California smaking (21.03.10) - av Lars Jørgen Rygh og Ole Martin Skilleås
USA smaking med Terje Mehling (22.03.09) - av Odd Rydland
Sauvignon Blanc (23.09.07) - av Odd Rydland
Rieslinglandskamp (17.09.06) - av Odd Rydland
Syrah/ shiraz (02.05.04) - av Odd Rydland
Rieslinglandskamp (21.09.03) - av Odd Rydland
USA smaking med Craig Whitson (05.05.02) - av Odd Rydland
Tema: Chile (06.10.99) - av Odd Rydland
Tema: Sauvignon Blanc (31.3.98) - av Odd Rydland
Australia-smaking (vår 98) - av Pål Holst

Av Lars Jørgen Rygh og Ole Martin Skilleås

Av Odd Rydland
USA 

Smaksnotater Sauvignon Blanc 2007

Regele SB 2004 (Østerrike)

Relativt lett vin i både nese og munn. Snev av urter, epler og stikkelsbær. Litt søtlig frukt med snev av voks og honning, middels lengde. Beskjeden vin.

Sauvignon Blanc Steirische Klassik 2004 Polz
Ørlite vanilje på nesen, gule, modne frukter, litt brøddeig med et lite bittert tilsnitt på finish. God vin med bra syrer.

Sauvignon Blanc Piri 2006, Nigl

Rik stil, særdeles druetypisk nese med stikkelsbær og melon. Snev av aprikoser. Flott syrlig bitt og fin lengde og balanse. En ørliten vegetal bitterhet i finish kler vinen. Litt i overkant outrert stil iflg enkelte, men jeg mener det holder.

Cloudy Bay SB 2006            
Blek vin, tilbakeholden nese. Mindre uttalt druepreg enn Nigl (overraskende, CB har ofte vært nesten karikert druetypisk), litt dropsaktig frukt med innslag av kandiserte epler. Bra syrlighet men ikke overbevisende vin.

Sancerre 2004 Pabiot

Kjølig grønn frukt med innslag av noe mineralt og ørlite bivoks. Merkbar stikkelsbær, fin eleganse og friskhet men en lett vin.

Sancerre 2004 Lucien Crochet 
Søtere i frukten enn foregående, med mye tørrstoffer, nesten « tyggbar » i strukturen. Nye sitrus i finish og veldig stor og kantete i strukturen, blir vel kanskje litt i overkant for mye av det gode, smak og behag her men den balanserer på kanten.

Sancerre 2005 André Dezat 
Ikke helt overbevisende. Mangler litt syrlighet her ? Fikk ikke helt taket på denne, lett vin. Mange viner i denne flighten, og jeg var arrangør.....

Pouilly-Fume 2005, Dezat
Svær vin med stor intensitet i finish, merkbart mer trøkk enn i Sancerren. Utpreget mineralitet her, også bitrere enn de 2 2004 Sancerrene, snev av grapefrukt. Fin vin.

Pouilly-Fume Les Cris 2005, Cailbourdin 
Lukter det noe her i det hele tatt ? Søtlig og snill vin med moderate syrer. Med lufting får den et løft men likevel, hva gikk galt her i 2005 ?

Pouilly-Fume Les Cris 2004, Cailbourdin 

Se også notatet over. Møllkuler og mineraler, trenger masse luft. Fin nerve i denne. Fin lengde med snev av lanolin og honning. Super vin.

Pouilly Fume "Triptyche" 2002, Cailbourdin
Opulent og åpenbar stil med eik. Lett søtlig frukt, fin bitterhet, men delte oppfatninger om denne. En typisk « supercuvee ». Veldig hvit Burgund i stilen med bitter sitrus og en anelse fennikel på finish. Lang. Hvis dette er det man vil ha så er det veldig bra men jeg er ikke helt sikker....

Sancerre Les Monts Damnés 2004 Francis Cotat  

Nydelig vin, syrlig og frisk med fint mineralsk bitt. Særdeles konsentrert.

Sancerre Les Monts Damnes 2002, Pascal Cotat  

Kork.

Sancerre Mont Damnee 98, P Cotat             

Bivoks og røyk/flint på nesen med innslag av aprikoser og nyper. Nyper på smak også, fin balanse i dette, litt snev av honning og rugbrød. Spennende og originalt.

Sancerre Le Grand Cote 1996 F Cotat        
Veldig flint og stein på nesen. Ganske vegetal og grønn i stilen, tett struktur, godt grep og ganske primær. Spennende, men ung ( !). Potensiale hvis frukten holder, omtrent som i mye 96 Burgund.

Sancerre Le Mont Damnees 1993 F Cotat  
Litt merkelig, en anelse uren ? Litt skranglete og bitter på smak også, fremstår som over toppen. Mineralitet og bra lengde, men lite frukt. Minnes bedre eksemplarer av denne.

Pouilly-Fume Silex 2004 Daguenau   
Ekstremt mineralsk med super konsentrasjon og flott lengde. Druetypisk. Fremragende.

Pouilly-Fume Pur Sang 2004  Daguenau   
Veldig klar farge, snev av stikkelsbær og en anelse anis, mere fruktig i munnen enn Silex, men samme flotte og lange grepet på munnhulen. Strålende syrer. Også en eksepsjonell vin.

Couhins-Lurton 2000   
Snev av mint på nesen, mint, grønne epler og kalk på smak. Denne 100% SB fra Graves er instruktivt forskjellig fra vinene fra Loire. Lang og velbalansert.

Couhins-Lurton 2001
Snev av anis, mineraler og bivoks. Lett sødmefyllt frukt, svært lang. Lett oljete finish med smak av appelsinskall. Flott.

Couhins-Lurton 2004  

Skrukork. Nydelig nese med snev av møllkuler, lime, appelsinskallolje, epler og kalk. Frisk og ren stil, fin balanse. 3 av 3 for Couhins-Lurton her.

