Toscana (14.02.07) - av Odd Rydland
Toscana (29.01.06) - av Odd Rydland
Chianti – Cepparello og Bucherciale (04.12.04) - av Odd Rydland
Veneto (31.10.04) - av Odd Rydland
Piemonte (17.10.04) - av Odd Rydland
Toscana 99 (12.10.03) - av Odd Rydland
Chianti (17.11.02) - av Odd Rydland

Chianti Classico 99, Angelini (magnum)
Klokkeklar rødfarge. Lett søtlig og krydrete duft, moden vin. Frisk og ren lengde med god balanse. Syrlig, slank og kirsebærpreget vin, deilig, og flott matvin.

Chianti Classico Riserva 99, Querciabella
Mye rundere stil. Trenger lufting, og kommer etter hvert i glasset. Søte moreller og litt syltede frukter her, også på smaken. Litt slapp og ugenerøs i finish.

Rosso di Toscana Acerone ICT 99, Innocenti
Mere jordlig nese her. Syrlig frisk vin, med masse kirsebær. Frisk og fin finish, har muligens tippet litt over, drikk opp.

Carmignano Riserva 99, Farnete
Mørke skogsbær og snev av solbær på duft. Fin tyngde i smaken med god balanserende syrlighet, god vin på topp nå.

Carmignano Riserva 01, Farnete
Korket.

Chianti Classico Riserva Petri 99, Vicchiomaggio
Snev av kratt og bjørnebær. Rike, lett søtlige mørke skogsbær på smak og veldig fin lengde. Fruktsteiner og kjøttmoreller på ettersmak.

Chianti Classico Riserva Petri 01, Vicchiomaggio
Noe lettere stil enn 99, rødere og litt søtere frukt. God vin med bra tanniner, men ikke på 99-nivå.

Vino Nobile de Montepulciano Riserva 01, Valdipiatta
Klar rødfarge med fin dybde og ren fin frukt på nesen. Tett og kraftig smak med fin balanse, klassisk og elegant kirsebærsyrlig stil. Potensiale.

Chianti Classico Riserva 99, Castello Querceto
Ørlite balsamisk på nesen og ganske sort farge. Rik og moderne stil med mye uttrekk, bjørnebær og fruktsteiner, mye tanniner men frukten dekker det. En vellykket moderne vin.

Flaccianello 99, Fontodi
Ganske mørk. Mørk og kompleks på nesen også, lett krydrete med snev av krattskog og nåleskog. Veldig generøs i munnen, rik og sexy, fast, fin finish, noe eik, men det holder. Fortsatt potensiale her for videre utvikling.

Chianti Classico Riserva 99, Villa Cafaggio
Mørk på farge, eik med snev av smørmalt på nesen. Lett bitter og noe ubalansert, mangler substans i finish. Litt eiketørr. Nei. Jeg skjønner ikke Cafaggios renomme i enkelte kretser.

Fontalloro 99, Fontodi
Kveldens yngste vin? I hvert fall er den svært smal og stram, kirsebæressens med flott syrlig lengde, ganske mineralsk og steinete på både nese og smak.

Chianti Classico Riserva Rancia 99, Felsina
Noe mer farge og duft her, syrlige kirsebær steiner med godt grep i munnen, litt pepret i ettersmaken. Flott lengde. Stram og konsentrert men veldig ung.

Brunello de Montalcino 99, Piccolomini
Denne går mer på syltede krisebær, god, rik og fyldig frukt med flotte tanniner og godt grep i munnen, mer fruktdrevet i finish enn Felsina. Flott vin. Delte meninger om lagringspotensialet her, en relativt åpenbar vin som drikker veldig godt nå.

Chianti Classico Riserva Monna Lisa, Vognamaggio
Relativt mørk, kirsebær og fruktsteiner, men også noe eiketørrhet, denne har ikke lenger helt den sexy frukten den hadde for ett par år siden, hadde trolig klart seg bedre med noe mer beskjeden eikebruk. Likevel en bra vin.

Vino Nobile de Montepulciano Asinone 99, Poliziano (magnum)
Veldig konsentrert, eik/snev av kaffe, men god balanse og fin tørrhet med flott lengde og mørke skogsbær og urter på smak. God balanse mellom frukt og eik, trenger tid.

Vino Nobile de Montepulciano Asinone 01, Poliziano
Virker litt mindre preget av eik enn 99, nydelig og rik vin med innslag av laurbær og syrlige kirsebær, flott lengde. Vellykket, men trenger tid.

San Martino 99, Villa Cafaggio
Adskillig mer vellykket enn Riservaen, men mangler litt av konsentrasjonen til feks den foregående Polizianoen. Fin lengde. Litt overekstrahert med anstrøk til litt bitter eikesødme på finish. Ganske deilig og åpenbar duft. Bra vin, men ikke min stil.

Chianti Rufina Bucherciale 99, Selvapiana
Markant preg av kirsebærkjernen, lett anstrøk av fjøs (brett?), denne har vært lukket lenge men begynner å få litt fasong på frukten. Veldig trøkk og lengde i finish, fremragende matvin.

Chianti Rufina Bucherciale 01, Selvapiana
Primærfrukt enda med innslag av fruktsteiner. Herlig syrlig lengde, mineralsk stil med veldig rettlinjet finish, trenger enda litt tid på å integrere eika fullt ut.

Cepparello 99, Isole e Olena
Begynner å åpne seg litt, men fortsatt veldige tanniner, innslag av rosmarin og andre urter på nesen. Trenger tid.

Brunello de Montalcino 02, Salvioni
Urtepreget på nesen, veldig munnfølelse med rik frukt. Dikret og hyperelegant stil til tross for den voldsomt flotte frukten, kompleks og krydret. Suveren.

Brunello de Montalcino Casanova de Neri 99, Tenute Nuova
Åpenbar og ikke så elegant nese som Salvioni, kjølig og lang med ørlite eik, flotte tanniner og lett sødmefyllt frukt med innslag av kaffe, veldig god vin.
 

