-preget.  Fremdeles en meget ung vin og et lovende lagringsprosjekt – men den vil nok også i fremtiden gå best til mat.

3.1 Bollinger Grande Année 1995 (493)
Familieeid kvalitetsprodusent med 1,3 mill. flasker i året, og som dekker 70% av produksjonen med egne druer.

Mørkere på farge enn de andre vinene, og klart Pinot-preget (65% Pinot Noir – resten Chardonnay). God mousse med små bobler, og aromaer av skinke og røkt kjøtt. Vinen er maltpreget, og framstår i en svær stil som er umiskjennelig Bollinger. Kanskje den av kveldens viner som i dag framstår som den beste – men den er da også den dyreste.

3.2 Vilmart Cuvée Creation 1995 (459)
En av de nye kultprodusentene som baserer seg på biodynamiske metoder og eike-gjærer vinene uten malo.

Eikepreget på nesen er ikke så framtredende som det medisinale – som går i retning jod og bandasjer. Vinen er ganske slank i munnen, og har mye bitterhet i finishen. Den avviker en god del fra det man tidligere kjenner fra samme produsent, så vi lurer på om det kan være en flaskefeil.

3.3 Bonnaire Cuvée Prestige 1996 (348)
God mousse og solide syrer, rund og fruktig stil. Denne vinen er også eikepreget på nesen, med gummistøvler som en ganske tydelig understrømning. Gule epler og sitrus finnes også i aromabildet. Litt skuffende.

3.4 Paul Bara Special Club 1996 (437)
Opprinnelig kjent for stille Pinot-baserte viner. Lager 90.000 flasker i året, og de lagres på flaske i 4 år. Bara bruker bare den første pressingen i sine viner.

Ganske tilbakeholdende på nesen, men krydret og Pinot-aktig, og med en eksplosiv mousse. Det mineralske preget er tydeligere enn syrene. Fyldig og ren, men uventet søt i frukten til 1996 å være. Det tropiske preget (mango) blir mer og mer tydelig jo lengre den står i glasset.

4.1 Charlemagne Grand Cru Mesnillèsime 1995 (326 [i 2000])
Lager 130.000 flasker i året, og eier 8 ha. i Mesnil. Har begynt å bruke noe barrique i produksjonen. Årgangsvinene kommer utelukkende fra de beste vinmarkene.

Vinen framstår som fruktig og utviklet, med krydderaromaer og et kandisert preg som til sammen gir vinen preg av å ha et nært slektskap med Bergenske skillingsboller. Kontrasten til årgangen etter (se under) er meget markant, med vesentlig mindre syre på denne. Men Ole Martin drakk denne vinen i sommer, og da var aromabildet tydelig mer bærpreget (jordbær) enn på denne.

4.2 Charlemagne Grand Cru Mesnillèsime 1996 (376)
Litt eikepreget på nesen, svært mineralsk og svært solide og eplepregede syrer. Trang, "grønn", og knapt utviklet. Lagringsprosjekt for de tålmodige.

4.3 Pierre Peters Cuvée Spéciale 1996 (376)
Også en Mesnil-produsent, som lager 150.000 flasker fra sine 12 ha. i de beste delene av Mesnil. Denne vinen kommer fra Chetillons-vinmarken.

Som over: tilbakeholdende på nesen, svært mineralsk og syrlig. Tålmodighetsprøve.

4.4 Deutz Blanc de Blancs Classic 1996 (440)
Dette firmaet ble kjøpt av Roederer i 1993 og har steget i omdømme siden, ikke minst takket være sin nye vinmaker Odilon de Varine. Lager ca. 1 mill. flasker i året.

Heftig mousse, avdempet på nesen – men i retning epler og sitrusfrukter, og mineraler. Litt preg av eik, men ikke sjenerende. Har mer å by på per i dag enn de to vinene over i en stil som også er lettere, og gir en kompleks smak av urter, brød og sitrus.

Olav Røneid Hansen hadde også med for egen regning (og vi er evig takknemlige):

Billecart-Salmon Blanc de Blancs 1966 (priceless!)

Dyp gylden, fremdeles fin mousse. Duft av hyllebær, kjeks, brød, kaffe og malt. Her er det mange lag av aromaer og smaker, og en fin sødme. Den er både renlinjet i smaken, og kompleks. En opplevelse.

Tilbake til toppen

Av Odd Rydland
Champagne 2001

Med denne smakingen var vi kommet til vårt årlige champagnearrangement. Den 13. mai var det fullt hus, nærmest som vanlig for klubbens arrangementer denne våren.  Som tema hadde vi valgt ”det ukjente champagne”, dvs vi hadde valgt å fokusere på de små produsentene som med terroir og vinmarkstenking, og til dels (for Champagne) utradisjonelle vinifikasjonsteknikker på mange måter gjerne representerer en motpol mot de store champagnehusene og deres ”husstil”. Og ja, det holdt i lange baner. Svært interessant smaking. Her følger smaksnotatene:

Egly – Ouriet Brut Tradition NV
Svært kalkpreget nese med innslag av epler. Lett sjøbunnspreg, grønne epler og stikkelsbær. Ganske stor fylde med lett preg av brøddeig. Fine, velbalanserte og friske syrer, bra lengde.