Rieslinglandskamp – korte notater da undertegnede også holdt en relativt grundig presentasjon av vinene parallelt med smakingen. 

Vinene smakt halvblindt (innholdet i hver flight var kjent, men rekkefølgen ukjent).

Flight 1

Riesling Smaragd Achleiten 2004, Prager
Nydelige syrer. Lett tropisk anslag på nesen. Ganske rik i munnen. Lysest i flighten, elegant, finslig stil

Westhofener Riesling trocken S 2004, Wittmann
Svært tørr, stor og viskøs. Svært mineral og kompleks. Best i denne flighten.

Riesling Hengst 2004, Barmes-Buecher
Ganske gul, noe søt i frukten også. Mineralsk, snev av kruttlapp (svovel?). fremstår som noe enkel og alt for ung. Men mistenkelig gul i frukten..

Flight 2

Riesling von der Fels 2004 (trocken) Keller
Lysegul, elegant og litt lukket vin. Bra lengde, slank og elegant. Litt anonym.

Riesling Gaisberg 2004, Hirsch
Åpen. Lett og elegant nese, mineralsk. Flott lengde, ganske moden frukt. Syrlige, gule frukter på smak. Kompleks og mineralsk, litt uferdig i munnen, flott vin som får trekk for et lite alkoholstikk.

Riesling Altenberg de Bergbieten 2004, Schmitt
Tyngre stil, gylden. Er denne kokt på utsalget? Dette er en standardlistevin som kan ha opplevd mye over sommeren.Moden frukt her, ganske viskøs, grønne epler og syrlig, litt lanolin/voks i strukturen. Ikke overbevisende.

Flight 3

Riesling Friedrich Emile 2003, Trimbach
En 2003 flight, alle vinene er ganske gyllne. Litt grønn i aromabildet denne. Litt dvask og hul i stilen også, men brukbar, syrlig finish. Ganske bitter på finish med noe petroleum. Noe alkoholstikk.

Riesling von Urgestein Senftenberger Hockacker 2003, Proidl
Veldig svært frukt, på kanten til å brenne i munnen. Litt hul og tropisk. Svakest i flighten men tror jeg har smakt den bedre før.

Rüdesheimer Burgweg Alte Reben Riesling Trocken 2003, Josef Leitz
Merkbare mineralerher, nydelig balanse og bra lengde. Mineralsk i fnish, sitrus og syrlig, litt løs i strukturen men klart best i flighten.

Flight 4

Riesling Forst Pechstein 2004, Mosbacher
Lett med delikat tropisk preg på nesen, krydrete stil med lang smakskurve. Ørlite snev av appelsin og timian, feilfri balanse.  Flott vin.

Riesling Heiligenstein 2004, Hirsch
Tung og rik med noe petroleum. Svær, appelsinpreget smak med mineralske undertoner og noe grapefruktbitterhet. Stor lengde, noe svovel ?

Riesling Rangen de Thann 2004, Zind-Humbrecht
Tropisk preg, nydelig nese med urter, timian og mineraler. Nesten litt salt. Noe grapefrukt her også, men ganske tung frukt, på grensen til vammel. Zind-Humbrecht trenger alltid tid, men inngangsbilletten til lotteriet er dyr.

Flight 5

Rudesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Spætlese trocken 2002, Leitz
Veldig godt mottatt da den ble lansert i Norge, men jeg har sakt flere flasker som ikke overbeviser av denne. Mineralsk og syrlig, men ganske skranglete og usammenhengende i stilen. Grønne epler med en viss kledelig bitterhet.

Riesling von Urgestein Senftenberger Ehrenfels 2002, Proidl
Fin nese med snev av aprikoser og syrlige sydfrukter. Fin lengde, kjølig mineralsk frukt.

Riesling Sommerberg 2002, Boxler
Tyngst og søtligst frukt i flighten. Rik, kompleks, mineralsk og syrlig, ganske viskøs med innslag av tropisk frukt. Flightens og kveldens (?) beste.

Flight 6

Riesling Geisberg 2001, Kientzler
Veldig tørr på smak, men også veldig gul og uharmonisk. Har smakt denne før og den skal ikke være sånn.

Bacharacher Riesling Grosses Gewachhs 2001, Ratzenberger
Vakker vin med en anelse søtlig frukt. Kjølig og klar med mineraler og en anelse tropisk frukt, flott lengde, flightens beste!

Riesling Smaragd Kellerberg 2001, Dom Wachau
Ganske ung og uferdig, stålsyrer. Lett tropisk og kompakt frukt, men gir lite. Denne er laget i en stil som trenger tid, helt primær enda.

Tilbake til toppen

MacRae Wood 98, Jim Barry
Pure fruit with some spicy oak. Good acids and quite cool fruit with some mint and pine needles.  Full and rich but perhaps slightly short, and the acids are not very integrated. I find the oak too noticeable in the finish.

St Joseph Offerus 99, Chave
I found this wine quite hard and tannic on release and wondered if it would have sufficient stuffing to develop well. Well it has. Hints of violets and cherry on the slightly jammy nose, some barnyard too. Light, but well balanced in the mouth, OK length. Good tannins with well balanced finish.

Crozes-Hermitage 99, Cuvee Alberic Bouvet, Gilles-Robin
I’ve had this wine on 2-3 occasions before and loved it (last time about a year ago), finding it very Cote-Rotie in style. Very obvious nose, red berries and deep fruit with fine initial punch in the taste, bur very light in the finish with the fruit disappearing quickly. Bought and stored with my other bottles, so what’s going on here?

Crozes-Hermitage 2001 Cuvee Gaby, Dom de Colombier
I’ve also had this on other occasions, finding it impressive but slightly too sweet. Not here though, and it makes me reflect on the importance of the setting in which we taste/drink a wine. Big wine with very obvious fruit, hints of pepper (which I usually don’t detect easily) with hints of blackcurrants and rubber. Good acids and very tight and stylish finish. Very good wine.