Tilbake til toppen

En smaking hvor det var mye delte meninger, og skillelinjene gikk mellom tilhengerne av mer tradisjonelle, sursøte, syrlige viner og de som var mer åpne for de mer fruktdrevne, moderne vinene. Positivt sett fra min side er at det ser ut til at de mer moderne vinene nå er mer moderat moderne enn tidligere, jeg merket i hvert fall mindre til de sent-høstede,  overeikede vinene med søtlig frukt og litt manglende friskhet som jeg kan minnes å ha smakt fra enkelte produsenter ved tidligere anledninger.

Når det er sagt, selv om jeg drikker en del Chianti – flotte og ofte fornuftig prisede matviner - så er ikke Sangiovese druen med den største smaksmessige kompleksiteten og det største duft- og smaksspekteret. Først og fremst er dette strålende matviner. Smakt for seg selv, og med 20 viner, ble det mye sursøte kirsebær med undertoner av våt jord og mørke skogsbær!

Først to viner fra den varme og tørre 2003-årgangen:

Chianti Classico 2003 Agr. I Fabbri di S&M Grassi
Drikker bra nå men ikke med veldig grep i munnen, litt enkel smak av kirsebærsteiner. Bra struktur og lengde men litt dyr for hva den er. Mørke skogsbær og skogsbunn, men gir ikke så mye på nesen.

Chianti Classico 2003, Isole e Olena
Mer tydelig nese her, klassisk sursøt men med snev av kokos og fat i slutten, deilig finish med lett søtlig vanilje. Bra vin hvis man liker det, men skuffende for oss som ønsker at man holder kommersialismen litt i tømmene og lager viner som smaker av Toscana.

Chianti Classico 2000, Felsina
Nese med stram duft av seletøy av lær, innslag av rulletobakk. Skarpt syrlig smak med sure kirsebær og en anelse eksotisk treverk, noe utviklet vin. God lengde, tradisjonell stil fra en av Toscanas tradisjonalister.

Chianti Classico 2000, Fontodi
Kirsebærog lær på nesen. Sursøt i munnen, kirsebærsteiner og flott lengde. Nydelig balanse, men litt i overkant eikebruk etter min mening. En deilig (men noe dyr) standardchianti som hadde stått seg bedre med litt mindre fatpreg.

Badia a PassignanoChianti Classico Riserva 2000, Antinori
Eika er litt i overkant her, jeg synes moderat eikebruk gjør seg bra i Chianti men den er for merkbar her.  Mye frukt, moreller, solbær og brukbart med tanniner, men mangler litt syresnert i finish og blir etter min mening litt daff. Bra vin men mangler litt av den friskheten jeg liker i god Chianti. Modernismen er ikke helt vellykket her.

Vino Nobile de Montepulciano Asinone 2000, Poliziano
Mere eik, men også bedre balanse på sett og vis her. Og denne tror jeg har stuffing til å integrere eika, selv om mange syntes det ble noe i overkant. Noe toast og tobakk, frisk, jordlig frukt med stein og kirsebær, konsentrert. Undertoner av solbær. Moderne, men med balanse og friskhet. Trenger noe tid enda. Svært bra, men trenger å gå inn eika noe.

Chianti Rufina Bucerchiale 2001, Selvapiana
Her var det delte meninger, noen som nylig hadde smakt den mente vinen manglet frukt og at flasken kanskje var defekt, jeg må innrømme at jeg også har prøvd den for noen tid tilbake og kanskje opplevde den som noe fruktigere da, men ikke mer enn hva som kan forklares ved at her blir vinen prøvd i en annen setting. Lær og seletøy på nesen, med ren og sur kirsebærfrukt. Snev av tobakk i munne, frisk og lang.Lang og velbalansert, ganske mineralsk finish. Kirsebærsteiner og bra tanniner, lett steinbitterhet i finish. Jeg synes dette var særdeles bra.

Chianti Classico 2001  Fonterutoli
Veldig mørk vin, stor frukt på nesen og også i munnen, men liker kanskje mine Chiantier med enda mer spenstig finish. Bra lengde med kirsebærsteiner og gode tanniner i finish, en flott vin. Kan kanskje oppleves som ørlite kommersiell og avslipt i kantene, og det er godt med eik som riktignok er godt innpakket i frukt.

Chianti Classico Riserva i 2001, Vicchiomaggio
Nydelig frukt her, et lite snev av eik og karamell men fin friskhet og balanse. Veldig fremtredende preg av kirsebærsteiner, gjennomsiktig stil med fin friskhetog lengde. En vellykket kombinasjon av tradisjonell Chianti med fruktdrevet, moderne vinmaking.

Vigna Sorbo 2001, Fontodi
20% Cabernet Sauvignon her og det merkes på nesen med innslag av solbær og litt stall, ellers mørke skogsbær og jord, med ren og stilig frukt i nesen. I munnen frisk og velbalansert med ren frukt og god lengde. Litt lær. Moderne, delikat og god hvis du ikke er Sangiovepurist.

Flaccinello 2001, Fontodi
Fontodi blir mer og mer moderne og Flaccianello 1991 som utvikler seg positivt i flaske over 15 år tviler jeg på at vi får oppleve igjen. Røde skogsbær, busker og kratt, litt einer og snev av mint. Meget godt men atypisk. Søtlighet i frukten som ikke hører hjemme i Sangiovese. Men flotte tanniner og godt bitt i finish. Frisk krekling og god balanse. En svært deilig vin, men er i tvil om det er dette jeg vil ha i Sangiovese. Og laget for lang lagring tviler jeg på at den er. Isolert sett er dette likevel svært flott.