Egly – Ouriet Rose NV
Mer gylden enn egentlig rose. Mangler noe friskhet i munnen, men har stor fylde med ganske poengterte eplesyrer i finish. Lett bayerøl på nesen, originalt og litt spennende, men det er delte meninger om dette. Lett animalsk med delikat innslag av markjordbær og lette mineralske toner. En mektig og spesiell rose, matvin.

Selosse Grand Cru NV
Lett eiket, gjærpreget nese som ikke gir så mye.  Noe mineralsk nese. En relativt enkel og lett søtlig champagne med middels lengde og middels syrer. Ikke veldig spennende og heller ikke veldig friskt. Har smakt denne en rekke ganger og er ikke på bølgelengde med stilen. 

Villemart & Cie Cuvee Creation 95
Et lite touch av eik her og, med innslag av vanilje og sursøte drops. Vaniljesødme, tyggegummifrukt og en anelse hulhet i smakskurven. Bra lange syrer og trenger nok tid, men jeg liker ikke det syntetiske dropspregete stikket i denne vinen. Skal imidlertid ikke se bort fra at dette kan gi denne champagnen en viss kommersiell appell. Dårlig mousse. Skuffende.

Kveldens uannonserte overrasklese, servert blindt. Mye mousse, men noe grov. Kraftige eplesyrer, brødeig, med innslag av stikkelsbær i munnen og med røde bær i avslutningen. Kraftig vin, ung og uutviklet stil, lang ettersmak. Nyetimber (ved Brighton i England) Brut 93, på Kimmeridge grunn og med Pinot Noir, Chardonnay og Pinot Meunier i druemiks. Svært unge vinstokker. Chardonnaydominert smak. Bra vin, går utenpå mye vintage champagne. Spennende, særlig når stokkene får noen år mer på baken.

Billecart- Salmon Blancs de Blancs 95
Flott mousse. Nydelig eplepreget duft med innslag av røkt kjøtt. Meget delikat, lett floral champagne. Ikke særlig mineralsk, men ganske konsentrert og fokusert i munnen med flott lengde. Veldig elegant og stilig, ikke av de rikeste.

Diebolt – Vallois NV
Skulle vært en 95, men pga misforståelser i logistikken ble det en NV. Denne vinen blir lett i dette selskapet. Lett søtlig, relativt ren og eplepreget, men endimensjonal. Men bedre enn Selosse sin NV. Lett mineralsk, med bra tyngde, men mangler litt eleganse. En bra og billig standardcuvee.

Diebolt – Vallois Fleur de Passion 96, Cramant
Noe lett tropisk og modent i aromabildet. Eiken godt integrert, med innslag av blomster og sødme. Lette mineralske anslag med stor rikdom og konsentrasjon i munnen. Tett vin med god tørrhet, god lengde og fine syrer i avslutningen. En rik og hedonistisk champagne.

Larmandier – Bernier Vieilles Vignes de Cramant 96
Denne er svært mineralsk. Magrere og mer minimalistisk enn Diebolt – Vallois. Meget elegant og fokusert, ganske streng champagne med voldsomme syrer. Puristisk. Touch av kaffe. Veldig bra champagne innenfor en mer krevende stil.

Guy Charlemagne Mesnillesine 95
En av de meget få korkete champagner jeg har støtt på. Fra tidligere avsmaking av denne kan jeg imidlertid melde om en rik, men streng, ganske tett og mineralsk champagne.

Guy Charlemagne Mesnillesine 96
Svært mineralsk, ren og tett champagne, lett eplepreg, men uutviklet og stram med flott konsentrasjon og elegante, lange syrer. Veldig fyldig til tross for stramheten. Lett eiket, med hint av eksotiske frukter og lett oksydasjon. Flott syrer. Meget flott vin. 

Pierre Peters Cuvee Speciale 96
Ung, gjær- og eplepreget nese, med lette vaniljeinnslag. Veldig ren og eplepreget, konsentrert frukt.. Flotte syrer og ingen spor av eik understreker det litt puristiske. Lavere mineralitet enn Guy Charlemagne. Lang og kompleks ettersmak med innslag av tropiske frukter, vanilje, kalk og Granny Smith.

Salon 88
Begynnene modning på nese, utpreget autolysekarakter, veldig rik med hint av sødme, blomster og vanilje, modne stikkelsbær. Ren, med innslag av honning og grønne epler i munnen. Harmonisk og svært lang ettersmak. Sexy vin, kanskje ikke fullt så konsentrert som Guy Charlemagne og Peters, men med stor kompleksitet. Drikker vanvittig godt nå.

Tilbake til toppen