Crozes-Hermitage 99 La Guiraude, Alain Graillot
This needed more time in the glass than the previous wines, initially it gives the impression of not being well balanced and very oaky, but as I often experience this is a question of time and air exposure. With time a very big but still tight wine occurs. Very big, slightly sweetish fruit with camphor. Impressive acids and fine tannins in a very long and impressive finish. A very good wine which I would have dismissed based on initial impressions.

Cornas 99, Clape
This wine shows the previous wine up for what they are. Good wines, even in a few cases very good wines, but still wines from a lesser appellation. Very focused and rich, many layered nose with deep sweet fruits and pine needles that keeps evolving and getting still deeper with air. Outstanding rich, concentrated and spicy taste, sweet red berries, lots of herbal components (thyme, coriander?). Beautifully balanced with outstanding length, fine fruit on the finish, raspberry and spice. Did I mention that this was outstanding?

Cornas VV 2001, Tardieu-Laurent
Hopelessly oaky, totally sawmill’ed. Sweet and tannic. Lots of chocolate. I can’t assess what’s under all this oak, it may be that there is some good wine somewhere.

Balmoral 99, Rosemount Estates
Mint and eucalyptus and the nose which I otherwise find a little shallow. Quite herbal and some sweetness in the finish, slightly too jammy for my taste. Plums with thyme if you get my drift, slightly light and some cocoa  and sweetness on the finish. Not my cup of tea.

Stonewell Shiraz 97, P Lehmann
Fine nose, rich and deep with beautiful fruit, but also some toffee and fudge which I could do without. Getting more pronounced with air. Too jammy for my taste too.. But quite a lot of substance and fruit for those who like this kind of thing. Fine finish.

Edmunds St John 97, Parmelee Vineyard
Some farmyard and rubber on the nose, stylish wine with good length and fine tight finish. Definitely good.

Monnier de Sizeranne 2001, Chapoutier
Pronounced pine needles on the nose, delicious fruit with a touch of sweetness. Some pepper, camphor and blackberries too. Tight finish with good length, a light and delicious Hermitage, not at all ”masculine”. 

Cote-Rotie 2000, B Burgaud
Rich fruit with a dry and tight finish. Red berries with some oak, not very aromatic for a Cote-Rotie. Some barnyard and smoked meat, good wine which could do with some more finesse.

Thomas Kiss Shiraz 2002
VERY medicinal, lots of band–aids here (also on the taste). Mint and eucalyptus.  Too sweet fruit for me, and slightly loose in the finish, the wine is a little to disparate and I get an impression of the various elements not integrating too well. Fascinating nose though.

Cote-Rotie BB 98, Guigal
Slightly maturing colour here, also some maturity on the nose. Barnyard and leather, some bacon, but still good fruit. Delicately sweet and spicy fruit, slightly light mid-taste but still quite long and finely spiced finish. Some oakyness, but not intrusive, fine wine.

Cote-Rotie Les Becasses 2001, Chapoutier
Slightly animalic (wet fur), somewhat closed. Some toasty oak that needs time to integrate, but I’m nor sure about the concentration here. Doesn’t seem quite successful to me.

Cote-Rotie 99, B Burgaud
Classic C-R nose, floral and bacon-spicy. Slightly medicinal with some oak. Fresh and minty fruit with fine length, slightly coarse and rustic though, typical of Burgaud. Still very good.

Hensche Mt Edelstone 98
Some burnt rubber and pronounced truffles (truffle oil). Monumental and impressive mid-taste, very fruity and rich with truffles in the taste too. Rich and full with impressive length. Not jammy and all, undisputed great quality here, if this is your style.

Penfolds St Henry 96
Rich and exotic fruit, but slightly brown and cork-tainted. Not the only wine to succumb to the cork disease this evening….

Cote-Rotie 97, Jamet
Aromatic, spices and bacon. Violets. Elegant and very pointed, athletic style with great length. I guess this will fleshen out further with  few years in bottle, no maturity in the colour. Very elegant.

Hermitage 95, Chave
Needs air in the glass to gather depth. Very impressive, rich and monumental taste. Nose with hints of exotic wood and sweet spices. Very dry and powerful, pine needles and very long. Still primary. Monumental wine.

Cornas 96, Clape
Clape does it again. Very cool fruit, medicinal, camphor. Some truffles in the mouth, very concentrated, long and cool. Not quite up to the 99, but still superb and impressive for the vintage.

Penfolds RWT 2000
Very pronounced truffles. Very acidic and good length…would have more to say about it if it weren’t for the wines preceding and following it.

The Armagh 98, Jim Berry
Incredibly deep and concentrated fruit. Some dried fruits (a la passito), minerally. Not jammy though, and little noticeable oak. Some mint and pine needles, superb balance, truly outstanding wine. With Bannockburn Shiraz and Chardonnay and Leeuwin Chardonnay on my list of most impressive Australians tasted, I’ll trade this with Grange even if this is 40% of the Grange price any time.

Hermitage La Chapelle 99, Jaboulet
Back to the ordinary (!). What is going on chez Jaboulet? Good concentration, some oak, quite Burgundian structure, accessible and hard to identify as Syrah. Some barnyard, very sweet, much more so than the Armagh. Very modern, good but no character. Not the only disappointing La Chapelle I have had from recent vintages.

 Cote-Rotie 99, Ch d’Ampuis
Corked. Damn.

Cote-Rotie 91, B Burgaud
Slightly barnyardy but still amazingly primary. Tight and nice fruit but then a slightly impression of that damned cork creeps in and ruins further assessment.

Cornas 90, Clape
Rich and fruity, exotic spices and woodwork, very dark but also quite sweet. But moderately long and hot finish. Very impressive as young but haven’t hold up that well, adds up to the line-up of 90s from various regions of France which I find too hot and sweet in style. 