Fontalloro 2001, Felsina
Igjen vått seletøy med friske busker og kratt på nesen. Lett og velbalansert vin med kjølig frukt og fruktsteiner, delikat finish, klassisk vin som blir litt overkjørt av Flaccianellos lett brautende modernisme. Litt lett kanskje, men Felsina trenger alltid tid.

Le Pergole Torte 2001, Montevertine
Klokkeklar nese med ren, rød frukt. Svært lys. Også i munnen utrolig presis frukt som nesten gjør det umulig å analysere syrer og tanniner, vinen er så laserskarp at den nesten er vanskelig å beskrive. En utrolig godt integrert og velbalansert vin, uhyre flott.

Brunello di Montalcino 95  Riserva, Poderina
Nese som  mørk Valrhona sjokolade med kirsebærfyll, veldig merkbart. Lett sjokoladeanstrøk på smaken også, bra lengde men ørlite plump i stilen. Elegant i munnen med bra lengde, en fin vin. Forførende og opulent for de som liker det slik!

Brunello di Montalcino 97, Talenti
Skogsbunn, kirsebær og stall.Fine syrer og godt tanninbitt. God ekstraksjon og lengde i en fruktig stil som ikke er overekstrahert. God vin.

Brunello de Montalcino 95, Machioce
Nese med jord, einer og kratt. Litt uren og ufrisk over god underliggende struktur, lett eddikstikk og tørker litt i finish. Er den over toppen eller bare ikke helt frisk?

Brunello di Montalcino 97, Poggio Antico
Mineralsk og kjølig nese med sursøte bær. Flott lengde og balanse i munnen også med masse fruktsteiner på smaken. Frisk og velbalansert vin, kanskje ørlite knapp i finish, men blir bedre og bedre i glasset, bygger på seg med luft. Flott  vin

Brunello di Montalcino 99, Poggio Antico
Herlig, dyp nese med samme preg som 97eren over. Ren, presis frukt med mineraler og steinfukt, veldig lik 97eren men mer presis og lengre. Svært bra vin.

Brunello di Montalcino 99, Talenti
Mer røk og tobakk her, svært sensuell frukt, myk og rik, og med godt integrerte tanniner. Lang. Dette er mer fruktdrevet og ikke fullt så presist som Poggio Antico, men jeg oppfatter den likevel som klassisk Brunello og liker dette kanskje enda bedre. Strålende etter min mening.

Brunello di Montalcino Tenuta Nuova 99, Casanova de Neri
En anelse eik her, men meget tett duft med preg av moreller. Også særdeles kompakt fruktkjerne her men med balansen godt ivaretatt. Svært lang. Strålende vin med rik frukt som drikker godt nå.

Tilbake til toppen

Smakingen var bygd opp rundt en vertikal av Cepparello fra Isole e Olena i Classico-området, samt enkeltvinmarksvinen Bucherciale fra Selvapiana i Rufina.

Christopher Moestue var med på smakingen og hadde sjenerøst stilt en del av vinene til rådighet, resten var supplert fra klubbmedlemmers kjellere. En del av faktaopplysningene her er mine notater fra Christophers innledning, eventuelle feil tar jeg fullt og helt på min kappe!

Bucherciale er fra en vinmark på 7 ha med hovedsakelig gamle stokker fra 1968. Marken har god eksponering med kalk/leire og en del stein i jordsmonnet og er den bestmodnende av Selvapianas marker. Det høstes vanligvis i oktober, Sangiovese er en sentmodnende variant. Det vinifiseres i stål i 3-4 uker ved maks 30 grader, deretter 18 mnd fatlagring på grovt sett 1/3 ny eik. Ingen filtrering/klaring, og en årsproduksjon på 25.000 – 30.000 flasker.

Cepparello er basert på utvelgelse av druer fra gode marker i gode år.  Ganske høyliggende, 400 m, og de fleste markene er beplantet på 50-60 tallet som gradvis fornyes med høyere plantetetthet og bedre kloner. Det vinifiseres også her i stor grad i rustfritt stål, overpumping er det slutt med og det fermenters fra 2000 i åpne trekar med noe varmere og kortere maserasjon enn Selvapiana, typisk nå 18-21 dager, selv om det tidligere var noe lengre. Fatbruk omtrent som Selvapiana, men dog med et lite innslag amerikansk eik. Ingen filtrering/klaring her heller.

Cepparello 1988, Isole e Olena
Fullmoden og åpen. Perfekt moden, velbalansert, enda bra med frukt. Delikat, men fint bitt av steinfrukt med innslag av bjørnebær og krekling, noe mer rustikk enn senere årganger? Kjølig og elegant, og fortsatt stram i stilen.

Chianti Rufina Bucherciale Riserva 1988, Selvapiana
Oksydert, innslag av sopp. Synd. Se notater på denne andre steder på hjemmesiden, den er smakt flere ganger. 

Cepparello 1990, Isole e Olena
Svær og lett søtlig vin med innslag av eik. Har mistet frukt og litt innslag av ull, dette har tippet over, oksydering ganske tydelig.

Il Poggio 1990, Monsanto
Også en anelse oksydert (?) og noe kort. Søtlig, med innslag av svisker og paprika, med ett i overkant preg av treverk. Dårlig balanse, forfallet på Monsanto var vel begynt på dette tidspunktet om jeg har fortstått det rett, dette er ikke i nærheten av hva 85eren for eksempel var.

En dårlig start på smakingen!!!!

Selvapiana Chianti Rufina Bucherciale Riserva 1993
Kjølig årgang og en strålende vin med innslag av edelt treverk og sopp/skogsbunn, men enda en god del primærfrukt igjen. Fin syrlighet og god, velbalansert lengde. Se også notater på denne andre steder på hjemmesiden, den er smakt flere ganger.

Brunello de Montalcino 1993, Poggio de Sotto
Sursøt med god konsentrasjon men noe falmende frukt. Kortere enn foregående vin, en tidlig Poggio de Sotto på enda ganske unge vinstokker. Lett plommete og søtlig, men frukten tørker ut og denne er nok noe over middagshøyden. 