Hermitage 88, Chave
Some truffles, Christmas spices and exotic woodwork, cedar and sandalwood. Cool fruit, some barnyard., long. Superb – but I am wondering if I prefer my Syrah with more of the primary impressions still alive – call me a heretic and I probably need more experience.

Hermitage 78, Chave
Corked. Did I mention damn? (Unfortunately I’ve had it before, so I knew what I was missing)

Hermitage La Chapelle 83, Jaboulet
Brought up from the cellar in all haste as a substitute. Very Christmassy, corinths, lots of pine needles and eucalyptus. Elegant, spicy and complex. Long. Truffle oils and an overriding impression of freshly baked Christmas cake.

Tilbake til toppen

Smakingen var lagt opp lagt opp med tørre Rieslinger fra de tre dominerende Rieslingområdene – skal vi konkludere må vi kanskje si at produsentsignaturenen dominerte vel så mye som de nasjonale særprgene, at de tyske vinene var en enorm positiv overraskelse, og at at Alsace har en jobb å gjøre for å henge på. Men for all del, basert på 5 viner fra hvert land  kan det i like stor grad være utvalget av produsenter og årganger som er bestemmende for konklusjonen. Totalt sett en rekke strålende viner og en smaking av topp kvalitet.

Flight 1:

Selbach-Oster  Sonnenuhr Riesling Spætlese Trocken 2001
Glassklar og lett, blekgrønn farge, nydelig ren Rieslingnese med epler og mineraler. Ørlite restsødme her og merkbar fruktsødme.Litt grapefrukt og tydelig Granny Smith på smaken, delikat balanse i finish med deilige syrer. Litt sitronskall og fin lengde. Deilig og elegant vin.

Riesling St Hippolyte  99, Deiss
Mer utviklet Rieslingduft her med innslag av petroleum, merkbart tyngre på labben. Farge mot det gule. Noe restsødme og fin, delikat bitterhet i finish. Men ikke veldig ren og heller ikke særlig elegant, litt klumpete stil og noe løs i strukturen, men fin lengde. Ikke helt etter min smak dette.

Riesling Zøbinger Heiligenstein 2000 Brundlmayer
Gylden og klar. Snev av grapefrukt på nesen. Stor fylde i munne med ganske bitende syrer, noe pære i finish. Flott lengde og frukt hele veien. Kompakt fruktkjerne med noe fersken også. Mangler litt på elegansen kanskje.

Flight 2

Trimbach Frederic Emile 99
Smal og stram på nesen med innslag av sitrus. Mineralsk og steinete med innslag av sitrondrops. Ultrasyrlig med smal og steinete smak også, lukket og ungt. Raffinert finish, men trolig noe mindre konsentrert enn de øvrige i denne flighten. Ørlite petroleum og svært tørr. Krevende vin som trenger tid for å folde seg ut.

Nigl Privat 2001
Rik, kompakt og ørlite tropisk og eksotisk nese. Enorme syrer her og utrolig kompakt fruktkjerne som pakker syrene inn i en lang finish innslag av grapefrukt, fruktsteiner og mango/fersken. En strålende vin – men kanskje litt for opulent og rå nå.

G Breuer Nonnenberg 1999
Ultralegant nese med røyk og flint samt innslag av sitrus. Super konsentrasjon i munnen, slank og elegant smak med snev av epler og undertoner av honning. Stram, men noe mer sødme i frukten enn Frederic Emile. Kankje min favoritt i denne flighten.

Flight 3

Prager Riesling Klaus  Smaragd 2000
Litt uren flaskeduft innledningsvis, men når dette etter hvert blåser av avslører dette en lett tropisk nese, klart varmest i stilen i denne flighten. Litt ferskenaktig med fin intensitet og litt grapeaktig bitterhet i finish. Ørlite kandisert frukt, typisk for årgangen (?). Mineralske undertoner, typisk for vinmarken. Flott konsentrasjon, vil bli strammere og mer mineralsk med noe mer lagring.

Altenberg VV 1999 Anne Marie Schmitt
Folk som kjenner denne vinen godt stillte spørsmålstegn ved om denne flasken var korrekt. Mine inntrykk: Lukket og tilbakeholden, steinete i stilen, likevel intens nese med innslag av grønne epler og sitrus, men også litt anispreget duft, pussig.. Mineralsk med litt nektarinaktig bitterhet og fin lengde i finish. Men og litt slapp både i smak og i syrene i finish, noe som menes å være ukorrekt.

G Breuer Berg Schlossberg 1999
Mer petroleum enn de andre to i flighten. Rik og intens, meget konsentrert frukt med litt sødme og ørlite snev av fruktdrops. Flintpreget i stilen til tross for dette, flott nerve og underliggende konsentrasjon, men med lavere syrer enn Breuers Nonneberg, som overbeviser mer. Men dette er også en flott vin.

Flight 4

Burklin-Wolf Riesling Trocken Gaisbohl 2001
Lysest i flighten. Delikat nese med innslag av ferske hveteboller. Finslig og delikat, avbalansert med litt mango/fersken i finish, nydelig balanse. Elegant vin med klart druepreg av muskatdruer, mango og sitronskall i finish. Flott vin, fine syrer, men ikke ultrakonsentrert.

Hochrain Riesling Smaragd 2001, Hirzberger
Større stil, gylden i fargen. Rik nese, og stor stil i munnen også. Veldige syrer, men i en stram fruktpakke som ikke er så opulent og tropisk som ofte ellers i Wachau. Lime med innslag av sukat. Den mest konsentrerte i denne flighten. Meget bra.

Muenchberg 2000 Ostertag
Litt eksotiske krydder og ørlite petroleum. Elegant, men mangler litt konsentrasjon i munnen.

Flott duft og smak preget av fersken, god vin i en rund stil, nesten litt botrytisert. Noe lav syre (?), og en utrolig flott duft. Er dette noe å lagre på ? – dette er deilig nå.

Flight 5

Prager RS Wachstum Bodenstein 2001
En uhyre mineralsk, konsentrert og syrlig bølle av en vin. Grapefrukt og stein på nesen og superb lengde. Kveldens mest konsentrerte og trolig også lengste vin så langt. Rik og pågående frukt med noe varme undertoner. Imponerende, men trenger tid for å utvikle eleganse og balanse.

Johannisberg Riesling Spætlese Trocken 2001
Ren frukt med ørlite petroleumsinnslag. Fin konsentrasjon og utrolig syrlig, velbalansert og delegant avslutning. Flint, røyk og mineraler, kjølig og intenst. Elegant og strålende. Vi hadde denne vinen på vårens blindsmaking hvor den også strålte.

Weinbach Cuvee St Catherine l’inedit  1999
Kveldens mest spesielle vin. Meget intens nese med innslag av honning, petroleum og aprikos. Nesten Vendange Tardive aktig i munnen med aprikos og snev av botrytis, viskøs med ørlite restsødme. Men også et syremonster med enorm lengde – når denne får strammet seg opp om en 10 –15 år......!

Tilbake til toppen

 

USA-har ingen særlig status i Vitis. Det har vært to skuffende USA-smakinger i klubben, men den siste ligger nå 5 år tilbake i tid, og vi hadde hentet inn den engasjerte Craig Whitson for å se om han kunne rette opp inntrykket. Og det ble en interessant opplevelse.

Viner fra USA er ikke mye fokusert i Norge, prisene er høye (det sier seg selv at vinproduksjon i USA er kostbart, og legg til for lang transport og det sier seg selv at det er masseprodusert skvip mye av det vi får i Norge, selv om prisene ikke ligger på masseproduksjonsnivå).

I tillegg er vinene utsatt for mye hype i hjemlandet, det innebærer at prisene trekkes ytterligere opp, og også at mange viner er utsatt for typiske motefenomener som ikke faller folk som er oppdratt i en klassisk vintradisjon helt lett for brystet. Eller som Craig humoristisk sa det ”jeg traff en som sa at californisk chardonnay har for mye eik”. Craig holdt forøvrig en flott presentasjon med masse interessante bakgrunnskomentarer til de 18 fremmøtte.

Vinene var en blanding av viner kjøpt fra polet, til dels på Craigs anbefalinger, og viner han hadde tatt med seg selv.

Avslutningsvis vil jeg nevne at mine egne erfaringer med USA vin er begrenset, at referansene mine ligger i Europa, og at det nok merkes på smaksnotatene.

De Loach Chardonnay 97, Russian River
Pen gylden farge. Ren nese, lett søtlig med snev av mineraler. Litt honning  og lime med behersket eikebruk. Bra syrer og pen finish med en anelse grapefruktbitterhet med fin lengde. Frisk vin til tross for en rik og lett søtlig stil. På topp nå. Veldig bra.

Patz&Hall, Dutton Ranch Chardonnay 99, Sonoma
Også ren og pen i fremtoningen, klart yngre i stilen med lette vegetale undertoner med touch av melon. Stor lengde, men ørlite ubalanse i smakskurven, syrene henger liksom litt utenpå og sladrer om en uferdig lagringsvin. Kanskje et ørlite alkoholstikk. Intet eikemisbruk her. Fott og ambisiøs vin som trenger tid.

Patz&Hall, Hyde Vineyard 99, Napa/Carneros
Første chardonnay med et ørlite (men kledelig) snev av smørmalt. Rik og kompleks nese med honning og tropiske aromaer (men lite sødme) Igjen stor lengde og syrer som henger lenge i. Markert lime, ren og delikat, og ungt. Trenger tid for å integrere eiken, lagringsvin med stor munnfølelse. Veldig bra balanse og flotte syrer i begge vinene fra Patz & Hall, trenger tid og mat. Overbevisende.

Van Duzer Pinot Noir 99, Oregon
Enda et bevis på at Pinot Noir har problemer utenfor Burgund. Fin Pinot-farge, men så var det jevnt slutt. Ganske kjølig stil (bra) med innslag av urter og sursøte bær som tipper over mot det magre og bitre, med bitter og ganske kort finish.

Parducci Syrah 98, Mendocino
Lys til Syrah å være, ørlite uren nese med medisinale undertoner. Tørr i munnen, ganske syrlig og lett ubalansert. Diskusjonen gikk ganske raskt på om denne flasken var bra, så konklusjonen på denne utsettes.

McDowell Syrah 98, Mendocino
12% Petite Syrah (som har lite med Syrah å gjøre), 8% Grenache, 2 % Cinsault. Enkleste vin fra produsenten som er en typisk ”Rhone Ranger”, 3 mnd på nye fat. Nydelig nese, dyp og ørlite søtlig, røkpreget, snev av hengt kjøtt. Rund og velbalansert vin, bra lengde og fin friskhet. Fast og saftig, litt enkel og litt vel parfymert med tid i glassst.

Parmelee Hill Syrah 97, Sonoma
Nok en ”Rhone Ranger”. Mørkest av de tre Syrahene, og også finest nese. Sursøt stil med snev av tjære. Meget velbalansert stil med fin struktur, rik smak med innslag av einer, krekling og blåbær. Lang ettersmak med flotte syrer. Blekkaktig med snev av timian. Flott og kompleks vin. Veldig Rhoneaktig, imponerende vin med lang og syrlig avslutning. Meget bra vin.

Ridge Santa Cruz 95
85% Cabernet Sauvignon, 15% Petite Verdot. Fin nese med snev av røde bær, fin balanse og lite eik. Ørlite sødme i smaken også med veldig friskhet i avslutningen. Lett urtete preg. Fremstår som rimelig ung. Sursøt stil med lite hint av eukalyptus/einer. Fin vin.

Merryvale Profile 91
- Dessverre korket.