Chianti Rufina Bucherciale Riserva 1994, Selvapiana
En kjølig og problematisk årgang med våt høst. Men en god vin, fin, moden Sangiovese i en rustikk, lett jordlig stil med innslag av jordbunn. Helt på topp, men uten å stå i fare for å ramle sammen, nobelt treverk og kjølig frukt.

Cepparello 1995, Isole e Olena
Igjen en noe vanskelig årgang med ujevn modning. Men fin konsentrasjon i denne vinen, god frukt og fine syrer i en lett jordlig stil. Fruktsteiner i finish, god lengde og moden vin.

Chianti Classico Rancia 1995, Felsina
Rik og fast frukt. Svært syrlig, fortsatt med noe innslag av eik, også lette tobakkstoner med fine syrer og tanniner med begynnende modning i finish, harmonisk vin men fortsatt noe uferdig og kantete i stilen. Trenger noe mer tid.

Chianti Rufina Bucherciale Riserva 1995, Selvapiana
Svært elegant vin, kjølig frukt med innslag av kirsebærsteiner, men mangler litt av nerven og syrligheten til 96eren, også litt kortere enn denne. Steinete bærfrukter, på topp nå med fine, modne tanniner, bra vin.

Cepparello 1996. Isole e Olena
Lett soppreg og ganske myk i anslaget. Mye syrer, men de er godt pakket inn i frukt, ganske modne tanniner, muligens litt lett i konsentrasjonen, men syrlig og relativt stram. God vin.

Chianti Rufina Bucherciale Riserva 1996, Selvapiana
Ultraelegant vin, kjølig og lang. Syrlig med friske, rene kirsebær. Mineralsk med flott lengde, foretrekker nok denne fremfor Cepparello i denne årgangen!

Cepparello 1997, Isole e Olena
En årgang med frost om våren, lav avkastning og generelt rik, varm frukt. Som ung var denne lovlig varm i stilen med anslag av eik med kokos, se notat annet sted på siden. En veldig mørk og lett parfymert vin fortsatt, kjøttfull men en atypisk Sangiovese etter min vurdering. Strammere nå enn for 2-3 år siden, men fortsatt en noe plump Cepparello og ikke etter min smak.

Chianti Rufina Riserva 1997, Selvapiana
Dette er en blend av toppcruene til Selvapiana, avkastningen var så lav dette året at man besluttet å ikke vinifiere Bucherciale separat. Visstnok litt Cabernet og Merlot i denne. Rik frukt, igjen i en svært kjølig stil for årgangen (Rufinas høyde er nok bra i slike år), innledningsvis litt kålpreg som blåser av etter hvert. Elegant vin med fin balanse, kirsebærsteiner dominerer duften.

Cepparello 1998, Isole e Olena
Lysere enn Cepparello 99, og kjøligere i stilen også (99 var et år med varm høst). Nydelig og elegant nese, svært stram i munnen, tannisk og noe å tygge på. Veldig klassisk, mørke moreller, ren med floralt preg og mye mørke bær. Syrlig og klassisk med god balanse og utmerket lengde, men tanninene trenger noen år til.

Chianti Rufina Bucherciale Riserva 1998, Selvapiana
Mørkere i frukten, og stor, tett kirsebærfrukt i nesen, også innslag av eksotiske tresorter. Enda fast strukturen, en flott matvin som har svelgt unna eika veldig godt. Relativt rustikk stil, ganske tørr i finish, men den flotte frukten berger balansen.

Cepparello 1999, Isole e Olena
Kompakt og noe lukket nese. Meget kompakte, sursøte fruktkjerner i munnen. Svært syrlig med markerte fruktsteiner og urter i munnen. Elegant vin med relativt bløte tanniner som allerede fremstår som godt integrert. Drikker bra med stor lengde, selv om denne vinen er seriøst for ung enda.

Chianti Rufina Bucherciale Riserva 1999, Selvapiana
Noe åpnere enn Cepparello, og eika som var svært markert for ett par år siden begynner nå å bli godt integrert selv om den er merkbar enda. Mørke kirsebær med innslag av kjøtt og sopp, en ganske forskjellig vin fra Cepparello 99. Svær vin med mye tanniner som åpenbart fortsatt trenger mye tid.

Cepparello 2000, Isole e Olena
Flott vin med mørke skogsbær og jord, noe eik og ganske mineralsk og steinete. Rik frukt med innslag av svarte plommer, bra syre og lengde og ikke så plump som sist jeg smakte den. Mangler litt konsentrasjon og drikker også bra nå. Bra vin, men ingen stor Cepparelo.

Tilbake til toppen

Flight 1 - Soave

Soave Classico Superiore 2002 Ca Rugate
Nese med søte, trosiske sitrusfrukter med  mineralsk undertone. Men i overkant søtt kanskje både på nese og smak, selv om en ørliten fruktsteinaktig bitterhet i smaken berger balansen. Men etter min oppfatning fremstår vinen som i overkant viskøs og slapp.  

Soave Classico Superiore Monte Alto 2002 Ca Rugate
Noe tørrere og mer steinete i  stilen, aprikossteiner. Veldig ferskenaktig i smaken, men også med noe mer eik og ganske løs i strukturen. Tja.

Capitel Foscarino 02, Anselmi (100% Garganega)
Kommer fra vulkansk jordsmonn på toppen av åsen med samme navn. Ganske lavt utbyte og høy modning på druene. 80 prosent Garganega og 20 prosent Trebbiano. Sitrus med snev av oljefille på nesen. Rik frukt med snev av fersken i smaken, ned fin syrlig avslutning, selv om jeg gjerne skulle sette denne vinen også litt mer spenstig. Snev av syltet appelsinskall.

Capitel Croce 02, Anselmi
Laget av 100 prosent Garganega fra den sørvendte vinmarken med samme navn, noe mer kalkholdig jordsmonn. Rik frukt her og med fersken på nesen og snev av toffee, denne vinen har sett eik. Fruktsteiner i finish, mangler kanskje litt i midtsmaken men igjen med ganske bra snert i finish. Anselmi sine viner er mindre tropiske enn Ca Rugate sine, men likevel ganske modne druer her og. 2002 var en vanskelig årgang i Nord-Italia, og det merkes nok på disse vinene.

Flight 2 - Standard- og ripasso valpolicella fra Bussola

Valpolicella Classico 01, Bussola
Snev av mint og mineraler, bjørnebær. Gir ikke sp mye på nesen. Lett og kirsebæraktig, veldig syrlig men ikke med all verdens lengde. En grei Valpolicella som ikke utmerker seg spesielt.

Valpolicella Classico 03, Bussola
Korket og/eller maderisert.

Valpolicella Classico Superiore 99, Bussola
Dette er fra den mer påkostede TB-serien av viner. Snev av rødsprit og kirsebærkjerner på nesen. Også særdeles kirsebær i munnen, tørr og fin med fast grep i munnen og flott lengde. Mye tørrstoffer her, en flott vin.

Valpolicella Cassicol. Superiore 00, Bussola
Enda mer uttalt rødsprit her, og lukter også søtere. Løsere i strukturen, fine syrer, men mangler lengden til 99eren, lett skuffende dette etter 99 og den likeledes svært gode 98eren av samme vin

Flight 3 - Valpolicella Superiore Dal Forno

Valpolicella Superiore 96, Dal Forno
Svart vin med intens og dyp nese, blekk, eik og sorte bær (heggebær?). Meget konsentrert og nesten blekkaktig på smaken også. Tørr, nesten Madiranaktig (Tannat) i stilen, men noe søtere, med pizza urter. Ung, med enormt mye tørrstoffer, imponerende vin. Men vet ikke helt, mangler litt nerve? Og lite som minner om Valpolicella her.

Valpolicella Superiore 99, Dal Forno
Noe fruktigere denne, men ellers ganske lik i stil. Ikke fullt så svart, fruktigere og en anelse søtere. Stram og tørr denne og, men mer kirsebær og bitre bærsteiner her, med innslag av vaniljesukker og lakris med luft, heftig eikebruk her.

Flight 4 - Valpolicella Superiore Quintarelli

Valpolicella Classico Superiore 89, Quintarelli
Alle Quintarellivinene er vesentlig lysere og lavere i alkohol enn dal Forno sine. Denne er kanskje litt sliten i frukten men med deilige innslag av kirsebærsteiner og tørkete dadler. Ren og klar vin med nydelige balanse og flott lengde. Ørlite søtlig frukt med innslag av rødsprit, reduktiv stil som i alle Quintarellivinene. Nok ørlite over toppen.

Valpolicella Classico Superiore 93, Quintarelli
Litt vanilje på nesen, overbevisende lengde. Litt eik og noe kjernebitterhet, ørlite snev av brent frukt på smaken, igjen litt oksydert. Nydelig vin.

Valpolicella Classico Superiore 94, Quintarelli
Snev av plommer både i nese og smak. Løsere i strukturen enn 93. Fin lengde, men jeg er ikke helt overbevist over denne.

Valpolicella Classico Superiore 96, Quintarelli
Vanilje og steinfrukter, tydelige sursøte kirsebær. Kortest av vinene i flighten, denne overbeviser heller ikke helt. Men det sursøte, lett oksydative preget til alle disse vinene er helt nydelig.

Flight 5 - Amarone

Amarone Campolongo di Torbe 97, Masi
Ørlite vanilje på nesen, og masse røde hagebær. Flott syre og lengde i smaken, som å tygge kirsebærsteiner. Sursøt, med snev av lær, tett kjerne i vinen og fin struktur. Lang.

Capitel Monte Olmi Amarone 99, Tedeschi
Denne lukter litt fjøs. Men fin smak av fruktkjerner i munnen med delikat bitterhet i avslutningen. Men vinen virker å ikke være helt i form, vinen virker ubalansert og dette kan ikke være korrekt?

Amarone 90, Allegrini
I dette selskapet blir dette en litt beskjeden lettvekter. God vin for så vidt, men anonym nok til at jeg ikke tok særlige notater.

Amarone 85, Quintarelli
Rik og kompleks nese, søte kirsebær med tørket frukt og krydder og oksyderte undertoner. Utrolig lang og en strålende balanse mellom sødme og bitterhet. Alt er rett i denne vinen.

Tilbake til toppen

Colline Novaresi Nebbiolo 2000, Dessilani
Myk frukt med fint grep i munnhulen, tørr og fast. Smak med preg av syltede frukter og kirsebær. Veldig tiltalende fruktstruktur. God vin til prisen-

Agamium Colline Novaresi 2002, Cantalupo
Lys vin. Nydelig nese med snev av skogbunn. Litt bitter smak, ørlite hul midtsmak (ikke overraskende årgangen tatt i betraktning).  Dårlig konsentrasjon og ikke all verdens til vin.

Caramino 2000, Dessilani
Dyp rubin vin med floral nese med snev av trøfler, tydelig understøttet av eik. Fin balanse i denne vinen, deilig frukt med mykt anslag i munnen og fint grep baketter i smakskurven. Flotte kirsebærkjerner på smak med bra lengde, flott matvin men kunne kanskje vært litt mer moderat på eikebruken.

Nebbiolo Langhe 2002, Produttori
Fabelaktig nese med sopp og trøler. Fin lengde med gode syrer i avslutning, ganske rik i munnen med bra balanse og frisk avslutning. En riktig bra vin i en vanskelig årgang.