Ravenswood Lodi Zinfandel 97
En av Ravenswoods enkleste og billigste Zinfandeler. Let rødsprit (amarone) både på smak og duft, med varme, røde bær. Kanskje litt enkel, med ørlite bitterhet på finish. Innslag av urter. Ravenswood lager bedre Zinfandel enn dette, dette var forøvrig også kveldens mest Amaroneaktige Zin.

Green and Red Vineyard Zinfandel 99, Napa
16,1 % alkohol! Dypere nese, og ikke fullt så søtlig (til tross for alkoholprosenten) som Ravenswood. Kompleks. Flott, fast struktur, seriøs vin dette. Plomme i madeira, kjenner alkoholen på smaken, men forbausende diskret alt tatt i betraktning. Ingen rødsprit her. Deilig vin – men med forbehold om at dette mangler jeg referanser på. Veldig fokusert nese, fin velbalansert finish med ørlite bitterhet. Ungt og litt lukket.

Ridge Geyserville 95
62% Zinfandel. Sursøt stil , ganske Cabernet Sauvignon i stilen, lett mintaktig, kjølig frukt. Lite rødsprit, og lite varme i stilen. Klar familielikhet forbausende nok med Santa Cruz. Mintpreget, med ørliten syntetisk, dropsaktig snev i finish. Fast og fin struktur. Veldig forskjellig stil fra foregående Zinfandeler.

Biale, Napa Zinfandel 99
Fabelaktig flott nese, mørk, rik, nesten litt tjære- og blekkaktig. Ørlite alkoholpreg (14,9%), plomme i madeira igjen. 100% fransk eik (30% ny), ufiltrert. Utrolig rik stil og veldig munnfølelse, svært lang og rik finish, kjølig frukt, tørker godt opp i munnen. Veldig bra vin.

Biale Black Chicken Zinfandel 99
15,3 %. Single vineyard vin med produksjon på 100 kasser i året. Noe mer lukket enn forrige. Også syrligere. Noe varmere og mer eiket i munnen, men igjen stor munnfølelse som likevel bevarer en flott balanse. Uhyre lengde, men enda mer ungt enn forrige, og også ørlite bitrere. Denne trenger tid (disse Zinfandelene takler 15 år iflg Craig). Ørlite sødme, men balanserer flott mot syrene. Utrolige syrer til tross for alkoholstyrken. Enda bedre vin!

Takk til Craig for en flott smaking og en uhyre interessant opplevelse. At Syrah lager bra vin utenfor Frankrike vet vi, og at amerikansk Zinfandel er en meget interessant vin i de rette hender har vi forstått tidligere, men California Chardonnay! Hvem hadde vel trodd det?

Tilbake til toppen

Historikk:
Vinranken kom til Chile med konkvistadorene på 1500-tallet. Silvestre Ochagavia innså på 1850-tallet at klima og jordsmonn ga muligheter til mer organisert vinproduksjon. Han hentet kompetanse og vinstokker fra Frankrike fra tiden før vinlusens herjinger der. På 1900-tallet ga italienske og franske immigranter ytterligere impulser til vinproduksjonen i landet. Chile er i dag det eneste vinland som produserer vin fra upodete stokker. Drueutvalget er svært franskinspirert – eller rettere: Bordeauxinspirert (lite Pinot Noir eller Syrah), med tillegg av Chardonnay. Ofte svært gamle stokker.

Fra slutten av 1980-tallet og videre utover har det vært betydelig interesse fra velrennomerte nordamerikanske og europeiske vinhus for å investere i Chile. Robert Mondavi, Franciscan Estates, Fetzer og Kendall Jackson er noen av de nordamerikanske vinprodusentene som i dag er etablert i Chile. Franskemennene er representert ved bla eierne av Chateau Lafite Rothschild såvel som av Bruno Prats fra Cos d'Estournel, spanjolene ved Miguel Torres, tiltrukket av bra klima, billig land og arbeidskraft og en nyvunnet politisk og økonomisk stabilitet.

En av konsekvensene av dette er høy investeringstakt og mye moderne teknologi - særlig på 90-tallet. På 80-tallet var fortsatt økonomien dårlig. Bordeaux synes å være forbildet rent teknisk, ståltanker og moderat til mye bruk av eik er normen. For prestisjeviner er 100% ny fransk eik i 12 - 18 mnd ikke uvanlig. Kaldgjæring er i fremmarsj og synes, spesielt for hvitviner, å gi friskere, fruktigere viner. Med lett og fruktbar jord, og god kontroll over vanntilførsel, er det lett å være "druebonde" i Chile.

Chile er verdens 7. største vineksportør, og Norge er Chiles 9. største eksportmarked.

Klima, jordsmonn, årganger og teknologi:
Mange av Europas beste viner produseres i områder som er marginale for produksjon med de aktuelle druetyper, dvs av stressete vinranker, med dertil tilhørende lang vekstsesong og dype røtter. Chiles problem er, i likhet med mange andre vinproduserende områder i "den nye verden", at klimaet er for perfekt og jordsmonnet for rikt til å stresse vinrankene nok. En mulig konsekvens av dette er enkle, fruktige viner, med tilhørende syreproblemer (lav syre).

Klimaet i Chile er hovedsakelig tørt i de sentrale vindyrkingsområdene. Mye sol, ingen frostproblemer i vårblomstringen. Temperaturvariasjonene er imidlertid ekstreme, for eksempel kan dagtemperaturer på 30-35 grader i "Central Valley-området" etterfølges av nattetemperaturer på 12-15 grader (pga kaldluft fra Andes). Sentralområdene er dominert av kalkstein, og vinstokkene er i hovedsak plantet på slettene, ikke i skråningene (dvs i likhet med det som altså er vanlig i California, men motsatt europeisk tradisjon). Kunstig vanning er vanlig.