Nebbiolo Langhe 2001, Fontanabianca
Dette er likevel mørkere og mer seriøst med tyngre frukt og mer substans (en flott årgang i Piemonte). Trøfler og florale overtoner her men også innslag av mørke frukter og god substans. Tørr og snerpende, prima matvin, innslag av tjære. Veldig bra og et strålende kjøp til prisen.

Barbaresco 99, Pelissero
Fin og fokusert nese med søte kirsebær og underliggende eik. Rik frukt med brukbare syrer, veldig tørr struktur men godt innpakket i søtlig frukt. Mye eik og sent høstede – i hvert fall godt modne - druer, eiketørrheten skjemmer noe etter min vurdering. Ikke helt min greie. Men en fin vin hvis dette er din greie – eller hvis den går det av seg med noe lagring. Men ville ikke satset sparepengene på det.

Barbaresco 98, Produttori
Mer utviklet nese med snev av trøfler, mer elegant stil. Syrlig med preg av kirsebærsteiner med fin og helhetlig smakskurve og ganske røffe men godt integrerte tanniner. Drikker flott nå og noen år fremover. Mye cru-druer i denne da Produttori ikke produserte Cruene sine i 98.

Barbaresco Sori Burdin 98, Fontanabianca
En kanonvin. Svært mørke frukter på nesen, søtlig men likevel frisk. Og en fabelaktig rik smak med fin frukt som følger på hele veien, særdeles lang. Dette kombineres med en herlig tørr struktur pga en utsøkt balanse.

Barbaresco Sori Burdin 99, Fontanabianca
Snerper mer enn 98, frukten er mindre søtlig, men vinen er også noe løsere i midtsmaken, sitter med en følelse av at dette trenger noe mer tid for å gå seg til, selv om vinen ikke virker å ha den samme overbevisende konsentrasjonen som 98.  Kanskje likevel en mer typeriktig nese med snev av trøfler. Syrligere og ikke så overbevisende strukturert som 98, men likevel en flott vin.  Alt i alt tre meget bra viner fra Fontanabianca, som virkelig overbeviste på denne smakingen.

Barbaresco Montestefano 96, Produttori
Vanligvis en av de Cruene til Produttori som trenger mest tid og som fremstår som mest ”krevende”. Forsiktig nese av kirsebærsteiner og skogbunn/sopp. Elegant og mineralsk/steinete. Særdeles syrlig og tørr, lang ettersmak, trenger enda tid, fortsatt ganske primær i frukten.   

Barbaresco Montestefano 97, Produttori
Mer pågående frukt her, ganske sødmefylt nese. Ganske drikkeklar, lett søtlig frukt i smaken, med veldig godt grep i finishen. Kirsebærsteiner her og, steinete og flott, ganske stor stil, drikker flott nå. Lang.

Barbaresco Montestefano 99, Produttori
Flott floral nese med underlag av trøffel og mineraler. Syrlig og velbalansert smak, veldig primær og med flott lengde, noe kortere enn 97 dog. Dette vil legge på seg med tid.

Barbaresco Ovello 96, Produttori
Vidunderlig vin. Rik, dyp nese, svært floral med mørke, søtlige moreller, herlig velbalansert smak med flott lengde og harmonisk finish. Den kanskje mest ”feminine” av Produttoris Crus.

Barbaresco Ovello 97, Produttori
Relativt søtlig, enkel og ikke veldig lang med smak av noe brent. Har ikke struktur til å takle sødmen. Mener å ha lest ett eller annet sted at Produttori hadde problemer med noen av druepartiene i Ovello i 97 – husker ikke kilden, men uansett; dette er relativt svakt.

Barbaresco Rio Sordo 96, Produttori
God nese med litt sopp og røde bær. Ikke fullt så moden som Ovello 96, heller ikke så floral, men smak av deilige røde bær, med fin lengde og god balanse. Fin fasthet i finishen. En deilig vin.

Barbaresco Rio Sordo 97, Produttori
Litt modning på fargen her, noe kortere og søtere enn 96, men fin frukt i finish og en bra vin om ikke på nivå med 96.

Barbaresco Moccagatta 95, Produttori
Modent. Oser sopp og trøfler med innslag av spillolje, nesten som en moden hvit Graves. God balanse, men mangler trøkket i 96erne over. Tanninene er godt temmet og pakket inn. Markert smak av blåbær. Delig, men kunne godt vært litt lengre i ettersmaken. Men en god vin.

Tilbake til toppen

Regionen har fra 1995 til 1999 vært velsignet med gode årganger. Spesielt 1997 har vært tiljublet i amerikansk vinpresse som ”vintage of the century”. Etter undertegnedes mening er det her i en viss grad mange amerikaneres tradisjonelle preferanser som slår igjennom, og jeg mener det er mye som tyder på at 1999 er den virkelig store årgangen fra denne perioden, med ganske stramme viner, med strålende syrestruktur, ganske kjølig frukt (men høy fruktintensitet) og høy typisitet og terroirtransparens. Godt lagringspotensiale er det også i mange disse vinene. Mange av de enklere Chiantiene fra denne årgangen er nå ute av listene, men det er fortsatt et godt utvalg av Riservaer og spesialcuveer ute og går, flere av de vinene vi skal smakte stammet fra polets septemberslipp.

Flight 1

Fattoria de Felsina Chianti Classico
Fin , dyp nese med preg av jord, lær og mørke bær.Flotte syrer i finsihen med fin balanse mot frukt og tanniner.Elegant og velbalansert. Flott standardchianti i en sursøt stil.

Castello Querceto Chianti Classico Riserva
Lettere både i nese og smak til tross for at det er en Riserva. Ikke voldsomt konsentrert og tørrer litt ut. Bitter finish, styr unna. En gedigen skuffelse.

Flight 2

Castello Vicchiomaggio Chianti Classico Petri Riserva
Fin og velbalansert vin. Deilig sursøt nese med beskjeden eikebruk. Fine syrer og kjølig kjernefrukt i en lang, fruktdrevet finish. Fin steinfrukt. Flott struktur.