Generelt sett er årgangene av mindre betydning i Chile enn i det klassiske Europa.

1998 var en vanskelig årgang etter chilenske forhold på grunn av den etterhvert beryktede El Niño med mye nedbør og vansker med å oppnå full modning i druene.

1997 derimot var ikke noe gunstig hvitvinsår. Jevnt over var temperaturene i vekstperioden høsten 1996 høye hvilket er ugunstig for syrenivået og fruktigheten i vinen. I dag er 1997-utgavene tunge og ufriske. Produksjonsvolum ble imidlertid lavt på grunn av sterk tørke.

1999-årgangen lider også av den lange tørkeperioden året før, men på grunn av etterdønningene av El Niño blir volum noe høyere.

De viktigste vinområdene:
Chile's vinområder omfatter ca 1400 km fra nord til sør midt i landet, men hoveddelen av de viktigste vinmarkene ligger i en mindre sone som er 350 km lang. Pga kjølige havtemperaturer ligger de viktigste områdene for vinproduksjon litt inn i landet, mellom to fjellkjeder, Andes i øst og Coastal Mountain Range i vest som går fra nord til sør. De viktigste produsentområdeme for kvalitetsviner utgjøres av flg dalfører: Aconcagua, Casablanca, Maipo, Rapel, Curico og Maule.

Til tross for økende nedbør sørover, er det små temperaturforskjeller mellom områdene. Forskjellene er faktisk større på langs av dalførene, slik at forskjellene i vinstil kan være større innenfor et område enn mellom områdene.

Casablanca:
De nordligste av de "viktige" områdene; i Aconcagua regionen. Relativt ferskt som vinområde (ca 1980). Casablancadalen anses som kanskje det mest interessante området for produksjon av kvalitetsvin - særlig hvit - i Chile. Området byr på andre klimatiske forhold enn hva som finnes i lenger sør, for eksempel i Maipo. Nærheten til Stillehavet byr på større temperaturvariasjon mellom natt og dag hvilket er gunstig for syrenivået i druene. Morgentåken forsinker dagheten med noen timer. Området er også tørrere og kjøligere. Druene modner derfor en måned senere her enn i Maipo hvilket gir bedre konsentrasjon.

Blant annet gir området næring til Chile's beste sauvignon blanc-druer som er den druesorten det knytter seg mest interesse til for tiden. Foreløpig utgjør sauvignon blanc kun rundt en tidel av beplantningene. Det skyldes selvsagt at vinmarkene først ble etablert mens chardonnay-vinden blåste som sterkest (1980).

Maipo:
Maipo er det klassiske kjerneområdet i chilensk vinproduksjon, spesielt for Cabernet Sauvignon. Concha y Toro, Cousino Macul, Santa Rita, Santa Carolina, Undurraga etc er noen av produsentene som er lokalisert her.

Rapel:
Rapelområdet ligger i hovedregionen for vindyrking, "Central Valley", og består av 3 separate dalfører, Palmeria, Peumo og Cachapoal. Rapel har ord på seg for å være det fremste området for merlot.

Curico:
Dypere jordsmonn enn Maipo/Rapel. Ikke leire. Sauvignon Blanc and Merlot sterkt utbredt. Lang vekstsesong.

Smakingen:
Chilenske viner har opp gjennom årene variert i kvalitet. Etter en nedtur for noen år siden, kanskje på grunn av for stor suksess og litt for rask ekspansjon, er det mitt inntrykk at kvaliteten er på vei opp. Likevel kan inntrykket være noe ensidig, masse frukt, mye sødme (både pga frukt og eikebruk), enkelt og endimensjonalt. Fyldige, og lette å drikke i mindre mengder. Mange viner er svært like i stilen.

Hva ville smakingen vise?

Første flight:

Carmen Chardonnay 98, Central Valley
Lys, gylden farge med grønt islett. Frisk lime- og sitrusdrevet duft med islett av melon. Lett syrlig, delikat forfriskende med OK lengde. Klokkeren, ueiket stil. Vellaget og god vin

Alto Terra Andina Chardonnay 98, Casablanca
Grønn-gylden, blek farge. Fetere, typisk new world chardonnay på duft med innslag av sødme og eik. Lite spenstig, slapp munnfølelse. Ikke særlig attraktiv, og ganske dyr, vin. Nei.

Santa Rita Medalla Real Chardonnay 97, Casablanca
Gul, tett farge. Røkpreget duft, flightens mest eikepregete, med innslag av mango og aprikos. Californiapreg. Fyldig munnfølelse, bra lengde og syre, men noe kort frukt i smakskurven. OK, dersom man liker amerikansk Chardonnay og kan finne noe fornuftig å bruke den til. Ikke min vin.

Ikke noe grunnlag her for å si at Casablanca er et spesielt godt hvitvinsområde. Amerikansk innflytelse, sammen med Chardonnaydruens litt nøytrale egenskaper under mindre enn optimale forhold, kan muligens peke på at chilenerne bør finne på noe annet enn Chardonnay. På den annen side, dersom intensjonen er å utkonkurrere dyre, eikete californiske chardonnayer på det amerikanske marked....

Andre flight:

Carmen Sauvignon Blanc 97, Central Valley
Ufrisk, men ikke korket duft. Innslag av SO2. Lys grønn, med snev av gyldent. Fruktdrevet, melonpreget duft, kort lite syrer. Halvoksydert preg. Korrekt?

Santa Rita Sauvignon Blanc 96, Rapel
Klokkeklar, lys gul-grønn farge. Svak duft med touch av kattepiss og nesleblad. Lett bitter i finish, noe lav på syren. Bra lengde, ganske ren i stilen. I eldste laget?

Sauvignon Blanc skal kunne gi bra resultater i Chile, så dette var skuffende. En skadet flaske (?) og en for gammel? Chilensk hvitvin bør drikkes ung.