Castello di Verrazano Chianti Classico Riserva
Dypere og mindre umiddelbar nese, trenger tid. Veldig kirsebær og mineralitet i frukten. Steinete i finish med ørlite bittertouch. Fin lengde og flott balanse i en lett jordlig stil. Deilig og forførende vin.

Villa Cafaggio Chianti Classico Riserva
Søtlig nese med snev av eik. Svær og syrlig i munnen men jeg er ikke overbevist av balansen i denne vinen. Henger ikke helt i hop i finish og mangler nerve. Søtlig eik, nei jeg er fortsatt ingen Cafaggio fan. 

Selvapiana Chianti Rufina Bucherciale
Konsentrert vin med heftig dose eik som vil gå seg inn i vinen om 5-6 år. Strålende munnfølelse, fokusert og fyldig, fint attakk og storslått syredrevet finish. Kjerner og sursøte kirsebær i en litt rustikk stil.

Flight 3

Villa Cafaggio San Martino
Et godt sprang opp fra Riservaen, men noe litt daft i syrene her og. Men g\bra lengde, og i en litt søtlig stil her og. Fin, lang og velbalansert frukt med sursøtt preg, men vel søt etter min smak, noe trang i skjæret enda. En fin vin, selv om jeg personlig liker den litt mer jordlige stilen..

Castello di Brolio Chianti Classic, Ricasoli
Lett vin med delikat sursøt smak, men som mangler litt konsentrasjon og lengde. Noe bitter i finish pga at frukten ikke følger helt opp. Sursøt i en litt søtlig retning, moderne stil. Ganske umiddelbar og lett mineralsk, men mangler litt intensitet.

Fonterutoli Chianti Classico Riserva
Veldig bra og intens, dyp nese, uhyre tiltalende frukt med kjølige, søte kirsebær, fruktsteiner og en touch av mandler. Finishen er strålende med frukt hele veien.

Flight 4

Vino Nobile de Montepulciano Asinone, Poliziano
Mye eik her. Tøff og tilknappet i stilen, fruktdrevet vin, med tydelig eik i nesen. Men strålende frukt og eiketanniner i finish. Litt tørr, og er ikke 100% sikker på om denne flaska er helt bra, snev av kork? Men uansett vil den trenge tid for å integrere eika.

Vino Nobile de Montepulciano Vigno del Nocio, Podere Boscarelli
Nydelig vin. Umiddelbar nese med plommete frukt, mineraler og lær. Strålende sursøt munnfølelse med modne, lange tanniner. Flott balanse mellom sødme og tørrhet, tradisjonell stil.

Flight 5

Vermiglio, Costi Constanti
Innledningsvis litt lukket nese, med innslag av plommete frukt og jordlige undertoner. Brunelloaktig med innslag av tobakk. Litt urter på smak, nydelig balanse, konsentrert, med fin avbalansert sødme med tobakk og bark. Ganske utviklet i stilen, innsmigrende vin utsøkt balanse. Klassisk.

Vigorello, Agr San Felice
Litt støvete og stram i stilen, med snev av stall og veldig nmørke bær (bjørnebær?). Sinnsykt tannisk og svart. Fatbruk godt integrert, men denne krever tid.  En flott Bordeaux-klone. En del eik som den tåler bra. Kanskje noe tørr i finish – vil det bli problemer med å lagre dette så lenge som det trenger? 

Flaccianello della Pieve, Fontodi
Veldig mørk nese med krekling og hyllebær. Kompleks nese, med flott munnfølelse, og strålende lengde og balanse. Harmonisk og ganske drikkeklar vin, med deileig frukt, men kanskje litt snill stil, kunne ønske meg litt mer intensitet a la Ceparello. Veldig bra, og ikke nødvendig å lagre på

Til slutt en vertikal av min referansevin for området – en vertikal som dessverre ble litt amputert ved at 99-eren var korket! Den er imidertid smakt før og smaksnotatet lagt inn her.

Flight 6

Cepparello 98, Isole e Olena
Klokkeklar nese, røde bær, mineraler og diskret eik. Kompleks nese med innslag av lær og meget intens frukt i munnen. Intens og lang finish. I en noe skranglete årgang slår denne knock-out på de fleste fra den langt bedre 99-årgangen.

Ceparello 99, Isole e Olena
Korket. Her følger notat fra 17.10.02. Smakingens suverene ener. Fabelaktig sursøt duft med undertoner av eukalyptus, rent, rikt og velbalansert. Smaken følger på med en utrolig konsentrert og steinete kirsebærfrukt med en fabelaktig, velbalansert og lang avslutning. Litt Montille i stilen for de som har burgunderreferanser. Den beste Cepparello jeg har smakt, og en av de beste Toscanere også.

Ceparello 00, Isole e Olena
Mer merkbar eik her. Røde bær og mineraler, men ikke heklt den samme syra som for eksempel 98. Utrolig intens frukt, men ørlite snill i syrene for en Ceparello. Fine tanniner, denne vinen trenger å gå av seg hvalpefettet. Igjen får jeg burgunderassosiasjoner, en utrolig intensitet i en forførende innpakning, Toscanas Musigny?

Tilbake til toppen

Vårens Toscanasmaking ga mersmak, og med sikte på all den gode Chiantien i listene, alle de gode årgangene samt de dårlige utsiktene for 2002 gjorde klubben et heroisk forsøk på å oppdatere seg ytterligere, i hovedsak med viner som er (var) å få i listene pr oktober. Godt oppmøte signaliserte sterk interesse for temaet. Her er noen korte notater på vinene, yterligere stoff finnes i referater fra tidligere Toscana-smakinger.

Chianti Classic Fonterutoli 2000
Nydelig nese, mørk, lett jordlig. Syrlig med kjernefrukt og god lengde, sursøte kirsebær, rik med fin struktur. Fast finish med god balanse. Ørlite sødmefyllt frukt med en god dose eik, fruktdrevet stil med et snev av mint.

Chianti Rufina Selvapiana 2000
Lysere i fargen, kjøligere stil med rips og kirsebær, med markant kirsebærsyrlighet i finish. Fin lengde med frisk avslutning. Typeriktig og deilig vin.

Chianti Classic Felsina 99
Svært animalsk duft med lett mineralske undertoner på smak. Litt kantete i stilen med moderat lengde. Veldig trøkk i frukten, sursøt stil men med animalske undertoner. Litt mager i finish etter min mening.

Chianti Classic Cafaggio 99
Kork. Normalt en fin Chianti.

Vina Nobile 99, Avigonesi
Gir utrolig lite i nesen innledningsvis, men vinner seg veldig etter hvert. Voldsom fruktkonsentrasjon i inngangen, søtlig og lett plommete frukt. Flott lengde. Ren, med flott trøkk og igjen en lett mineralsk finish. Overbevisende vin.

Chianti Classico Antinori Riserva 99
Beskjeden i konsentrasjonen, mye syrer og middels lengde. Faller gjennom i dette selskap (dette er en rimelig riserva).

Cepparello 99, Isole e Olena
Smakingens suverene ener. Fabelaktig sursøt duft med undertoner av eukalyptus, rent, rikt og velbalansert. Smaken følger på med en utrolig konsentrert og steinete kirsebærfrukt med en fabelaktig, velbalansert og lang avslutning. Litt Montille i stilen for de som har burgunderreferanser. Den beste Cepparello jeg har smakt, og en av de beste Toscanere også.

Chianti Classico Fonterutoli Riserva 99
Mørk vin. Mer fruktdrevet enn Cepparello. Flott, men mindre kompleks også. Veldig fin steinbitterhet i avslutning, søtlig og fruktdrevet i en mer internasjonal stil. Vel eiket, deilig vin men mangler litt personlighet. Deilige syrer og fine tanniner. Skjønner at mange er begeistret for dette, men den voldsomme fruktfokuseringen gjør vinen litt vel enkel og anonym til tross for at den imponerer på andre områder.

Chianti Rufina Bucherciale 99, Selvapiana
Mer minimalistisk enn de to foregående. Rik frukt og gode tanniner, flott konsentrasjon og syrer, men noe lukket. Veldig sursøt frukt med ørlite sødme (atypisk) og snev av eik. Lever kanskje ikke helt opp til de forventningene som er skapt gjennom anmeldelser andre steder, vinen er fra det andre partiet som kom til landet, kanskje det kan ha noe å si. Bra vin, men Ceparello er verdt en ekstra hundrelapp slik disse to vinene fremstår akkurat i kveld.

Chianti Classico Rampolla 98
Noe eik på nesen, middels konsentrasjon og noe uren. Noe ubalansert finish og for lite frukt. Glem det.

Vino Nobile 98, Poliziano?
Klokkeklar frukt pent understøttet av eik. Flotte syrer. Ørlite varme i frukten, lett plommete, med noe mindre uttalt kirsebærpreg enn de fleste andre. Lukter deilig, men ganske massive syrer og tanniner i forhold til frukten, så et lite minus for balansen i denne. Ikke så sensuell som Avignonesi.        

Chianti Classico Rancia 98, Felsina
Rik vin, lett tobakkspreg og igjen noe animalsk i nesen. God tørrhet og struktur i smaken med bra lengde og fin frukt i finish. Diskret eik. Men lett amaronepreget frukt. Bra vin, men lar meg ikke helt begeistre. Til tross for frukten tørker den mer ut i finish enn jeg liker.

Chianti Classico Villa Cafaggio Riserva 98
Ren og tett kirsebærfrukt med stein- og kjernepreg. Men kraftig eikebruk og ubalanserte eiketanniner, og litt tørr og fruktløs i finish. Kult eller ikke, Cafaggio skuffer litt for ofte selv om de har hatt fulltreffere.

 Som helhet var det ting i finish på alle disse fire 98-erne som ikke overbeviste meg, noe som overrasker med de strålende 98-erne fra Ama og Volpaia på vårens Toscanasmaking i friskt minne.

Chianti Classico Rancia 97, Felsina
Nydelig nese med innslag av tobakkspung. Deilig fløyelsmyk inngang i munnen med ren kirsebærfrukt med søtlige fruktkjerner og ørlite kandisert preg. Deilige syrer og fin lengde. Fin balanse med snev av mandler og marsipan. Årgangens tendens til litt monotone viner er kanskje litt merkbart.

Chianti Classico Prima Riserva 97, Vichiomaggio
Stor og søtlig nese. Tett, fin frukt, igjen med overbevisende lengde. Litt syltetøy på nesen, men frisk og fin på smaken med bra syrer. Litt ung på eika med ørlite brent preg – men bra syrer sørger for bra balanse i vinen. Kan styre meg for stilen.

Il Picchio 95, Querceto
Querceto lager diskrete og elegante viner, i hvert fall ut fra erfaringer fra tidligere smakinger, og det hadde vært interessant å se hva de hadde levert i årgang med tendens til massive viner som i 97. Det er 97 som står i polets lister, men det var denne vi fikk. Snev av dyrepels. Åpner seg i glasset. En lett og elegant stil, klassisk og velbalansert med en kompleksitet som viser seg med tid i glasset. Delikat og lett, merkbar stilforskjell fra mange av de øvrige. Klassisk, jeg har sans for dette.

Som overraskelsesvin ble servert Machiavelli Ser Niccolo 86, en VdT med Cabernet Sauvignon. Ørlite Amarone/rødsprit preg med tobakk i smaken. Litt  løs og lett i finish, men fin frukt og enda noen primære fruktaromaer igjen. Har holdt skikkelig bra denne. Noe tretørrhet og grønn  paprika i smaken. Drikker bra, morsomt.

Tilbake til toppen