Santa Isabel Gewurztraminer 97, Casablanca
Dyp gul farge. Lett søtlig, floral duft, men uten krydderpreget. Litt høy og sitrus/mango. God munnfølelse med bra smakskurve og lengde, lett bitter finish (eplesteiner). Lett fet stil, dog ikke oljete, som man kan finne i viner på denne druen i Alsace.God vin, men som alle Gewurztraminere er bruksområdet noe begrenset (etter min smak). Verd et forsøk for den som vil prøve noe annerledes.

Tredje flight:

Chicureo Merlot 96, Maule
Tett purpurrød med klar, fin kant. Tett, syrlig, bærpreget duft, middels konsentrert, syrlig smak med kjernepreg - kirsebærsteiner - lett bitter finish. Lett "plommeaktig". Morsom vin.

Carmen Merlot 97, Central Valley
Dagens andre Carmenvin det var tvil om. Stram, syntetisk, ufrisk duft. lett brunlig kant, bitter. Frukten blåst. Flaskefeil. Denne vinen er normalt bra.

Isla Negra Merlot 98, Rapel
Mørk, tett farge. Dyp stram bærfrukt, med innslag av lakris, bjørnebær, solbær. Stram i strukturen, god konsentrasjon, tett frukt som følger på i hele smakskurven. En flott vin.

Merlot er en vanskelig drue og det er sjeldent å finne attraktiv Merlot som ikke er svindyr. Absolutt godkjent, og Rapelvinen var best, i tråd med chilenernes egne påstander om Rapel som det beste Merlotområdet.

Fjerde flight:

Chicureo Cabernet Sauvignon 96, Maule
Tett, dyprød, ren farge med middels tett kant. Duft av solbær (men ikke overdøvende), grønn pepper, ren fin, lett atypisk chilensk CS. Frisk smak, velbalansert, bra lengde. Fin vin

De Martino Cabernet Sauvignon Reserva 96, Maipo
Masse eik i nesen, dufter også typisk ung Bordeaux. Eiken blåser gradvis av ut over kvelden. Blåsvart, tett kant. Lett tannisk, konsentrert. Bærpreg, vanilje. Pepperbiffvin. Fremstår initielt som litt monolittisk og vanskelig å vurdere, og skjemmet av eikebruken. Ut over kvelden (etter en time og vel så det) fremstår vinen gradvis som mer interessant, med klart kaffe-, seder- og pepperpreg. Ambitiøs Bordeauxkopi. Spennende å se hva dette kan bli med 2-4 år til. Men 220 kr er mye penger.

De Martino Carmenere 98, Maipo
Carmenere er visstnok en gammel Bordeauxdrue - muligens Cabernet Franc relatert. Cabernet Franc-baserte viner har ofte ett visst "grønt" preg; et vegetalt tilsnitt. Mørk rød, ung farge. tett bjørnebærpreg; mer Merlotaktig. Fruktdrevet duft med innslag av pepper. Fin lengde i frukten, syrlig, flott matvin. Et lett vegetalsk preg gir en syrlig, frisk ettersmak. Fast struktur. Klart enklere enn foregående vin, men til 40% av prisen. Smakingens billigste vin.

Femte flight:

Antiguas Reservas Cabernet Sauvignon 96, Maipo
Dyp rød, nesten blålig farge med meget tett kant. Ganske klassisk Bordeaux + sødme og innslag av kanelstang på aromaspekteret. Ingen solbærbombe. Tett, velstrukturert smak med med god lengde og velbalansert smakskurve, med kanel og touch av einer. Ren og fin. Flott vin.

Don Melchor Cabernet Sauvignon 94, Maipo
Blåbær og krekling på duft. Blåsvart, uten antydning av modenhet på farge. Masse syrer, lett grønn, tørr og streng vinstil. Veldig stram vinstil, står trolig godt til mat, feks gryteretter. Litt tørr i tanninene, stram, klassisk, god matvin. Tåler mer lagring, men usikkert om frukten vil stå i mot. Interessant, vellaget vin, men for dyr (290 kroner - gå heller til Burgund og kjøp en 1er Cru fra en god produsent i en av de mindre anerkjente kommunene i Cote d'Or, eller en village-vin fra en av toppkommunene; etter min menenig).

Torres Manso de Velasco Casa Real Cabernet Sauvignon 95, Curico
Blålilla farge, bjørnebær med anelse kamfer, furu/eukalytus, nesten Rhonske anslag i duften, krydret. Lang krydret ettersmak, fruktdrevet (plomme) men med bra syrer og gode tanniner. Fra 100 år gamle, upodete, stokker. Bør kunne holde lenge i en god kjeller, utviklingspotensiale. Forsvarer prisen på 190 kr.

Konklusjoner:
Lagringspotensiale hos chilenske viner er begrenset, og når de først tipper over kan det gå fort nedover. Det samme gjelder terroirkarakter. Så i den grad disse faktorene er synonymt med kvalitet er det klart chilenske viner ikke er toppkvalitetsvner i den klassiske europiske forstand av kvalitetsbegrepet. Med unntak av de mer ambitiøse Cabernet Sauvignon baserte vinene bør man vanligvis drikke den yngste tilgjengelige årgang.

Chilensk hvitvin henger fortsatt etter rødvinene i kvalitet. Chile er vel fortsatt stort sett eneste land som lager billig Merlot av OK kvalitet, de Cabernetbaserte vinene synes jevnt over å være av høyere kvalitet enn mye av det som ble servert fra polet for 4.-5 år siden. En viss kompleksitet finnes i en del av de bedre vinene, og solbærbombene er borte. Toppvinene ambisiøse og med økende kvalitet, men også økende pris.

Anbefalinger:

• Carmen Chardonnay 98
• De Martino Carmenere 98
• Isla Negra Merlot 98
• Antiguas Reservas Cabernet Sauvignon 96
• Torres Manso de Velasco Casa Real Cabernet Sauvignon 95

Tilbake til toppen